*
5 mars 2023
Yngve Nedrebø:
Etterlever Faktisk.no kravene til faktaforståelse, dokumentasjon og vilkårslogikk?
• • • •
Denne artikkelen er manuskript-formen til en presentasjon Yngve Nedrebø holdt på seminaret
«Eier de etablerte mediene og Staten hva som er fakta og den politisk korrekte mening?»
Arrangør: Menneskerettighet MR-N, 25 februar 2023 kl. 13-16.30 i Kultursalen, Ny-Kronborg i Bergen.
Seminaret dreiet seg spesielt om spørsmål aktuelle i forbindelse med barnevern.
Foredraget ble naturlig nok fremført med en del muntlige tillegg og noen mindre forskjeller fra manus. Det kan også følges på video:
Faktisk.no er et redskap for å hindre systemkritikk
Rune Fardal, på youtube, 26 februar 2023
Artikkelen er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • • •
Hva og hvem er Faktisk.no?
De presenterer seg slik:
«Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Vi ønsker å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale. Ved å gjennomgå grunnlaget til aktuelle påstander som påvirker vår oppfatning av virkeligheten, jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt.
Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.
Gjennom kunnskapsbygging og kompetanseutveksling ønsker Faktisk.no å være et åpent laboratorium for kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge. Faktisk.no AS er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia.
Våre vedtekter pålegger oss å jobbe etter de sentrale, selvpålagte etiske retningslinjene for norsk presse, nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Vår redaksjonelle og organisatoriske uavhengighet er sikret gjennom Medieansvarsloven og våre vedtekter som pålegger oss å følge bestemmelsene i Redaktørplakaten.
Dette sikrer redaktøren uavhengighet i forhold til selskapets eiere og andre parter med interesser i Faktisk.»
(Fra https://www.faktisk.no/)
«Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger innenfor undersøkende journalistikk. Den rendyrker kildekritikken, og er konkluderende i formen.
Hovedspørsmålet en faktasjekk søker å svare på er: Stemmer påstanden?
Samtidig er det like viktig å forklare hvordan en kommer frem til svaret. Våre faktasjekker består av en gjennomgang som veileder leseren gjennom denne prosessen. På denne måten skal du som leser lett kunne ettergå vår journalistikk. Den skal være åpen og transparent.
I motsetning til den klassiske avsløringen, er utgangspunktet for faktasjekk at påstandene som sjekkes er offentliggjort, enten i et dokument, en publikasjon eller i åpne fora – herunder også sosiale medier.
Det er faktapåstander som faktasjekkes. Verken følelser eller meninger kan faktasjekkes. Faktapåstander er som regel fremsatt i en kontekst, som derfor kan påvirke utfallet av en faktasjekk. Det er derfor en påstand kan bli delvis feil eller delvis sann. Eller ikke sikker.
Utvelgelsen av hvilke påstander som blir sjekket følger tradisjonelle nyhetskriterier som vesentlighet, nærhet, aktualitet og sensasjon.»
(https://www.faktisk.no/slik-jobber-vi)
Vær Varsomplakaten 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.
Faktisk.no påstår å komme med «Fakta om barnevernet». De opptrer i to-spann med VG, som faktisk.no skal kontrollere, og de kjører en stor og koordinert kampanje. De intervjuer Marit Skivenes, som uimotsagt og uten faktasjekking får legge fram sine tall og påstander!
Barnevernet Les våre artikler om norsk barnevern
1 Artikkel Fakta om barnevernet: Finner støtte i felles motstand
2 Faktasjekk Fakta om barnevernet: Hvor mange barn overtar barnevernet omsorgen for?
3 Faktasjekk Fakta om barnevernet: Er det flere omsorgsovertagelser i Norge?
4 Faktasjekk Fakta om barnevernet: Hva vet vi om selvmord?
5 Artikkel Fakta om barnevernet: Hva får fosterforeldre betalt?
https://www.faktisk.no
••
Faktisk.no har vært invitert til dagens seminar. De har ikke svart på invitasjonen.
••
Avklaring av mitt grunnlag:
Jeg er historiker (1979) med språk og sosialantropologi som tilleggsfag. Jeg har arbeidet i det norske Arkivverket siden 1973, som arkivar/førstearkivar fra 1980 og jeg ble utnevnt som statsarkivar i Bergen i 1994.
Jeg er dokumentalist og er opplært som dokumentalist for det norske stat. Når jeg har fått et oppdrag om å undersøke en problemstilling, gjort en grundig undersøkelse og har avgitt mitt svar med underskrift og stempel, skal det være å regne som korrekt. Er det noe jeg er i tvil om i svaret, skal dette framgå.
