*
10 desember 2016
Det glemte voldsperspektivet
Av familien-er-samlet
• • •
Artikkelen sto som innlegg på Forum Redd Våre Barn den 7 desember 2016, i en tråd om Langvarige skader etter akuttplassering.
Den er gjengitt her med skribentens velvillige samtykke.
• • •
Voldsbegrepet i barnevernssammenheng "eies" i dag av dem som omtaler vold mot barn utført av foreldre eller andre i barnets nærmiljø. Viljen til å beskrive foreldrenes grensesetting eller intervensjon overfor barn som vold er stor. Barnevernet har lave terskler for å ta i bruk voldsbegrepet, men ser dessverre aldri egen maktbruk i samme kontekst.
Selv er vi en familie som med nød og neppe kom oss unna barnevernet, etter et par-tre års umyndiggjøring, tiltak og bruk av direkte og indirekte tvang overfor familien. Ingen innenfor systemet vil erkjenne at familien vår har vært utsatt for vold og overgrep fra forvaltningen. Og selv får vi ikke være med når handlingene som har vært begått mot oss skal defineres.
Noen ganger er barnevernets vold konkret og fysisk, ved at barnet tas med makt fra foreldrene - for eksempel gjennom en opprivende akuttplassering - og holdes fysisk adskilt fra dem ved bruk av samværsnekt og lignende. Andre ganger påfører barnevernet familiene en mer indirekte og psykisk form for vold i form av tvang, trusler og tiltak som skaper frykt. Barnevernet krenker familiens autonomi og degraderer barnets foreldre.
Da jeg selv hadde samtaler hos Alternativ til Vold, ble selv en brå bevegelse sett på som en mulig voldshandling overfor et barn. Men dersom psykologen ved stiftelsen hadde anvendt sitt eget voldsbegrep på barnevernet som sto for henvisningen, hadde han også fått øye på en familiefar og en familie som gjennom lengre tid hadde blitt utsatt for vedvarende vold i form av maktbruk og intervensjoner fra barnevernet. Men det var ikke barnevernets bestilling, og slike perspektiver var ikke interessante for volds-psykologen.
*
Jeg har aldri hørt at aktører som driver innenfor voldsfeltet våger å kalle samfunnets inngripen overfor barn som vold. Man strekker seg nå til å kalle det traumatisering når det er virkelig ille.
Politiet utøver vold og har et samfunnsoppdrag som gir dem mandat til å anvende vold for å opprettholde lov og orden. Innenfor psykiatrien har helsevesenet lov til å anvende tvang, eller en form for vold, når pasienter er farlige for seg selv eller andre. Militæret har anledning til å anvende vold for å beskytte land og folk.
*
Vi kommer antagelig ikke videre i denne debatten før samfunnet åpent erkjenner at også barnevernets inngripen i familier er en form for vold, selv om anvendelse av slik vold helt unntaksvis også er helt nødvendig. Og at barnevernet alltid må balansere den volden de selv anvender overfor familiene, mot den påståtte volden som foregår i hjemmet.
For å rettferdiggjøre barnevernets voldsbruk i form av bortplassering og annen tvang, bør volden som foregår i hjemmet minst være i kategorien lovbrudd. Alternativt bør den dreie seg om alvorlig, åpenbar og konkret omsorgssvikt som kan identifiseres uten bruk av en godt betalt sakkyndig.
Det er alltid nyttig å kalle en spade for en spade. Så lenge barnevernets vold overfor familiene konsekvent bortforklares, bortdefineres eller bagatelliseres, vil barnevernet imidlertid kunne fortsette med en praksis der barn og familier ødelegges i det godes tjeneste.
**
*