*
22 oktober 2015
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernssaken i Norge om
de tsjekkiske barna til Eva Michaláková
Noen aspekter og synspunkter
Det norske "Barnevernet" har en offisiell tittel på engelsk: The Child Welfare Services (CWS) – Barnevelferdstjenestene. Dette engelske navnet er kanskje et tegn på et ønske hos norske myndigheter om å bli oppfattet på en bestemt måte i utlandet. For meg lukter det av at man undertrykker og skjuler kjente konnotasjoner ved ordet "barnevern" under et bilde av en mild, human velferdsstat med progressive, opplyste og alltid hjelpsomme offentlig ansatte, godt utdannede spesialister som alltid handler med idealet om "barnets beste" for øyet. (En del relevante observasjoner om dette "beste" finnes i Barnevernet og keiserens nye klær av Erik Rolfsen.)
Så hvor har det norske barnevernets aksjoner ført saken om Eva Michaláková og hennes to sønner?
Jeg vil kommentere noen nyere utviklinger og situasjonen nå. De er ganske illustrerende for den alminnelige, grusomme situasjonen i Norge for barnevernets ofre.
Jeg kommer ikke med noen beskrivelse av hele saken. Dette kan man finne i andre kilder; jeg gir noen lenke-adresser under artikkelen her, og man kan finne mange andre gjennom disse og ved et generelt søk på nettet. Lesere som ikke er kjent med saken, kan gjerne begynne her:
Jan Simonsen:
Barnevernsak rammer Norges anseelse
28 november 2014
Det er viktig for alle som begynner å se det røde lyset blinke i disse sakene, også å lese bredt om barnevernets avsporinger i andre vestlige land. Det har samme basis over alt; Norge er ikke alene.
En fersk dom
Nytt i oktober 2015 er at det har vært en rettssak om de to tsjekkiske guttene nylig i Drammen, og at dommen er kommet. Avgjørelsen er (naturligvis) at fru Michalákovás sønner ikke skal få lov til å komme tilbake til henne eller til noen annen i sin tsjekkiske familie. De skal være hos sine fosterfolk i Norge på permanent basis, og den yngste gutten skal adopteres av disse norske foster"foreldrene". Eva Michaláková er fratatt "foreldreansvaret" – norsk lovs eufemistiske navn for "foreldrerettigheter". Dette betyr at hun etter loven ikke lenger er deres mor eller har noen som helst forbindelse med dem i juridisk forstand.
Publisering av sakens fakta og utvikling
Resultatet av rettssaken har vært bredt publisert i Tsjekkia. Det har også sakens tidligere forløp. Slik informasjon har også nådd noen andre land, men har (naturligvis) vært så å si ignorert av den etablerte norske pressen, som er svært statsservil, i likhet med det norske folk generelt: fulle av selvtilfreds tillit til sine myndigheters perfekte visdom og kompetanse og humane, siviliserte anstendighet.
Norske myndigheter har nå hatt den frekkhet å "informere" om at fru Michaláková fritt kan snakke og skrive om saken uten å risikere straff. Dette er overlagt narreri. Det stemmer at hun antagelig ikke risikerer å bli stilt for strafferett i Norge (skjønt det avhenger en hel del av hva hun publiserer). Men det er ikke det som er spørsmålet. Hun er gjentatte ganger blitt kritisert av barnevernet fordi hun har gjort saken offentlig, og det er gjentatte ganger blitt brukt mot henne. Kraftigst har de kritisert henne for å ha offentliggjort bilder av seg selv sammen med sønnene. I norsk ideologi gjelder det for å være så skrekkelig at bildene av dem er publisert, og dette er absolutt blitt brukt mot henne av barnevernet, fylkesnevnd og rett. Så mens publiseringen brukes som et argument for at guttene ikke "kan" komme tilbake til sin mor, betrakter norske myndigheter samtidig ikke dette som "straff".