Jeg er som privatperson engasjert i spørsmål om barnevern, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Jeg er stemplet av andre som «barnevernskritiker» og «barnevernshater» og dette er åpenbart karakteristikker som er ment å skulle svekke min troverdighet. Jeg er kritiker av noe som jeg mener er sterkt kritikkverdig og plikter da å uttrykke dette. Jeg har vært med i og til tider leder for en liten menneskerettsgruppe med navnet MR-N.
Jeg har både profesjonelt og privat sett hvordan det norske barnevernet arbeider, og jeg har sett resultatene av deres arbeid. Det er min plikt å si fra om hva jeg har dokumentert, sett og hørt.
Jeg er opptatt av kildekritikk, autentisitet, faktaforståelse, årsakssammenhenger og vilkårslogikk. Jeg bruker ofte statistikk for å forklare forekomster, størrelser og sammenhenger.
Hva er dokumentasjon?
Dokumentasjon er «bevis». Å dokumentere betyr å føre bevis, særlig ved hjelp av skriftlige, trykte eller elektroniske informasjonsbærere som kan være «beretninger» eller «levninger». Gjenstander kan også være bevis og derfor dokumentasjon. Dokumentasjon eller bevis er ikke nødvendigvis sanne.
En dokumentalist spesialiserer seg på å bistå forskere/brukere i deres søken etter dokumentasjon («bevis»).
Deler av dokumentasjonsfeltet har skiftet navn til informasjonsvitenskap, og da har begrepene «informasjonsspesialist» eller «informasjonsfagmann» delvis erstattet begrepet dokumentalist.
Arkivarer, informasjonsvitere, informasjonsprofesjonell og bibliotekarer arbeider på dette feltet.
I praksis vil det ofte vise seg at angivelige dokumentalister kan ha ulike bindinger og oppgaver og derfor ikke alltid er objektive.
Hva er fakta?
«Fakta er riktige og sikre opplysninger om virkeligheten. En kilde som er til å stole på kan kalles en pålitelig kilde. Det å vurdere om kilder er pålitelige, og om man kan stole på opplysninger de kommer med, kalles kildekritikk.» (Store Norske Leksikon.)
Vitenskapen har normalt som oppgave å finne fakta. Det svikter dessverre ganske ofte:
«Resultatene var vridd i over halvparten av studier i psykiatri og psykologi» (Ingrid Spilde 6. august 2019 - https://forskning.no/om-forskning/resultatene-var-vridd-i-over-halvparten-av-studier-i-psykiatri-og-psykologi/1363274. Artikkelen er bygd på «Evaluation of spin in abstracts of papers in psychiatry and psychology journals, BMJ Evidence-Based Medicine”, august 2019. Det blir pekt på at det er et større problem i forskningen er at man holder tilbake resultater som ikke gir ønskede svar, enn at man jukser.
Absolutt krav: Etterprøvbarhet – åpenhet om bindinger, problemstillinger, metoder og kilder.
Mediene har mange oppgaver. De skal underholde, tjene penger, propagandere og påvirke. De har hatt et frynsete rykte i forhold til «sannhet». «Faktasjekking» er blitt en egen journalistisk disiplin. Den skal i teorien følge de samme strenge kravene som gjelder for dokumentalisme. «Faktasjekk betyr å ettergå påstander for å vurdere om de er sanne eller usanne ved å bruke kilder som er anerkjent i det fagfeltet som påstanden er knyttet til. En faktasjekk skal alltid ha en konklusjon.» (Fra https://www.faktisk.no)
Jeg foretrekker selv begrepene gyldig/ugyldig i stedet for sann/usann.
Hva er vilkårslogikk?
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Vilkårslogikken bygger på analyser av hva som er nødvendige og tilstrekkelige betingelser for at vi skal kunne si om et utsagn er gyldig eller ikke. Noen utsagn representerer noe som på samme tid både er nødvendige og tilstrekkelige betingelser. Da kan man sette likhetstegn.
Nødvendige betingelser må være tilstede for at “noe” skal skje.
Tilstrekkelige betingelser produserer en effekt, men er ikke nødvendige for at noe skal skje.
Foreligger det både nødvendige og tilstrekkelige betingelser, vil noe skje “hvis og bare hvis” disse betingelsen finnes.
Vilkårslogikken er et nyttig og nødvendig redskap for dem som skal «faktasjekke» utsagns gyldighet!
Påstand hos faktisk.no: «På utenlandske nettsteder er det mange uriktige forestillinger om hvordan det norske barnevernet jobber. Ifølge en tyrkisk tv-kanal kan barnevernet ta barn som ikke liker fiskeboller. Skjermbilde: TRT World.»
Fakta om barnevernet: Hvor mange barn overtar barnevernet omsorgen for? Faktisk.
https://www.trtworld.com/magazine/should-your-kid-be-taken-away-if-they-don-t-like-fish-balls-norway-says-so-31026
“Should your kid be taken away if they don't like fish-balls? Norway says so”
Pasted Graphic 5 Pasted Graphic 6
Saad Hasan @msaadhasan Saad Hasan is a staff writer at TRT World.
