*
2 - 3 juni / 20 juni 2015
Unnskyldning for fortiden? Tillit for fremtiden?
Hva med nåtiden?
– Nordmenns behandling av tatere/romanifolk
Av Marianne Haslev Skånland
Nyhetene i går hadde flere innslag om en ny rapport som er kommet om hvordan tatere og romani-folk/sigøynere er blitt forfulgt og skadet i Norge.
– Statens politikk mot tatere har vært feilslått og nedbrytende
Den feilslåtte behandlingen av tatere – og romanifolk de siste 100-årene er statens ansvar, ifølge ny rapport. Nå beklager regjeringen, Den norske Kirke og Kirkens Sosialtjeneste behandlingen.
nrk Norge, 1 juni 2015
Knut Vollebæk, leder av Tater-/romaniutvalget:
Statens politikk har vært feilslått og nedbrytende i hundre år
Den har redusert livskvaliteten for mange og skapt en frykt for myndigheter som går i arv, mener leder av Tater-/romaniutvalget.
Aftenposten, 1 juni 2015
"Redusert livskvaliteten"? Det var vel kanskje et relativt svakt uttrykk?
Dette er ikke nye opplysninger
Disse tingene vet vi brave nordmenn inderlig godt fra før. Vi har da hørt masse om det, kunnet lese masse om det. Et enkelt eksempel eller to på en sammenheng hvor det dukker "naturlig" opp:
Joar Tranøy (2003):
Usedelighet og samfunnsfare..Seksuelt utfordrende atferd og medisinske inngrep innen åndssvakeomsorgen i 1940-og 1950-årene.
Oslo: Unipub forlag
Bernt Skrede:
"Usedelighet og samfunnsfare"
- ei vond, men viktig bok"
BarnasRett, ca 2003
Joar Tranøy:
"IQ-testing og seksualinngrep
mot usedelige åndssvake jenter"
BarnasRett, ca 2004
Det dreier seg ikke om noen fortid trygt lagt bak oss. Norge har kontinuerlig beskjeftiget seg med å "eliminere taterproblemet" opp igjennom årene, og det har slett ikke vært skjult. Våre samfunnsledere som har "oppdaget" virksomheten først nå, virker, i sin nærmest påtatte uvitenhet, ideologiserte inntil blindhet om Norges storartethet. Et typisk trekk som røper samme selvgodhet er at man i Norge regner det som en selvsagt ulykke hvis barn tas ut av den uniformerte norske skolen for å få utdannelse annensteds eller hjemmeundervisning, eller hvis barn i barnefordelingskonflikter følger med en forelder fra en annen nasjon tilbake til dennes hjemland og ikke blir boende i Norge. Denne holdningen skiller seg ikke fra tvangen mot tatere til å "assimileres" og "bli bofaste":
Per Haave:
- De skal ikke utgjøre noen egen gruppe i folket lenger
Det går en assimileringspolitisk linje fra venstrestaten i begynnelsen av 1900-tallet til arbeiderpartistaten etter 1945. Målet var å utrydde taternes/romanifolkets kultur og levesett.
Dagbladet, 2 juni 2015
Siste avsnitt i denne illuminerende artikkelen lyder:
"Først i 1970-åra ble assimileringspolitikken satt under lupen.
Men ennå skulle det gå mange år før politikken formelt ble avviklet. Det skjedde først i 1986."
Ordet "formelt" bringer uvegerlig med seg tanken: Kanskje offisielt, men ikke nødvendigvis reelt. Overgrepene mot tatere og andre "avvikere" driver man fortsatt på med gjennom barnevernet. I barnevernet praktiseres fordommer og maktutfoldelse som få andre steder. Og "vagabondering" er en alvorlig form for "omsorgssvikt" i barnevernets ideologi, jf
Marianne Haslev Skånland:
Et barneverns argumenter: Hjemmefødsel og sjalusi og mystiske forbokstaver og vagabondering
MHS' hjemmeside 27 februar 2014
Ved siden av å foreligge i en fyldig litteratur opp igjennom årene, kommer behandlingen av tatere og andre "ut-grupper" opp ved forskjellige anledninger der man enten "feirer" eller "sørger" i offentlig regi:
Marianne Haslev Skånland:
Dr Mengele & co på ferde i norske hjem?
