*
3 september 2017
Marianne Haslev Skånland:
Bravo for en retoriker som karakteriserer det å nekte å gå inn i enkeltsaker
I sammenheng med den pågående valgkampen hadde nrk tv den 30.8. og 3.9.2017 et program, med muntert tilsnitt, om hvordan polikere ordlegger seg:
Detektor
nrk tv, 20 august og 3 september 2017
Programmet ligger på video på nettet, og opplyses der å være "alltid tilgjengelig" i hele "verden", så det skulle bare være å klikke seg inn.
I avdeling 7 kalt "Retorikk", fra ca 23:45, har programmet en liten oversikt kalt
"Politikernes tips og triks
for å komme seg unna vanskelige spørsmål
uten at publikum merker det" – med festlige eksempler og med virkelig gode karakteristikker fra en vaskeekte retoriker, Ratna Elisabet Kamsvåg, som kikker dem i kortene. Her finner vi blant annet:
Ratna (24:19):
"Det er noen sånne klassikere som går igjen. Det ene er: Jeg kan ikke kommentere på enkeltsaker."
og hun fortsetter (24:26):
"Det er jo egentlig en ansvarsfraskrivelse, eller ihvertfall en ansvarspulverisering."
Hoho! Så klart kan det sies!
Når det gjelder barnevern, er denne avvisningsteknikken som politikere og andre bruker, kanskje mer av et overgrep enn mye annet, ett som gjør at folk sjelden får sakene sine ordentlig lagt frem i offentlige media. For i barnevernssaker er konvensjonelle, norske media politisk korrekte som noen. Det er nærmest en sensasjon at Ratna Elisabet Kamsvåg får lov å sette ballen i mål i et nrk-program, men det ville hun kanskje ikke fått anledning til hvis programmet rettet seg spesielt mot barnevern?
Slik avvisning av å snakke åpent når de som er ofrene vil ha saken frem, er et maktovergrep, og angående barnevern brukes det på alle nivåer, av omtrent alle mann. Øyensynlig har politikere latt seg innbille at de ikke kan uttale seg, av hensyn til "barnets beste" – enda en gang uten at det presenteres noen som helst dokumentasjon av at det skulle være til barns beste at barnevernets handlinger ikke bare mot deres familie men også mot dem ties i hjel.
Barnevernsofre og deres hjelpere har i mange år skrevet om den skadelige vegringen hos politikere og myndigheter mot å se enkeltsakene i øynene. Noen få, litt tilfeldige eksempler (den siste lenker videre til flere artikler):
Rune Nilsson:
Åpen e-mail til barneombud Trond Waage
BarnasRett, udatert men ca 2000-2002?
Sonja Holterman:
Enkeltsakenes kjerne
Dagbladet, 14 juni 2006
Her rettes skytset mot den politiske venstresiden, men forholdene er langt fra blitt bedre under regjeringen Solberg, og har heller ikke vært bedre under tidligere borgerlig styre.
Marianne Haslev Skånland:
Ytringsfrihet i barnevernssaker
MHS' hjemmeside, 16 april 2016
– : Ytringsfrihet om barnevern – en liten repetisjon
MHS' hjemmeside, 11 januar 2015
Konfidensialiteten som omgir fylkesnevnds- og domstolsbehandling av barnevernssaker er et aspekt av nøyaktig samme problem som medias unngåelser. Det blir en vaghet som ikke gjør inntrykk på befolkningen når konkrete detaljer ikke blir nøye fremsatt og belyst. De ansvarlige, som avslår å "gå inn i" enkeltsakene, får da lov å seile videre med godtfolks tiltro til at det "sikkert er noe alvorlig vi ikke får vite noe om".
I Strasbourg-saken om Adele Johansens datter prøvet forøvrig den norske regjeringsadvokaten å få Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol til å prosedere saken for lukkede dører! Norske myndigheter ønsket altså at Norges krenkelse av menneskerettighetene skulle være hemmelig.
Man gjør kanskje lurt i å tenke på et gammelt ordtak:
"Den som vil hemmeligholde en kontroversiell sak, er oftest den som har mest å tape på at sannheten kommer frem."
*