*
19 mai 2017
Marianne Haslev Skånland:
Stortingsforslag om nærhetsreform i barnevernet
Det er kommet et forslag som er under behandling i Stortinget og som ser ut til å gå i riktig retning. Det skal være debatt og vedtak. Frist for avgivelse av innstilling: 30 mai 2017.
Forslagstillerne tilhører alle Senterpartiet, Kjersti Toppe for Hordaland, Heidi Greni for Sør-Trøndelag, Per Olaf Lundteigen for Buskerud. Forslaget gjelder først og fremst barn som er plassert i barnevernet grunnet egen adferd. For dem som er plassert der fordi foreldrene er fratatt omsorgen, har det egentlig allerede eksistert en bestemmelse om at barnevernet skal tilstrebe nær plassering. Dette nye forslaget er etter mitt skjønn skarpere og klarere og omfatter alle i barnevernet. Det vil også ha en begrensning i antallet flyttinger som det skal være lov for barnevernet å foreta.
Riktignok inneholder forslaget fremdeles forbehold angående "barnets beste". Problemet er naturligvis at barnevernet fortsatt vil holde på at det vet de, uten å måtte begrunne hvorfor, og uten at barnevernets vurderinger faller sammen med vanlig sunn fornuft. Barnevernet vil naturligvis gjøre krumspring for å komme rundt en slik endring som her er foreslått. Ikke minst kan vi vente oss nye innholdstomme fraser fra barnevernet, deres advokater og også fra fylkesnevnder og domstoler, om at plassering i nærheten ikke er til barnets beste i akkurat denne saken. Det springer ut av barnevernets oppfatning: at foreldre og slekt er det verste for barn og jevnlig er skyld i alle problemer eller variasjoner i barns oppførsel. Det er allikevel et fremskritt hvis barnevernet blir fratatt sin frie makt til å plassere og flytte et barn uten i det hele tatt å måtte begrunne det.
Man bør klikke inn og lese både "Bakgrunn" og forslaget selv i sin helhet. Jeg siterer deler av "Bakgrunn", men tillater meg å gjengi hele forslaget som det er nå. Det gir et ørlite håp, og forslagstillerne fortjener takk.
Per 18 mai 2017 ser det slik ut:
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Heidi Greni og Per Olaf Lundteigen om å innføre en nærhetsreform i barnevernet – BERIKTIGET
Representantforslag 38 S (2016- 2017)
Stortinget, (våren 2017)
" Bakgrunn
Stavanger Aftenblad fortalte i januar 2016 historien om tenåringsjenta «Ida» som ble tvangsflyttet til en barnevernsinstitusjon 130 mil nord for sin hjemplass, til tross for at barnevernstjenesten ønsket tilbud i hennes nærområde. Ifølge Stavanger Aftenblad 20. desember 2016 var det ved utgangen av 2015 totalt 478 barn i Norge som flyttet på barnevernsinstitusjon eller i statlig fosterhjem i en annen landsregion enn den de selv kommer fra. Barna som flyttet langt utgjør 18 prosent av barna som totalt er flyttet i regi av Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) fem landsregioner samt Oslo. Da er lange flyttinger innenfor regionen ikke medregnet. Aftenbladets undersøkelse viser at antallet ungdommer som staten flytter vekk fra hjemplassen sin og til en annen landsregion, har økt noe: fra 12 prosent i 2009 til 18 prosent av det totale antallet det statlige barnevernet har plassert i 2015.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) uttaler til Stavanger Aftenblad 20. desember 2016 at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt beskjed om at høy produktivitet og kapasitetsutnyttelse av barnevernsinstitusjoner er viktigere enn å plassere barna nær sin hjemplass. I et notat om Ida-saken har Bufdir tatt problemet opp med departementet:
«Direktoratet ønsker en dialog med departementet om hvilken kvalitet som er akseptabel knyttet til nærhet og hvilke krav til ledig kapasitet som skal danne grunnlaget for tilbudet. Høy produktivitet og høye kapasitetsutnyttelse har så langt vært prioritert fremfor nærhet til barnets bosted.»
Bufdir skriver videre:
«En forventning om større nærhet og ledig kapasiet (for å hindre flytting) vil bety økte kostnader.»
Direktør i Bufdir uttaler til Stavanger Aftenblad 20. desember 2016 følgende:
«Departementet har fastsatt konkrete måltall for kapasitetsutnyttelse av barnevernsinstitusjoner. De har ønsket effektiv bruk. .... » "
Her må man kunne spørre: Effektiv for hvem? For de barna som angivelig trenger den "hjelp" det hevdes å være å plasseres under tvang på en institusjon?