En ting til er det nødvendig å forstå klart, når det gjelder det å gjøre sin barnevernssak kjent for verden: Argumentet om at dette "beviser" at man er hensynsløs mot barna og derfor ikke noen god forelder, er ikke reelt. Ingen av de vanlige argumentene til barnevernet er reelle, unntatt de som har å gjøre med faktisk, bevist mishandling. I alle psykobabbelsakene (og de utgjør majoriteten), bare bruker barnevernet hva som helst mot foreldrene som de tror domstolene vil tro på som en gyldig og alvorlig "feil" hos foreldrene.
Som regel blir en påstand om at en slik-og-sånn "feil" hos foreldrene er alvorlig skadelig for et barn, støttet av psykobabbel som høres vitenskapelig ut. Hvis Eva Michaláková ikke hadde prøvet å få hjelp ved å offentliggjøre saken sin blant tsjekkerne, ville barnevernet ha brukt, eller også funnet på, noe annet å bebreide henne for. Hun ville ikke ha fått barna tilbake noe mer enn hun nå har fått, hvis hun hadde holdt munn fullstendig. Generelt har barnevernet fått våre jurister (dommere og advokater) til å tro på sludderet om hvor skadelig all publisitet om barnevernssaker er, derfor har barnevernet stor glede av å bruke det argumentet i retten. Men de har også annen ammunisjon (det har de alltid, uansett hvor uskyldige og almindelige foreldrene er), og de ville nok egentlig ha foretrukket at barnevernssaker ble gjennomført fullstendig anonymt, selv om det hadde tatt fra dem argumentet om publisering å bruke mot foreldrene.
Hvis slett ingen kjenner til noen av de fakta som familien kan berette om virkeligheten i familiens liv (de fleste av familiene kan vise, til og med bevise, at mye av det barnevernet påstår er usant), da får barnevernet helt frie hender med behandlingen av foreldrene og kan stigmatisere dem fullstendig uten motstand.
Det er derfor barnevernet og våre myndigheter arbeider hardt for å få igjennom lovgivning som mer eller mindre vil gi kritikere munnkurv (det gjelder både familiene selv og alle andre) mht konkrete fakta i konkrete barnevernssaker. Myndighetene er blitt oppskjørtet over alle familiene som bruker internett for å fortelle folk om hva slags behandling de er blitt utsatt for av barnevernet. Derfor har staten en stund hatt en bøling jurister til å utarbeide lovformuleringer som skal begrense ytringsfriheten. Det skal øyensynlig ikke lenger vært tillatt å publisere konkrete fakta og navn på folk som er involvert i barnevernssaker bare for å "skape en opinion" i befolkningen. Bare publisering som blir bedømt å ha et "journalistisk" formål vil ha tillatelse til å skrive om konkrete detaljer, jf Stat, kommuner og fagbevegelsens kamp mot ytringsfriheten.
Statens juridiske eksperter har diskutert i lange baner hvordan man skal lukke munnen på befolkningen, og denne begrensningen i ytringsfriheten håper de å nå frem med uten at den blir feiet av banen av Artikkel 10 (ytringsfrihet) i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Det er uansett tvilsomt om særlig mange utslitte og bankerotte mennesker som allerede er blitt maltraktert av barnevernet og våre domstoler i saker hvor barna deres er blitt avskåret fra å ha noe med foreldrene å gjøre, kommer til å orke å utfordre våre myndigheter ved å publisere, så bli stilt for strafferett, bli satt i fengsel eller tvunget til å betale en klekkelig bot, og naturligvis bli enda kraftigere avskåret fra noensinde å få treffe sine barn – bare for å ta sjansen på at saken deres om en 6 års tid kan bli tatt opp til vurdering med usikkert resultat ved Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol.
Villedende "informasjon"
Norske myndigheter har etter sigende også "informert" den opprørte tsjekkiske befolkning om at fru Michaláková kan anke saken til en høyere rettsinstans. Aha, men den foreliggende dommen hevder visst at hennes sønner har vært borte fra henne så lenge at nå er de "knyttet til" sine foster"foreldre" (dette er den offisielle psykobabbel-ideologien), og at det derfor ville være så fryktelig for dem å bli "revet vekk" fra disse fosterfolkene.
