*






12 september 2015


Marianne Haslev Skånland:

Sunnmørsposten med full støtte og tillit til barnevernet



Det er så man av og til lurer på om avisfolk gjør erfaringer i virkeligheten, eller om de kun ser myndighetenes propaganda-versjoner av livet. Her en leder-skribent som har idylliske forestillinger om barnevernet, og som oppfordrer gud og hvermann til å 'melde'. Denne lederen er et klart eksempel på et karakteristisk trekk ved nordmenn: Man har usvikelig tillit til det offentlige, dets kompetanse og sannferdighet.
    Det gjør oss sårbare når virkeligheten viser seg å være anderledes, og man ikke har tatt forholdsregler.


Flere med behov for akutt hjelp
Sunnmørsposten, 12 september 2015

" I sommer satte barnevernet i Ålesund i verk flere akuttiltak enn tidligere år, fortalte lederen for barneverntjenesten i Ålesund til Sunnmørsposten nylig. Dette er opplysninger som vi alle bør ta innover oss."

"Det er blitt pekt på at økningen kan ha sammenheng med at flere har fått tillit til barnevernet, og derfor melder fra. …. For barn som utsettes for vold og overgrep hjemme er fullstendig forsvarsløse, og helt avhengig av at noen ser dem …"

Hvem melder fra, hvem 'ser' ? Hvem har fått tillit – mennesker som har opplevet barnevernet i egen familie eller nær på ellers, eller har satt seg inn i dokumentene fra de tallrike sakene hvor familiene fortvilet er blitt sprengt av den hyperaktive, 'barnefaglige' etaten?



"Desto lenger barn lever i destruktive forhold med omsorgssvikt, desto større er risikoen for at barnet skades for livet."

Ja, ganske riktig, og den alvorligste tilstand av omsorgssvikt, fare og frykt kommer barn i når de tas og holdes av barnevernet. Det er rammende beskrevet blant annet her:

Sverre Kvilhaug:
Barnevernets livsløgn



"Når barn har behov for akutt hjelp fra barnevernet, skyldes det ofte rus eller alvorlig psykisk sjukdom hos foreldrene."

I Sunnmørsposten slukes denne påstanden rått. Det er en vanlig påstand fra barnevernets side. Den brukes også til å bagatellisere alle tilfellene hvor ingen slike faktorer er til stede, men hvor barnevernet går innbitt på.







*