*
25 juni 2017
Marianne Haslev Skånland:
Barnevoldsutvalget vil ha mere overvåking og ytterligere utkobling av foreldre,
og tror det skal hjelpe mot overgrep mot barn
Utvalg foreslår meldeplikt for barneovergripere
vg, 22 juni 2017
"– Vi mener det bør utredes om de dømte barneovergriperne bør følges opp etter soning, for eksempel med meldeplikt om hvor de flytter, slik at politiet kan varsle nye kjærester med barn om hva vedkommende er dømt for, sier leder i Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, til Aftenposten."
*
Det er riktig at barn i høyest mulig grad trenger beskyttelse mot vold. Spørsmålet er om det kan lykkes på den måten utvalget – og den norske stat – tror. Spørsmålet er videre om de midler man vil bruke, bringer vesentlige ulemper og farer med seg. Når en viktig del av tiltakene som lanseres, betyr at barnevernet skal undersøke meldinger og vurdere videre saksgang og bevis, er det liten sikkerhet for at driften vil gå i bedre retning enn den er i idag.
Uansett hva man måtte tro om slik meldeplikt som utvalget vil ha utredet og hvordan den kan tenkes å bli i praksis, er det ytterst alvorlig at utvalget, med Ann-Kristin Olsen i spissen, ikke viser tegn til å ha hørt om de mange falske sakene på 80- og 90-tallet, hvor foreldre ikke hadde utøvet vold eller begått overgrep, men hvor barn enten ble presset til å lyve om at de hadde det, eller det sogar ble påstått av "fagkyndige eksperter" at barna hadde sagt det, men hvor det slett ikke var tilfellet.
Barnevernet forledet barn til å snakke usant, november 2016
Turid Kavli, manipulerer barn til å beskrive overgrep!, republisert på youtube 2014
Kavli fikk senere Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med terapi:
Turid Kavli, Kongens fortjenestemedalje, mai 2014. Men det mest alvorlige ligger i at hun slett ikke er noe særsyn.
Sex- og overgrepshysteriet når en topp igjen, juni 2016
Viktig bok:
Stephen J. Ceci & Maggie Bruck:
Jeopardy in the Courtroom. A Scientific Analysis of Children's Testimony, 1995 ("Fare/Risiko i rettssalen. En vitenskapelig analyse av barns vitneprov").
Om pensjonert Trygve Lange-Nielsens innsats med å få falske saker gjenopptatt:
Trygve Lange-Nielsen, sist revidert september 2016
Bra dansk dokumentar: "Farlige forklaringer", 2008
Vas om incest, oktober 2004
Resultatet av hysteri-forestillingene om "sexovergrep over alt" ble, både i Norge og i andre land, mange mange mennesker uskyldig i fengsel, barna fratatt foreldrene, familiene ødelagt.
Men barnevoldsutvalget nå vil ha foreldre ytterligere vekk fra barns liv:
"Utvalget ønsker også å endre reglene for journalinnsyn slik at foreldrene – i saker der de kan mistenkes for vold, overgrep eller omsorgssvikt – ikke har rett til å vite hva barnet sier til fagfolk i Barne – og ungdomspsykiatrien (BUP)."
I hvilke saker kan det i dagens klima ikke "mistenkes" vold, overgrep eller omsorgssvikt? Alt mulig som ikke er perfekt i barnefaglige øyne defineres som foreldrenes omsorgssvikt, og all mistanke antas å være velbegrunnet.
"Olsen synes det er forstemmende at barna selv i så liten grad ble snakket med i sakene de gransket.
– Det gjaldt både barnevern og tilsynsmyndigheter. Og når de hadde samtaler med barna, ble det ofte gjort på en uegnet måte – for eksempel med foreldrene sittende i et rom ved siden av, sier hun."
Skremmende naïvitet hos tidligere politimester Olsen om at offentlige avhørere og andre offentlige aktører ikke utgjør et press på barn som er i deres makt for avhør eller annet:
5-åring skal ha blitt avhørt til klokka 23, november 2016
"I de fleste av sakene utvalget har gjennomgått, har det offentlige hatt nok av indikasjoner på at noe var galt. Tjenestene burde derfor ha grepet inn tidligere. I mange saker har unnlatelsessyndene vært grove. Åpenbare tegn på at barna led overlast, har vært oversett."