Hva med den gangen de ble revet bort fra sine foreldre? Det sies aldri noe om det traumet en slik handling fra barnevernets side utsetter barn for. Barnevernet og domstolene forsøker alltid å forlenge, uendelig, den tiden de holder barn under barnevernet, sakene drar ut på ubestemt tid, inntil man fremsetter en slik meningsløs påstand som her. Så hvor store muligheter har fru Michaláková i en ankesak, når enda flere måneder og år har gått?
Noen norske myndigheter har øyensynlig også fått tsjekkere til å tro at barna ikke vil eller kan bli bortadoptert i Norge hvis enten en forelder eller andre slektninger av foreldrene vil ha dem. Tsjekkerne har trodd på dette og er rasende.
Men man kunne spørre hvorfor de har ventet seg noe annet. Se bare på hva som har skjedd tidligere: Politiet henlegger saken mot faren, men barnevernet lar ikke barna komme tilbake. Barnevernet råder øyensynlig Eva Michaláková til at hun må la seg skille fra sin mann hvis hun skal få barna tilbake, foreldrene skilles, men barna blir ikke satt fri fra fostertilværelsen.
Nettopp slike aspekter av sakens utvikling burde helst få den tsjekkiske nasjon til å forstå hvor dypt tragedien med Vestens barnevern stikker, at Michaláková-saken ikke er en sjelden unntagelse og disse detaljene ingen uheldige feil. De er typiske trekk ved den måten Norge praktiserer barnevern på.
Det er å håpe at hele denne saken lærer tsjekkerne å ikke tro et ord av alt det norske myndigheter sier om norske barnevernsforhold eller om den utmerkede rettssikkerheten i domstolene. Løgner (til "barnets beste") er svært hyppige i dette feltet, og domstolene støtter barnevernets "ekspert"vurderinger nesten automatisk. Alle ofre for norsk eller annet Vestlig barnevern vet også dette, men det er svært vanskelig å få andre nasjoner til å fatte at myndighetene i "siviliserte velferdsstater" i Vesten lyver opp i ansiktet på dem. Noen tusen nordmenn med erfaring av barnevernet har prøvet å få ut informasjon i årevis, men har stort sett talt for døve ører og er blitt bedømt som "upålitelige".
Reaksjoner i Den Tsjekkiske Republikk
Tsjekkiske myndigheter har reagert helt riktig og meget sterkt. De har hatt alvorlige møter på regjeringsnivå, og har sent en protestnote:
Prague to send protest note to Oslo over Michalak case on Oct 7
(Praha vil sende protestnote til Oslo om Michalak-saken den 7 oktober)
České noviny, 6 oktober 2015
Det var faktisk også oppe et forslag om å utvise den norske ambassadør. Dette siste forslaget falt fordi man følte at et totalt diplomatisk brudd mellom Tsjekkia og Norge ville forhindre enhver videre dialog (jf artikkelen i České noviny).
Norges misjonsnidkjærhet og den vanlige responsen på innvendinger
Tsjekkerne er for optimiske når de håper på dialog. Norge kommer ikke til å føre noen virkelig dialog om saken uansett, dialog som kunne føre til at Norge gav slipp på disse barna. Årsaken er at det ville skape en viktig presedens som ville utløse en flodbølge av andre foreldre og barn som ville kreve å bli gjenforenet.
Det eneste Norge vil gjøre, er å stadig vekk "informere" tsjekkerne om det perfekte norske barnevernssystemet og hvor storartet rettsapparatet er, akkurat slik som norske ambassader i andre land gjør når Norge har konfiskert barn fra deres nasjoner. Vi får håpe tsjekkerne ikke tror på dette glansbildet som Norge stadig sprer gjennom sine ambassader rundt omkring i verden.
Norske ambassader i utlandet og norsk barnevern
22 januar 2015 –
Norsk barnevern skal lære opp i Estland?
