*



10 mai 2016




Arne Seland:

En oppskrift på katastrofe



••
Appell ved demonstrasjonen utenfor det norske Stortinget den 16 april 2016.

Arne Seland er advokat og har abeidet i den norske rettspleien i de siste 20 årene. Hans spesielle interesser er strafferett, barnevern og barnefordeling. Han er også aktiv som artikkelskribent og i debatter om sosiale spørsmål slik som rettssikkerhet i menneskerettighetsperspektiv.
••




Hei!

I Norge så gjør vi alt til beste for barna. Det er det som står i loven!

Men rent faktisk så vet vi at hver gang barns interesser kommer i konflikt med andre interesser, så er det barna som må vike.

*

I Norge så blir det tatt uendelig mange barn av barnevernet hvert år.


Og det er økende. Bare på noen få år har det økt med flere tusen saker.

Og vi vet ikke engang hvorfor det skjer. Og grunnen til at vi ikke vet, er at vi har ikke undersøkt. Vi bryr oss antageligvis ikke.

I Norge så fins det én garanti for ikke å bli fratatt sine barn: det er sosial status. Jeg har sett uendelig mange barn bli fratatt sine foreldre. Men jeg har aldri sett en lege, aldri sett en advokat, aldri sett en politi, aldri sett en journalist bli fratatt sitt barn. Sånn er det.

Det dreier seg om helt grunnleggende menneskerettigheter. Menneskerettigheter er til for de svakeste. I Norge så har vi, i den gode hensikt, fratatt barna grunnleggende menneskerettigheter.

*

Se for eksempel på legers og psykologers taushetsplikt. For tre år siden så endret man det, slik at de ikke har plikt til å holde taushet, men plikt til å fortelle alt. Til barnevernet.

Konsekvensen av det er at foreldre, pasienter, forteller ikke sannheten til sine leger.

Selvfølgelig får dette videre konsekvenser i seg selv. Konsekvensen er at barnevernet innhenter alt de kan få tak i fra leger, fra psykologer, og så tolker de det selv.

De er ikke interessert i hva legen vil si om det, for de vet best selv. Gang på gang har jeg prøvd å få barnevernet til å snakke med legene, som har følt seg misforstått av barnevernet. Men barnevernet nekter å gjøre det.

*

Det andre er åpenhet i rettssystemet. Det er en helt grunnleggende forutsetning for alle menneskerettigheter, og for all rettssikkerhet.

I Norge så har vi ingen åpenhet når det kommer til verdens svakeste. Vi har sogar laget en særdomstol, som heter fylkesnemnda.

Og i Oslo så har vi en særgruppe av jurister som går i fylkesnemnda. De heter Familieetaten. Vi har en god kommuneadvokat i Oslo, men vi bruker ikke kommuneadvokaten på barnevernssaker. Hvis barna skulle prioriteres, hvorfor bruker vi ikke de beste advokatene på deres saker? Nei vi bruker Familieetaten.

Og så har man da Barnevernet, Familieetaten, Fylkesnemnda, mot den lille stakkars mor eller far.

Det er en oppskrift på katastrofe for norske barn.

Når saken endelig kommer til Tingretten, som er en fungerende institusjon i Norge, så er det som regel for sent. Det har skjedd så mye galt at det er utrolig vanskelig å rette det opp. Og selv om Tingretten i Norge er bra, så har vi også der et lukket system for barnesaker.

Det norske systemet er en oppskrift på katastrofe for norske barn.

Takk! Og lykke til, alle!


**




*