Hva slags åpenbare tegn?
Hva med alle de øvrige falske sakene i den forrige bølgen, saker hvor barn enten sa nei, foreldrene hadde ikke gjort noe, eller for de var for små til å spørres? I denne her ble moren dømt på basis av rene medisinsk og psykologisk inkompetente påstander om at hun skulle ha misbrukt babyen seksuelt:
Stemplet som sex-forbryter i 12 år
Glåmdalen, 9 juli 2003
Man kan selv tenke seg hva livet ville blitt for Gunn Hege og Paavo hvis de skulle vært hindret i å flytte til Finland sammen da Gunn Hege var gravid med et nytt barn. Paavo sier: " – Vi har hatt det helt jævlig". Flotte folk, som da oppreisningen endelig kom, tok opp kampen mot uforstand og feighet under fullt navn og viser sine ansikter. Det fortjener de ikke bare respekt for, men også takk, på vegne av alle dem som er blitt utsatt for samme slags heksejakt.
Hvor lett og lettvint vårt lands "barnefaglige eksperter" fra helsesektor og sosialfag, og vårt juridiske apparat, hopper på antagelser om incest eller vold, er også saken Atle Hage et eksempel på. Og igjen: Saken og aktørene er ikke enestående avvikere fra det som er ganske gjengs.
Her var det Atle Hages barn som tok saken opp da de var blitt voksne, etter farens tragiske selvmord. "Hages datter fikk ifølge Aftenposten alvorlige psykiske problemer etter farens selvmord. Hages sønn sier han som barn ikke visste at det foregikk en rettssak, og at han kunne ha forklart de sakkyndige at «ingenting galt hadde skjedd»"
Ville sønnen blitt hørt? Neppe. Når det nåværende Barnevoldsutvalget fremhever at de offentlige aktørene må høre på barna, er det slett ikke nytt. Det er heller ikke nytt at barn ofte blir hørt på i sånne saker, men hvilke barn? De som blir hørt, er de som beskylder foreldrene for overgrep og annet. De barn som sier at foreldrene ikke har gjort noe galt mot dem, er blitt ignorert eller har fått munnkurv hvis overhode mulig, og man later som om deres utsagn er symptom på at de er "in denial" – i en benektingsfase. Dette tas igjen for å være et "tegn" på at foreldrene ER skyldige! Slik var det for 30 år siden, og slik er det fortsatt.
Barnevoldsutvalgets oppfordring om å høre på barna ville i sterkere grad stått til troende hvis de hadde vektlagt faren for at barn uttaler seg uriktig, istedenfor implisitt å mene nærmest at de psykologer, politifolk eller andre som avhører barn i overgrepssaker, er gode bedømmere av dette. Det å ta barns utsagn for sannhet og bevis uansett, det er å gi barn et ansvar for egen og foreldrenes skjebne som barn overhode ikke skal bære. I gamle dager ble barn IKKE ført som vitner i rettssaker, nettopp fordi man ikke kan gjøre dem ansvarlige for hva de sier. Den eneste som jeg har lagt merke til har uttalt noe treffende om denne typen tragedie i barnevernssaker, er Inger Elisabeth Baunedal: "Eg har merka meg frå saka med søstera mi og familien noko som går igjen også i mange andre saker: barn får ikkje vere barn med alt dei seier, både fakta og fiksjon. Dei vert gjort ansvarleg for feile utsegn som ikkje vert retta oppi, og dermed får det katastrofale følgjer."
(Barnevernet "utgått på dato"?)
*
Ann-Kristin Olsen uttalte seg i Dagsnytt 18. (Innslaget går fra ca 0:55 til 16:15).
Dagsnytt 18 torsdag 22 juni – innslag om Barnevoldsutvalget
Her slår man fast at barnevernet har for lite kompetanse og samarbeider for dårlig til å avdekke mishandling av barn.