23 februar 2013 –
Norges ambassadør til Litauen snakker ut om barneomsorgs-kontroversen som norsk barnevern er involvert i
21 februar 2015
Litauen og norsk barnevern på nyhetene i Norge
13 april 2015
Siden det offisielle Norge og mesteparten av den norske befolkning når det gjelder barnevern er sauset inn i ideologi, har enhver sunn fornuft om barn og foreldre forsvunnet ut av vinduet for lenge siden.
Vi får også håpe at fakta i Michaláková-saken kan advare tsjekkerne mot å motta "utviklingshjelp" i form av at Norge sender penger og barnevernsfolk nedover for å "lære tsjekkerne" hvordan man skal beskytte barn. Tsjekkisk sosialtjeneste har noe på beddingen allerede. Dette fremgår av et brev fra to tsjekkiske representanter i EU-parlamentet nylig:
Petr Mach & Tomáš Zdechovský:
An open letter to the Norwegian government
De sier:
"The very same system of "barnevern" is now under full implementation in our country and money from the "Norwegian funds" is used to promote it. We speak on behalf of the people who reject this money!"
(Det selvsamme system for "barnevern" er nå under full utvikling i vårt land, og penger fra de "norske fondene" blir brukt til å fremme det. Vi taler på vegne av menneskene som avviser disse pengene!)
I en tale i Praha (ved demonstrasjonen mot norsk barnevern den 30 mai i år) uttrykte den klartseende Václav Klaus Jr. det samme, og han satte også tragedien med norsk barnevern i internasjonalt perspektiv:
Václav Klaus Jr. - education expert speaks against stealing children by governement
NorskoKradeDěti NorwayStealsChildren, 1 June 2015
(Man finner flere andre videoer om den tsjekkiske saken ved å klikke seg inn på navnet til den som har postert denne: NorskoKradeDěti NorwayStealsChildren.)
Han sa:
"The problem is not only in Norway, even though the situation achieves the most horrific values in Norway ... everything is pretty much ready here to start the same system. We already have the very similar "Barnevernet" law, we already have paid foster parents so people don't take kids for giving them love but to get money. We have those so called non-profit organizations that organize the whole process. Now it is just about waiting when all the current social workers will be replaced by the zealous activists. Then the same inferno starts here as well. ... The situation is serious and I really don't understand (to) those appeals for peacefulness demonstrations because they're stealing children! What could be wors(t)? They may make new regulations, they may increase taxes. So, ok, we'll be poorer. But they are stealing children from mothers! Let's resist, let's fight back!"
(Problemet eksisterer ikke bare i Norge, selv om situasjonen får mest groteske utslag i Norge …. alt er ganske klart forberedt her for å starte med det samme systemet. Vi har allerede en lignende "barneverns"lov, vi har allerede betalte fosterforeldre, så folk tar ikke barn for å gi dem kjærlighet men for å få penger. Vi har disse såkalte ideelle organisasjonene som organiserer hele prosessen. Nå er det bare å vente på at alle de nåværende sosialarbeiderne blir erstattet av nidkjære aktivister. Da begynner det samme helvetet her også. …. Situasjonen er alvorlig og jeg forstår virkelig ikke oppfordringene til fredelige demonstrasjoner, for de stjeler barn! Hva kunne være verre? De kan lage nye lover, de kan øke skattene. Javel, ok, vi kommer til å bli fattigere. Men de stjeler barn fra mødre! La oss gjøre motstand, la oss ta opp kampen!)
Godt! Dette er realisme! Det er ingenting å håpe på, spesielt ingenting å oppnå ved å utsette, vente, hverken på vennlig, høflig "dialog" med norske myndigheter eller på den juridiske prosess i Norge. Den eneste muligheten ligger i fortsatt og uforbeholden innsats i å fordømme og offentliggjøre alt om disse sakene og ideologien bak dem, og i å prøve gjennom alle egnede lokale og internasjonale organisasjoner å legge press på Norge til å stanse. Og også slik innsats vil bare hjelpe på lang sikt, og i enkeltsaker bare rent tilfeldigvis.