Dette er en ni sider lang artikkel med mange referanser. Den ble publisert 1. november 2019 og er laget like etter at Norge ble dømt i EMD i Lobben-saken. Helt til slutt i artikkelen star det: “Editor's Note: This story has been updated to include statements from Bufdir's Director of International Services Kristin Ugstad Steinrem. TRT World reached out to Bufdir days before publishing the story and their statements have been added to the text on 11/08/2019.”
Hvem står bak "mange uriktige forestillinger"? Har faktisk.no bevis for at dette er en “uriktig forestilling”? Har faktisk.no sjekket grunnlaget for presentasjonen hos TRT World?
Faktisk.no hevder at deres oppgave er: "Hovedspørsmålet en faktasjekk søker å svare på er: Stemmer påstanden?" Gjør den det i dette tilfellet? Jeg var en av kildene til denne artikkelen, og nettopp på dette punktet, og jeg viste til hvor påstanden var gjengitt, og Saad Hasan gikk dit og fikk påstanden bekreftet.
Fikk Saad Hasan (VV 4.14) mulighet til å svare samtidig? Jeg har spurt ham og 21.2.2023 skrev han til meg: “No. No one approached me. I am in the earthquake zone In Turkey these days. Will look into it next week. Thanks for letting me know ." Faktisk.no synes å ha kommet med en påstand de ikke har sjekket, og de har nektet personen de retter bekyldninger mot å svare og/eller kommentere!
Bruk av bilder tatt ut av kontekst
Værvarsom-plakaten: 4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
Pasted Graphic 7
«Etter demonstrasjoner mot barnevernet blir denne påstanden gjentatt og spredt i sosiale medier. Skjermbilde: Facebook.»
https://www.faktisk.no/artikler/0o629/fakta-om-barnevernet-hvor-mange-barn-overtar-barnevernet-omsorgen-for
Faktisk.no verken daterer eller stedfester dette bildet «Det er hentet fra facebook», sier Faktisk.no. Er opphavsrettighetene for gjenbruk avklart?
Bildet er fra en demonstrasjon i april 2016, men brukes av faktisk.no som illustrasjon til en artikkel om nedgangen i tallet på omsorgsovertakelser 2017-2022!
Demonstrantens påstand: «Barnevernet tar 4-5 barn fra sine foreldre hver eneste dag». I 2012 var det 366 dager og 1727 omsorgsovertakelser i Norge. 1727:366 = 4,72 barn per dag. Påstanden er gyldig og korrekt.
Bruk av stråmenn
En stråmann blir brukt for å skaffe seg en overkommelig motstander. Da tildeler man denne stråmannen meninger og utsagn som man deretter kan angripe, uten fare for å bli korrigert.
«VV 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»
Utsagn hos Faktisk.no: «Noen av dem som ytrer seg kritisk til barnevernet, hevder at fosterforeldre tjener seg rike på betalingen de får for å være fosterhjem. Det fører til at barn tas fra sine biologiske foreldre for at noen skal tjene penger på dem, ifølge enkelte i det barnevernkritiske miljøet på nett.» https://www.faktisk.no/artikler/zw81p/fakta-om-barnevernet-hva-far-fosterforeldre-betalt
Det blir vist til et oppslag på nrk.no:
https://www.nrk.no/osloogviken/fosterhjem-tjener-opp-til-60-000-kr-i-maneden-1.12338809
Oppslaget er fra 2015. «Opp til» 60.000 i måneden i 2015 tilsvarer 73.777 i 2022 – for tre fosterbarn?
Jeg har vært med på introduksjonskurs for fosterforeldre. Etter en kort innledning ble det åpnet for spørsmål. Mange ivrige hender kom opp. Første spørsmål: «Hva tjener vi?», spørsmål 2: «Hvordan kan vi tjene mer?» Da lo kursholderen og sa at dette ALLTID var de første to spørsmålene. Det sier vel det mest om grunnene til at folk melder seg som fosterforeldre.
Det er store forskjeller i betaling til fosterforeldre. 30% av disse fosterforeldrene er hentet fra familie eller nære relasjoner. Hvilke økonomiske vilkår tilbys de?
VG har selv avslørt «Fyrlykta»: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VAyjd/rapport-fyrlykta-har-brutt-loven. Det er lett å finne mange andre eksempler på at ulike medier har gitt sprikende opplysninger om disse spørsmålene.
Min e-post til Faktisk.no:
«VG/faktisk.no viser stadig til en «noen», som får representere barnevernskritikerne, og som stadig kommer med påstander som dere angriper. Har denne «noen» fått rett til samtidig svar og å sjekke om dere har forstått rammene for utsagnene? Og siden dere bruker utsagnene til å angripe ytringsfriheten til en populasjon som er stor og uensartet, hvem representerer denne «noen»?»