Helt riktig! Men grunnen er nok i hovedsak en annen enn programleder Ole Torp, utvalgsleder Ann-Kristin Olsen, leder av Fellesorganisasjonen Mimmi Kvisvik, og barne-statsråd Solveig Horne tror, som er taushetsplikt, sektorinndeling av oppgaver, mangel på tid, mangel på ressurser (penger), manglende forståelse av samarbeid i kommunene, osv osv. Den er nok heller i hovedsak at barnevernet er opptatt av andre saker, hvor man på den helt urealistiske måten de har lært, studerer "tegn", "tilknytning", "blikkontakt", og fabler om at barn trenger å omplantes hos mere tilfredsstillende "omsorgsfigurer" enn foreldrene.
Olsen er naïv også når det gjelder hva bekymringer til barnevernet om "mistanke" fører til i virkeligheten. "Vi må få slutt på at det er angiveri hvis man melder til barnevernet."
Advokat Brynjar Meling blir intervjuet i programmet, og har en del fornuftige motforestillinger. Blant annet mener han at den meldeplikten man har i dag, som overstyrer taushetsplikt, er tilstrekkelig. Da Torp spør hvordan det stiller seg i praksis, svarer Meling: "I praksis så er jeg redd for at vi har for mange bekymringsmeldinger istedenfor for få bekymringsmeldinger. For det er ikke slik at det alltid er til barnets beste å bli tatt under offentlig omsorg. Bekymringsmeldinger blir ikke alltid godt nok forvaltet, og det blir truffet avgjørelser hvor barn blir flyttet ut av hjemmet på uriktig grunnlag, fordi at man har meldt fra for tidlig."
Olsen og Horne går imot dette. De foreslår at skoler og barnehager skal få en plikt til å samarbeide med barnevernet.
*
Også her:
Utvalg foreslår meldeplikt for barneovergripere
abc nyheter – NTB, 22 juni 2017
Barnevoldsutvalget: Vil ha meldeplikt for barneovergripere og nye pålegg til barnevernet
Aftenposten, 22 juni 2017
Her er det uttalelser fra advokat Cecilia Dinardi, som har vært med i utvalget:
"Hun mener problemet ikke er at det stilles for høye krav til å sende bekymringsmelding i dag, men at offentlige tjenestepersoner kan ha en feil eller mangelfull forståelse av gjeldende regler."
Heller ikke hun ser altså noen grunn til å tvile på barnevernets effektivitet i å beskytte barn, hvis de tilføres opplysninger.
Mener barnevernet mangler kompetanse for barneavhør, november 2016
Dinardi er spesielt interessert i barnejuss, men det er vanskelig å se at hun har noen dypere innsikt enn det som er politisk korrekt eller populært:
Utredninger og nye utredninger - - og "mye tyder på" og "alt går bedre", september 2014
**
To av utvalgets medlemmer har selv skrevet kronikk:
Ann-Kristin Olsen og Dag Øystein Nordanger:
Barnevoldsutvalget: Vårt nasjonale svik mot barna
Aftenposten, 21 juni 2017
"Det er første gang et offentlig utvalg konkret har gått gjennom et utvalg av de alvorligste sakene om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Innblikket vi har fått, har gjort et dypt inntrykk."
Her kan det også klikkes til en oversikt over utvalgets medlemmer og mandat:
"Oppnevnt av Regjeringen 13. november 2015.
Mandat: Å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
Utvalget har bestått av ni medlemmer med kompetanse på fagfeltet, og erfaring fra ulike deler av tjenesteapparatet.
Oppnevningen av utvalget er et av tiltakene i Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.
Medlemmer:
Ann-Kristin Olsen, Kristiansand, leder, fylkesmann i Vest-Agder
Dag Øystein Nordanger, Bergen, nestleder, dr.psychol. og forsker 1 ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest)
Torleiv Ole Rognum, Oslo, professor i rettsmedisin, Universitet i Oslo, leder for avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, UiO og avdelingsdirektør ved Rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet
Ståle Luther, Tromsø, leder for Statens barnehus i Tromsø
Arne Kristian Myhre, Trondheim, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital og førsteamanuensis, Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU
Unni Heltne, Bergen, daglig leder og psykologspesialist, Senter for krisepsykologi
Geir Sverre Braut, Stavanger, seniorrådgiver ved Stavanger Universitetssykehus og professor II ved Universitetet i Stavanger og ved Høgskolen Stord/Haugesund
Cecilia Dinardi, Oslo, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden
Trine Wikstrøm, Fet, Akershus, rådmann i Fet kommune"
*