Hva Norge gjør
Når det gjelder å "disiplinere" mishandlede foreldre og andre nasjoner som prøver å hjelpe dem, så holder Norge barna som gisler, og staten har gitt barnevernet full makt til å gjøre hva som helst. De hører ikke på argumenter fra fremmede nasjoner og gir heller ikke etter for press hvis de ikke må. Selv meget sterkt engasjement opp til statsministernivå fra India kunne ikke få den norske regjering til å bestemme seg til å tilsidesette de vanvittige beslutningene til sjefen for Stavanger barnevern i den velkjente Bhattacharya-saken (se det korte tillegget om den saken nederst i Barnevernsak rammer Norges anseelse i Tsjekkia; for lenker se The India / Stavanger case). Til slutt lot Norge barna dra, men bare til sin fars bror, og bare etter at de hadde lykkes i å få moren og faren til å bli rykende uvenner, og lykkes i å kreve at farens familie skulle holde moren vekk fra barna (det minner en del om den måten den norske domstolen nå har feiet fru Michaláková helt ut av sønnenes liv, mens de har latt faren beholde noen rettigheter). Jeg overlater til leseren å fundere over hvordan barnevernslederen i Stavanger kunne tenkes å utøve slik kontroll over farens familie i India.
Det tok stor innsats og energiske hjelpere, blant annet det lokale barnevernet i Calcutta, før de indiske barna endelig kom tilbake til sin mor Sagarika der. Da nyheten om dette nådde Stavanger, sa barnevernssjefen der at han aldri mer ville tillate at beslaglagte barn kom ut av Norge. Han og det daværende barneombudet gav også intervjuer til avisene, hvor de anmodet om Departementets hjelp til barnevernskontorer som fikk trøbbel med pressen og med andre land, fordi de stakkars barnevernsfolkene ikke kunne takle diplomatiske problemer eller disses effekt på norske handelsforbindelser (indere truet med boikott mot norsk industri). Den norske regjeringen svarte positivt på dette, og lovet at de ville gi hjelp og beskytte barnevernskontorene og mer eller mindre overta å håndtere utenlandske myndigheter. Den norske utenriksministeren da India-saken gikk sa med en munter latter i et intervju at nå lå skjebnen til hele Norges utenrikshandel med India i hendene på en barnevernsleder i Stavanger.
I en sak som gjaldt tyrkiske barn, betalte en norsk kommune (Stavanger igjen, men det er forholdsvis tilfeldig) øyensynlig ut en halv million kroner til en agent som kidnappet barna tilbake fra Tyrkia, hvor dommeren i en pågående rettssak hadde beordret Norge til å bringe dem ut fra hemmelig tilholdssted (fosterforeldrene, hjulpet av norsk barnevern og hvem vet ellers, holdt dem skjult). Den norske foster"faren" var allerede før blitt anklaget for sexovergrep mot to fosterpiker som hadde bodd der tidligere, og han er senere blitt funnet skyldig i en overgreps- og barnepornosak (jf The iron hand that rocks the cradle – en detalj om Euro-verdien av norske kroner i introduksjonen til artikkelen).
Når det gjaldt en polsk pike som hadde unnsluppet og kommet tilbake til sine foreldre i Polen, gikk faktisk det norske barnevernet, støttet av våre myndigheter, til retten i Polen for å prøve å få piken utlevert tilbake til norsk barnevernsomsorg, stikk i strid med alt piken selv ønsket! Jf Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge.
Vekke nordmenn?
Kontrasten er klar mellom det Václav Klaus Jr. alvorlig sier: "Javel, ok, vi kommer til å bli fattigere. Men de stjeler barn fra mødre!" og det som vår utenriksminister fra Arbeiderpartiet leende sa om vår handel med India.
Kanskje norsk griskhet kan utrette noe som anstendighet, humanitet og sunn fornuft ikke ser ut til å være i stand til: vekke mennesker i Norge opp til virkeligheten i det vårt barnevern driver med, hvis land hvis borgere blir rammet klarer å boikotte Norge på måter som skader norsk økonomi, almindelige anseelse eller stolthet. I den indiske saken var det en demonstrasjon i Calcutta som omfattet omtrent 6.000 mennesker, og samtidig krefter i sving for å unngå å benytte tilbud fra det norske selskapet Telenor.
