*
25 oktober 2014
Marianne Haslev Skånland:
Viktig viktig: En mor og sønn har flyktet FØR fylkesnevndsbehandling
*
"Gutten er plassert i et beredskapshjem i Øvre Eiker mens barnevernet vurderer om moren skal fratas omsorgsretten.
….
– Barnevernet har ennå ikke overtatt omsorgen for dette barnet, og da ser det heller ikke ut til at hun gjort noe straffbart, sier politiadvokat Heidi Neumann."
Gutt (8) meldt savnet av barnevernet
nrk Buskerud, 24 oktober 2014
Denne saken bør minne alle om hvor viktig det er å ikke fortsette å oppholde seg i Norge mens man parlamenterer med barnevernet eller stoler på sine advokater, som nesten alltid "mener" at man "må stole på rettsapparatet". Man må tvert imot overhode ikke vente seg noe som helst av fylkesnevnd eller domstoler. Det er meget sjelden at en sak som familien mener er helt urimelig og gal fra barnevernets side, kommer ut med vedtak og dommer som gir familien rett.
Man må resolutt ta barna og flykte, uten å la noen få vite det før man er trygt plassert i utlandet, ellers blir man stoppet av barnevern og politi uansett om de har lov til det eller ikke. Man må sende utmelding (rekommandert) fra Norge til folkeregisteret når man passerer grensen eller omgående etterpå. Man må med andre ord emigrere, og bli ute inntil barna er voksne. Ellers heter det seg at man bare er midlertidig bortreist, og da kan barnevernet kjøre fylkesnevndssak her uten at man er til stede, og derpå få politihjelp i utlandet (interpol eller stedlig politi) til å ta barna og shippe dem tilbake til Norge til fosterhjemstilværelse. Husk at når norske myndigheter melder seg for eksempel hos spanske myndigheter og forteller at "denne moren/faren er så skadelig at vedkommende er fratatt omsorgen for sine barn av norsk rett", da tror spanierne at det jo må være aldeles skrekkelige ting foreldrene har gjort, ellers ville vel ikke et skandinavisk land - som er så perfekt - tatt barna fra dem.
Skandinavisk barnevern legger heller ikke en sak vekk selv om de sier det, og selv om familien holder seg borte noen måneder eller år! Kommer man hjem, står de parat igjen, og denne gangen gir de ikke foreldrene noen mulighet for å få tak i barna før de har kjørt saken gjennom fylkesnevnd og rett. Der vil de naturligvis bruke flukten som "bevis" på hvor uskikket man er som forelder. (De bruker jo hva som helst man sier og gjør uansett. Det er bare påskudd, ingen realitet. Men rettsapparatet dilter med.)
*
Det finnes en høyesteretts-kjennelse om akkurat dette spørsmålet: En mor var blitt fengslet fordi hun hadde tatt sine to barn ut av midlertidig plassering (beredskapshjem). Fengslingen måtte klages helt opp til Høyesterett før hun ble løslatt:
"(20)
Utvalget legger etter dette til grunn at begrepet omsorg må forstås på samme måte etter barnevernloven. Det vil si at det må foreligge et vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller § 4-8, jf. § 4-16 om når omsorgen går over på barnevernet.
(21)
I denne saken er det truffet et midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd, som lyder slik: « Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. »
(22)
Ut fra ordlyden, og plasseringen i loven, er dette ikke omsorgsovertakelse i formell forstand.
..
…..
Det midlertidige vedtaket innebærer imidlertid ikke at omsorgsansvaret formelt sett overføres til barneverntjenesten. Det må derfor legges til grunn at en akuttplassering ikke i seg selv gir barneverntjenesten adgang til å igangsette omfattende utredninger eller behandling av barnet uten at dette skjer i samarbeid med foreldrene. » "
Høyesterettskjennelsen ligger blant annet her:
HR-2013-115-U: Barnevernsrelatert kjennelse fra Høyesterett
Forum Redd Våre Barn, 1 februar 2013
Den gangen foretok altså norsk barnevern og politi ulovlig fengsling. I den nåværende saken i Buskerud er politiet øyensynlig oppmerksom på at det kan de ikke gjøre; det at mor og barn reiser sin vei, er ikke ulovlig, moren kan ikke arresteres og fengsles. Men de etterlyser, og vil selvsagt prøve å stoppe dem, for de vil ha tak i barnet igjen. Akuttvedtaket sier vel at det er "akutt fare for barnets liv eller helse" hos moren fortsatt.
Opplysningen om at han var tatt "mens barnevernet vurderer om moren skal fratas omsorgsretten" tyder imidlertid på at hun ikke har skadet ham i det hele tatt, ellers var det knapt noe de behøvde å "vurdere". Vurderingen består nok i at barnevernet bruker tid på å samle og finne på argumenter og stable en sak på bena.
Det har vært skrevet flere ganger om dette på Forum Redd Våre Barn, især i seksjonene Flyktninger i Spania og Annet relatert til å flykte fra landet. Man må ikke la det gå så langt at kommunen får åpnet fylkesnevndssak. Den vil nesten garantert føre til at barna fra da av tilhører stat og kommune. Moralen er: Ved første knyst fra barnevernet, ikke gå i møte med dem, ikke snakk med dem, snakk aldri med psykologer eller andre, aldri betro noen at man har de og de vanskeligheter eller den og den barndom bak seg (man får ikke forståelse, barnevernet får argumenter). Si at alt må gå skriftlig gjennom advokat - det gir en dag eller to til å pakke 3 plastposer, og reis så øyeblikkelig ut av landet med barna. La familie eller venner ordne opp etter en i Norge. Kom ikke tilbake på besøk eller for "bare å ordne" ditt og datt.
*
Vi får håpe at den litauiske moren og sønnen klarer seg. Det er sikkert hardt å bo i Litauen, men da har sønnen ihvertfall sin mor.
"En av de ting foreldre derfor burde lære seg med én gang, er Alvheims bud nr 10: "Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger - eller klar deg uten." Klar deg uten! Klar deg selv! Det kan være hardt, men tvangsfjerning av barna er hardere, og kullsviertroen på at offentlige etater i "velferdsstaten" gir deg det du trenger og ønsker uten å gå til angrep på din frihet, er nå engang en fordreining av virkeligheten. For å klare seg, må folk forstå at barnevernet vil omsorgsovertagelser fremfor alt. At man ikke forstår at barnevernet kan ha noe motiv for dette, gir ingen trygghet mot at så skjer. – Det er fullt mulig at menneskene er mere mentalt sunne og realistiske i de land der man generelt mistror det offentlige og er på vakt; man vet at man lever i en røverstat styrt av noen banditter av noen maktmennesker, og venter seg ikke omkostningsfri hjelp."
Fra
Hjelper barnevernet fattige familier?
Forum Redd Våre Barn, 21 september 2011
*