*
28 april 2017
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet tror det er de som skal dominere barns liv
I denne artikkelen av en barneverner kommer det ganske tydelig frem at barnevernet ser seg selv som sentrum i barns liv, de eneste som kan redde barn, som kan og skal sørge for at barns liv og fremtid blir tilfredsstillende, positivt, fritt for rus, angst, fengsel ..... :
Sandra Khorasani, barnevernsarbeider, Master i sosialt arbeid:
«Hvem av barna kan lide i dag, og hvem kan ikke?» For oss i barnevernet er det et nødvendig spørsmål i hverdagen.
Kritikken av barnevernet må snart rettes mot behovet for forandring og handling av de som faktisk kan forandre, altså politikerne, og ikke mot ansatte som sliter hver dag for å gjøre det beste ut av de små ressursene vi har.
Stavanger Aftenblad, 27 april 2017
"Som ansatt i barnevernet, og med mastergrad i sosialfag, ønsker jeg å belyse de virkelige utfordringene det innebærer å jobbe i barnevernet, samt hvor kritikken av barnevernets arbeid egentlig bør rettes.
For stor arbeidsmengde
Kritikken av barnevernstjenesten, både fra medier eller fra privatpersoner, er ofte knyttet til ansatte i barnevernstjenesten og arbeidsmetoden, men sjelden rettet mot politikerne. I Fellesorganisasjonens (FO) barnevernsundersøkelse fra 2015 fremkom det at rundt 80 prosent av ansatte i kommunalt barnevern opplever at for stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb."
Det Khorasani ønsker, er altså mer av det samme, mer omfattende barnevern. De selv vil være i sentrum av barns liv.
*
Her henviser hun til en psykolog som har store forestillinger om hva barnevernet kan oppnå:
Psykologspesialist Didrik Hægeland ... understreker .. : «Det er viktig med et effektivt barnevern for å unngå at voksne mennesker får rusproblemer, angst og depresjon, eller blir kriminelle»."
Oioi, barnevernets tre vokser visst inn i himmelen? Eller kanskje, kanskje man burde stille seg LITT skeptisk når man ser hva som er det overveiende resultat av opphold i barnevernets fosterhjem og institusjoner?
"Barna i barnevernet som ikke blir prioritert og ikke fulgt opp grunnet for liten kapasitet hos saksbehandlere, kan i verste fall ende opp i fengsel eller psykiatri. På lang sikt vil dette være svært kostbart for samfunnet. Forskning og statistikk viser at svært mange av fengselsinnsatte i norske fengsler har en vanskelig bakgrunn, herunder med foreldre som ruser seg, kontakt med barnevernet, arbeidsledighet og rusproblemer."
Mange fengselsinnsatte har opplevet kontakt med barnevernet, ja. Men etaten og deres allierte forestiller seg at alt ville blitt anderledes hvis det hadde vært enda mere slik kontakt?
*
"I ny barnevernlov (NOU2016:16) er kravene til saksbehandling enda større. Samtidig understrekes det i barnevernstjenestens årsplan for 2017 og prosjektet «Mitt liv», som er en obligatorisk del av barnevernsarbeidet, at det skal vektlegges å skape gode relasjoner til barna."
Aha, så dette kan vi vente oss av den nye barnevernsloven. Det skal skapes gode relasjoner. Er det mellom barna og barnevernet? Er det det som er så viktig for barns liv? Eller er det barns relasjoner til andre mennesker overhode? Og hvem skal skape dem? Er det barnevernerne? Skal de skape relasjoner for de mange barn som avskyr barnevernsarbeiderne som griper frihetsberøvende og diktatorisk og uforstandig inn i deres liv, som invaderer hjemmet og barns og foreldres liv sammen, i måneder, som til og med ødelegger familierelasjonene ved å sprenge familien og baktale foreldrene overfor barna?
*
Khorasanis tittel gir forøvrig en god påminnelse, til dem som måtte trenge det, om hva den kommente "hevingen" av barnevernsutdannelsen vil føre til: enda mer skråsikkerhet, enda mer selvbevisste forestillinger om sin rett til å tyrannisere andre, enda større prestisje, enda sterkere krav om mer ressurser, mer ... mer.
Og Didrik Hægelands uttalelser kaster kanskje et visst lys over innholdet av tittelen "psykologspesialist"? De er sandelig ikke borte der i gården.
Hele artikkelen, samt den av Anne Grønsund som det lenkes til i Aftenbladet: Barnevernspedagogenes leder: Grunnleggende svikt i norsk barnevern fra 25 mars, virker på meg egentlig såpass stormannsgale at man burde spørre seg hvorfor dette går i det norske folk. Er vi blitt så beruset av oljepengene at det ikke er mulig å stoppe, at det ikke finnes noen vei tilbake fra disse storstilte fantasiene om å skape det perfekte samfunn? Andre ideologier om det samme burde gi oss skrekken. Men altså nei?
*