MHS' hjemmeside 1995
Vi har virkelig ingen rett til å spille hverken uvitende eller uskyldige. Men det er bra at det minnes om det enda en gang, for det synker altså ikke inn hos oss verdensmestrene i menneskerettigheter. Det synker ikke inn på en slik måte at vi går i oss selv og endrer vår mentalitet.
Fortid og fremtid – hva med nåtiden?
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ble intervjuet i går, i forbindelse med overrekkelsen av rapporten.
Han snakket om fortidens forgåelser, og brukte omtrent ti ganger ordet "tillit" og "fremtiden". Resonnementet var visst at nå bad man om unnskyldning for fortiden, for nå visste man endelig hva som hadde foregått, og nå ville man gjennom å be om tilgivelse "arbeide" for å skape tillit til det norske samfunnet igjen, slik at mistilliten ikke skulle "gå i arv" i generasjonene fortsatt i fremtiden.
For noe ynkelig nonsens! Tilgivelse for fortiden når det samme fortsetter for fullt i nåtiden?
Kritikk fra Europarådet vedrørende rom-barn
Forum Redd Våre Barn, 18 mai 2015
Europarådets kritikk gjelder det som foregår nå.
Det er slett ikke noen dårlig karakeristikk, den som den tsjekkiske presidenten gav av norsk barnevern: Det er essensielt et nazistisk program som gjennomføres:
President sammenligner norsk barnevern med nazi-program
Forum Redd Våre Barn, 10 februar 2015
Det er opplysende å lese nordmenns argumentasjon og kommentarer når dette bringes på bane. Da heter det ikke lenger at vi plettfrie nordmenn må be om tilgivelse, må stoppe barneverns-terroren og legge om, se i øynene hva vår manglende respekt for andres familieliv og familiekjærlighet skaper av tragedier hele tiden. Da er det forurettet latterliggjøring av den tsjekkiske presidentens uttalelser:
Tsjekkias president sammenligner norsk barnevern med nazi-program
Barnevernsjef: Alvorlig at utenlandsk media sprer usannheter om norsk barnevern
Forum Redd Våre Barn, 10 februar 2015
Da er det tilbake til kullsviertro på at barneverns-aktørene og myndighetene verger barn, at de er hederlige, sannferdige og konstruktive, og tilbake til moralisering overfor alle mulige som man mener ikke er like bra som en selv og ikke skikket til å ha sine barn hos seg. Naturgitt kjærlighet i familien er ukjent for nordmenn, et resultat av mange tiårs materialistiske, primitive forestillinger spredd gjennom flere "vitenskaper".
Det var en flau forestilling å høre på Sanner om Norge og taterne. Over og ut med ham, han er ubrukelig til slikt som dette! Det er jo resten av regjeringen hans også, de fortsetter ufortrødent fortidens handlemåte overfor barnevernets ofre.
Hvem "tror" man på?
Hamar-biskop Solveig Fiske: – Det handler om å lytte og være ydmyke nå
– Be taterne om tilgivelse
– Det viktige nå er å be taterne om tilgivelse med den ydmykheten som ligger i det, sier biskopen.
Østlendingen, 2 juni 2015
"– Nå er et suverent arbeid lagt fram i det offentlige rom, så nå har vi et redskap å bruke i arbeidet med å lytte til hva taterne selv mener vil kunne skape forsoning og gi verdighet til dem som har vært krenket, sier Solveig Fiske."
For noe nonsens! Nå har vi fått ....? Det har vært tilgjengelig i noen årtier, fritt tilgjengelig i det offentlige rom. Det har ikke manglet redskaper. Det hersker en skammelig feighet blant nordmenn som biskop Fiske: Man vil ikke høre medmindre det er det offentlige selv – et offentlig utvalg – eller ens egne kumpaner som sier det. Over og ut med Solveig Fiske.
