*
6 desember 2016
Avsporede ideer igjen: "Debatt må være nyansert . . ."
Av Marianne Haslev Skånland
Intervjuartikkel:
FO: – Vi er ikke redd for debatt om barnevernet, men den må være nyansert
FriFagbevegelse, 5 desember 2016
"Du trenger ikke være spesielt egnet eller faglig sterk for å jobbe i barnevernet», skrev Anki Gerhardsen i en kronikk i Aftenposten forrige uke. Den vakte sterke reaksjoner på sosiale medier.
FO ønsker debatt om barnevernets kompetanse velkommen, men den kan ikke baseres på løse påstander, mener Irmelin Sangolt Tjelflaat. Hun sitter i FOs arbeidsutvalg og leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger, som tilfeldigvis var samlet til møte da kronikken kom ut.
Hovedbudskapet fra profesjonsrådet er at vi ikke er redd for debatt, men den må være nyansert. Denne kronikken skar helt ut. Folk som jobber seriøst med stort ansvar framstilles som amatører, og hun skriver at hvem som helst kommer inn på studiet. Det er ikke riktig, sier Sangolt."
Akk ja. Kravet om "nyanserthet" har vært en gjenganger fra barnevernet så lenge jeg kan huske. Det betyr i klartekst at man ikke skal ha lov å kritisere eller motarbeide alvorlige feil og grunnleggende avsporing hos barnevernet, uten at man samtidig roser dem for "det de gjør bra".
Dette er dadda-virksomhet. Det skal ufarliggjøre kritikken, og gi inntrykk av at kritikerne er ubalanserte og uinformerte og uoppdragne og "useriøse". Det skal begrave kritikken slik at det ikke blir alarm, skal opprettholde propagandaen om at barnevernet er kompetent, ærlig, hjelpsomt, og at alt desangående er "best i den beste av alle mulige verdener".
På denne måten beskytter de sin egen arbeidsplass og jobb. De beskytter seg selv ved å appellere til folks sympati med dem – stakkars, de er utsatt for ensidige angrep som ikke viser forståelse for deres humanitære innsats. Kritikken må for all del ikke utvikle seg til dyptgående, åpne, ærlige undersøkelser av de alvorlige overtrampene de driver med.
Er de selv "nyanserte", når de bagatelliserer alvorlig, detaljert, dokumentert kritikk om alvorlig skadeverk overfor barn og familier i konkrete enkeltsaker med en liten replikk som "Alle kan jo gjøre feil" ?
*
Dette "kravet" om at vi skal være nyanserte hvis vi bebreider barnevernet, er også noe farligere enn godsnakk. Det minner påfallende om argumenter fra jevne tyskere etter krigen, folk som ikke hadde deltatt i overgrep i konsentrasjonsleirer eller annet, men som allikevel fant for godt å "nyansere" sine synspunkter: "Ikke alt Hitler gjorde, var dårlig. Han startet produksjon av Folkevogn. Han anla motorveier, og gav tyskerne arbeid. Mange arbeidsløse fikk jobb i det militære."
Nei. Slike krav kan ikke stå uimotsagt, og man kan ikke bøye seg for dem. Slik kan det ikke være i et samfunn uten at samfunnet sklir nedover og utfor. Det er tvert imot viktig å gripe fatt i alvorlige feil og overgrep og ikke "nyansere" eller "balansere" dem mot noe som helst.
Barnevernernes folk og supportere har ingen ting med å kreve at kritikk av dem skal være slik eller sånn. Heller ikke er det deres privilegium å sette betingelser for at kritikk skal tas på alvor av samfunnet. Bare det at de prøver seg på denne måten, øker mistanken om at feilene i systemet er uopprettelige, at deres måte å "verne" på ikke har livets rett og aldri har hatt det (avsporingene er ikke nye, de har vært ille i over 100 år), at etaten må nedlegges, og at ingen som har vært med på den nåværende virksomheten, kan få fortsette når man begynner på nytt å bygge opp et virkelig vern av barn.
Det er naturligvis bare bra at barnevernernes kjente oppfatninger kommer frem gjennom intervjuer og andre artikler på Fri Fagbevegelses nettsted. Man kan allikevel merke seg at Utgiveren er Stiftelsen LO Media. Så de aksepterer kanskje barnevernets oppfatning av hvordan samfunnet skal være?
*