" Fylkesmennene tilrår at når barn flyttes, må det være til barnets beste.
Forsker Merete Havre ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tar i Stavanger Aftenblad 21. desember 2016 til orde for at regjering og storting må forby å flytte barn langt vekk fra deres hjemplass. Hun viser i artikkelen til at voksne som dømmes til fengsel, i motsetning til barnevernsbarn, har lovregulert en slik rett. «Domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet», står det i straffegjennomføringsloven. Hun viser til flere saker der verken barnet, barnevernstjenesten eller foreldrene ønsker at barnet skal flyttes ut av kommunen, at flytting langt hjemmefra ikke er til barnets beste, og at det er skadelig. Likevel bestemmer det statlige barnevernet at barnet skal flyttes ut av kommunen. Havre uttaler også at det bør settes en maksgrense for hvor mange flyttinger av et barn barnevernstjenesten kan foreta. Passeres grensen, må barna få den hjelpen de trenger utenfor institusjon. Hun mener at flytting – og særlig flytting langt hjemmefra – kan bryte med grunnleggende menneskerettigheter. Hun stiller også spørsmål ved om vedtak om slike flyttinger er kvalitetssikret i fylkesnemndene. Også barnevernsforsker Gro Ulset ved NTNU i Trondheim uttaler til Stavanger Aftenblad 21. desember 2016 at et forbud mot langflytting av barn er riktig, og at man må unngå enetiltak:
«Det sier seg selv at disse langtransportene og flyttingen ikke kan fortsette, når vi vet hva de gjør med barna, livene og oppvekstene deres. Flere enetiltak er heller ikke en god løsning. De fleste barn trenger sosialisering og samspill med jevnaldrende.» "
De trenger nok også mere frihet og selvbestemmelse, uansett hva som er grunnen til at de er tvangsplassert!
" Forslagsstillerne mener at en utvikling der staten plasserer 2 av 10 barn utenfor egen region, viser at nærhet blir for lite vektlagt i dagens barnevern. ..... Det bør være et rimelig krav at barnevernsbarn nå får en lovforankret rett til et barnevernstilbud i nærområdet, og at det innføres et regelverk som hindrer at barnevernsbarn risikerer å måtte flytte langt vekk fra hjemstedet. Slik flytting av barn må bare kunne skje i tilfeller der det er nødvendig av hensyn til barnet. Det bør også vurderes å innføre et regelverk som setter en grense for antall flyttinger barn i barnevernet skal måtte oppleve, samt at lovverket sikrer en praksis der barn i barnevernet unngår enetiltak så sant det ikke er av hensyn til barnets beste.
Forslagsstillerne viser også til utvalget som høsten 2016 foreslo ny barnevernlov (NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse) og forslaget i denne om en ny lovformulering om at flytting av barn i størst mulig grad må unngås. Men dette er bare foreslått tatt inn for de barna som er plassert utenfor hjemmet fordi foreldrene er fratatt omsorgen, og ikke for barn som plasseres i institusjon på grunn av egne forhold. Forslagsstillerne mener at den tilsvarende regel bør inntas i den nye loven også for disse.
Regjeringen har varslet en barnevernsreform som fremmes som lovproposisjon til Stortinget våren 2017.
.... I dag er det Bufetat som avgjør institusjonsplasseringer. Fylkesnemnda kan foreta avgjørelser om institusjonen er riktig for barnet. I tilsynsrapporten etter Ida-saken påpekes det at det er problematisk at de som kjenner barnet best ikke alltid har avgjørende innflytelse på valgene av tiltak og bosted.
...... Det er dokumentert at nærhet til kjente omgivelser og nettverk er særlig viktig for barn med tilknytningsproblemer, som nettopp mange barn i barnevernet har.
Forslagsstillerne mener det trengs en nærhetsreform i barnevernet. "
" Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen i forslag til ny barnevernsreform innføre et nærhetsprinsipp i barnevernet som gir barn i barnevernet en lovmessig rett til tilbud i nærhet til barnets hjemsted, og som hindrer langflytting av barn så fremt det ikke er til barnets beste.
2. Stortinget ber regjeringen i forslag til ny barnevernsreform sikre at det alltid må være de som kjenner barnet best, som får avgjørende innflytelse på valgene av tiltak og bosted.
3. Stortinget ber regjeringen i forslag til ny barnevernsreform sette en begrensning på hvor mange ganger et enkelt barn kan flyttes mellom ulike barnevernstiltak.
4. Stortinget ber regjeringen i forslag til ny barnevernsreform legge til grunn at enetiltak for barn i barnevernsinstitusjoner ikke skal forekomme, så fremt det ikke i spesielle tilfeller vurderes som barnets beste. "
*