Hva med det nåværende utvalgets leder Knut Vollebæk selv?
" Utvalgsleder Knut Vollebæk sa i aulaen til Universitetet i Oslo at han er sjokkert over måten tatere og romanifolk har blitt behandlet på i Norge."
Dette er kjente toner når dommer og vedtak i barnevernssaker raserer familier: De er så sjokkerte, barneverns-ofrenes advokater som har tapt saken, deres venner og bekjente som har vitnet for dem, ymse i skole- og hjelpe-profesjoner som mener at "akkurat denne familien er jo helt bra, og dette forstår vi ikke". Vi hører sjelden at sjokkene fører til noe; "de sjokkerte" fortsetter vanligvis sitt liv som før, uten å foreta seg noe for å spre sjokket, uten å forstå at her må hver enkelt av oss selv gjøre vårt til å ta fatt i vårt samfunns ufyselige holdninger og handlinger. Advokatene fortsetter å praktisere barneverns-juss basert på sine lærebøker og sine kurs, som alle er ukritisk trofaste overfor systemet.
Ofrene får heller prosedere sine saker selv i fylkesnevnd og domstol, nekte å bøye seg for den ødeleggende måten makten knebler dem, som om det var ofrene som skulle erkjenne at de må disiplineres. Det kan umulig gå verre å ta tøylene i egen hånd enn disse sakene går som det er. Og de må publisere selv på internett, publisere i detalj alt det urimelige som blir sagt og gjort mot dem, ikke gjøre seg avhengig av pressens myndighetstro journalister.
Har den sjokkerte Vollebæk (KrF) ikke tidligere lest dokumentasjon av behandlingen av tatere i regi av hans kristelige venner? Har han ikke kunnet lese og høre i årevis at det samme fortsetter i regi av barnevernet? Har han ikke selv vært medlem av en regjering som har drevet barneverns-overgrep i stor stil, akkurat som både før og etter hans statsråd-tid?
For noe nonsens!
Hvordan ligger det an – NÅ?
Statens politikk mot tatere har vært feilslått og nedbrytende i hundre år? Ja. Det har barnevernet vært mot andre mennesker også, i de 120 år det har eksistert, helt fra den gangen det ble opprettet under navnet "vergeråd".
For noe nonsens de farer med, disse "samfunns-toppene"! Uttalelsene fra politikere, kirkefolk og andre samfunnsledere taler for seg selv – man kan bare holde opp å høre på disse folkene, det fører ingen steder hen. Man må slutte å vente seg noe som monner fra dem, slutte å henvende seg til dem om det som ikke er ufarlig fortid som det er omkostningsfritt å beklage, men som foregår fortsatt – nå. Man må, så vanskelig det enn er, gå helt andre veier enn å be disse noksagt'ene av noen samfunnsledere "lytte" mens man prøver å opplyse dem rasjonelt om tingenes tilstand – udugelige, overfladiske ledere uten innsikt og redelighet, som autoriserer "profesjoner" til å utfolde sin makt og foreta overgrep og bli beruset og skråsikre av det. Man må gå andre veier enn å velge seg slike ledere, hvis man skal ha håp om å bringe en endring i det norske folks manglende innsikt, forståelse og våkenhet.
*
20 juni 2015
Bistand og veiledning med slektgransking og familiegjenforening
Romanifolkets Riksforbund, (ikke datert)
Mistillit til myndighetene går i arv hos romanifolk
Forskning.no, 18 juni 2015
Rom om barnevernet: – Som å møte en vegg
Norske rom opplever at barnevernet skjærer hele gruppen over én kam og bevisst unnlater å omplassere barna deres hos andre romfamilier.
nrk Norge, 19 mai 2015
"– VERRE ENN FØR: En talsmann for rom mener at det var ille før, men at det er blitt verre, fordi barna deres nå sjelden eller aldri kommer hjem igjen om de hentes av barnevernet."
*