Mange interesserte indere husker meget godt saken og det den lærte dem om Norge, og har nå sendt et brev med støtte til den tsjekkiske ambassade i New Delhi, og et brev med kritikk til den norske ambassaden der:
Initiativ med publisitet og støtte tatt i India angående den tsjekkiske saken
Pressemelding
14 oktober 2015
Brevet med støtte til den tsjekkiske ambassaden i New Delhi fra indere som ser med uro på norsk barnverns aksjoner i den tsjekkiske saken
9 oktober 2015
Brevet til den norske ambassaden i New Delhi fra indere som ser med uro på norsk barneverns aksjoner i den tsjekkiske saken
9 oktober 2015
Dette er blitt lagt merke til i Tsjekkia, f.eks her:
Norsko se k Michalákovým chová brutálně, zní až z Indie
Echo, 17 oktober 2015
*
Et fremragende godt tiltak i Praha – muligens det beste av alle – i konteksten av Michaláková-saken har vært å trekke tilbake invitasjonen til den norske ambassadøren til å være til stede ved en høytidelig feiring den 28 oktober, som var dagen da den uavhengige staten Tsjekkoslovakia ble etablert i 1918.
Norwegian Ambassador Not Welcomed at Czech Presidential Seat
(Norsk ambassadør ikke velkommen i den tsjekkiske presidentens residens)
Associated Press, 8 oktober 2014
Dette, da, er det som endelig har vekket en smule interesse i et par nokså slappe norske avisartikler. Ikke ødeleggelsen av en tsjekkisk familie og bokstavelig talt bortføringen av to barn fra sin familie, men den diplomatisk-politiske situasjonen til vår ambassadør i Praha:
Lenker til artikler i VG og Dagbladet her.
8 / 9 oktober 2015
Pressevakten ved Utenriksdepartementet uttaler at de ikke ser noen grunn til at avgjørelser som gjelder barnevernssaker skal gå ut over det bilaterale forholdet mellom Norge og Tsjekkia. Nei, det gjør de sikkert ikke. Også dette viser mer enn klart hva slags ideologi Norge holder seg med om barns behov.
Alle slike aksjoner og fortsatt offentliggjøring i Den Tsjekkiske Republikk er nyttig. Sammen med sterkt press på Norge kan det føre at Eva Michalákovás barn får komme tilbake til Tsjekkia.
**
Jan Simonsen:
Barnevernsak rammer Norges anseelse
Frie Ytringer, Jan Simonsens blogg, 24 november 2014
Kritiserte norsk barnevern på tsjekkisk TV
Frie Ytringer, Jan Simonsens blogg, 13 desember 2014
Jan Simonsen:
Knallhard kritikk av norsk barnevern fra Tsjekkias president
Frie Ytringer, Jan Simonsens blogg, 10 februar 2015
Jan Simonsen:
Skam over Norge
Frie Ytringer, Jan Simonsens blogg, 21 juni 2015
Erik Rolfsen:
Barnevernet og keiserens nye klær
Tidens Krav, 27 juli 2015
Tsjekkia-saken er diskutert på side 4-13 i denne tråden:
Child kidnapping by the Norwegian State
28 November 2014 - 13 oktober 2015
Tråd:
Tsjekkisk familie hardt rammet av det norske barnevernet
1 januar 2015 –
Marianne Haslev Skånland:
Norge vil slutte seg til Haag-konvensjonen om barnebortføring – ille utvikling for familier som forfølges av barnevernet
23 april 2015
Arild Holta:
Stat, kommuer og fagbevegelsens kamp mot ytringsfriheten
3 oktober 2015
Marianne Haslev Skånland:
Om tilknytning, blikkontakt og samspill
16 august 2015
Om tilknytningsteori også her:
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet
1 desember 2006
Marianne Haslev Skånland:
Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?
Desember 2007
*