Min oppgave til Faktisk.no: Faktasjekk:
Hvor ofte rømte barn fra barnevernsinstitusjoner i 2022?
VG Publisert: 13.01.23 kl. 19:29 Oppdatert: 13.01.23 kl. 21:10 Nesten 500 barn rømte fra barnevernet i fjor
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MoPmyM/over-400-roemninger-fra-barnevernet-i-fjor
«Denne saken er oppdatert: Tallgrunnlaget VG først fikk fra Bufdir viser seg å være feil. Bufdir har nå oppdatert med nye tall. Se for øvrig rettelse nederst i artikkelen.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev VG at det var over 400 rømninger fra norske barnevernsinstitusjoner i 2022. Vi skrev videre i artikkelen at det i 2019 var 388, 432 i 2020 og 438 i rømninger i 2021. Etter at artikkelen ble publisert har Bufdir opplyst til VG at de hadde sendt feil tall. Det riktige er at i 2022 var 491 barn er registrert med en rømning fra norske barnevernsinstitusjoner. Videre: 2021 (543), 2020 (520) og 2019 (484). Feilen ble rettet den 13. januar 2023 klokken 21.06.»
NRK Publisert 14. jan. 2023 kl. 17:42: Øst politidistrikt 2022: 1300 savnetmeldinger fra barnevernsinstitusjoner
https://www.nrk.no/osloogviken/ost-politidistrikt-mottok-1300-savnetmeldinger-fra-institusjoner-i-2022-1.16256943
Aftenposten 12.02.2021 10:50 Oppdatert 12.02.2021 14:20 Øst politidistrikt 2800 oppdrag mot barnevernsbarn på ett år:
https://www.aftenposten.no/norge/i/weKvmd/politiet-utfoerte-2800-oppdrag-mot-barnevernsbarn-paa-ett-aar
Bergens Tidende Publisert: publisert: 13. mai 2022 2243 ganger har barn rømt fra institusjoner i region vest de siste fire årene. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/v5JEjX/vi-er-fryktelig-lei-oss-for-dette-og-foeler-sterkt-med-foreldrene-til-jenten
2243:4 = 561 rømte barn per år. «Region vest» er en av fem.
Her har representanter for eierne til Faktisk.no gitt forvirrende opplysninger om det de beskriver som et definert område. Hva er fakta her?
Hvordan får mediene stoff?
I min kommunikasjon med Faktisk.no har de pekt på at eierne flere ganger de siste årene har avslørt kritikkverdige forhold og ulovligheter i og rundt norsk barnevern:
«Vi er godt kjent med at det dessverre foregår seksuelle overgrep, også i barnevernet. Vår samarbeidspartner VG har selv avdekket slike tilfeller i nylige artikkelserier:
https://www.vg.no/spesial/2021/fosterfaren/
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/x3eKpX/jenta-i-kjelleren»
Jeg svarte: Hvem var det som tipset om disse historiene? Jeg hørte ikke mer fra dem. Svaret er selvsagt at dette var det miljøet av barnevernskritikere som tipset dem om!
Vridning
Faktisk.no foretar utsnitt som blir lite representative for lengre utviklingstendenser. De fokuserer på omsorgsovertakelser 2017-2022, men dropper perioden 2000-2016. Hvorfor?
De velger å fortegne problemstillinger.
Faktisk.no lar ukontrollert og usjekket «eksperter» presentere «fakta». Marit Skivenes får fortelle at nedgangen i omsorgsovertakelser kan skyldes dommene i EMD. Men nedgangen begynte i 2016, og den grensesettende Lobben-dommen kom ikke før høsten 2019. Er dette et logisk valid resonnement? Det som skjedde i 2016: Bodnariusaken, som utløste internasjonale demonstrasjoner og internasjonale mediers interesse, avsløringene av historien til «Glassjenta» og fylkesmennenes selvkritiske rapport.
Tallet på omsorgsovertakelser er gått ned, men HVORFOR? Fordi det er blitt færre bekymringsmeldinger? (Nei) Fordi BV leverer færre krav til nemnd og domstol? (Nei) Fordi domstolene har endret praksis? (Ja, det ser slik ut.) Vi observerte og kommenterte dette allerede i 2016.
OG med hensyn til Faktisk.no: «Det er et større problem at man velger å ikke publisere, enn at man er uklar og usann i presentasjonene.»
Mine konklusjoner:
Faktisk.no driver en kampanje FOR et statsapparat som repeterende er dømt for brudd på menneskerettigheter.
Faktisk.no er systemlojal, og svikter dermed rollen de påstår å ha, kravet om uavhengighet.
De tar elementer ut av sin sammenheng, bruker «stråmenn», nekter sitatsjekk og samtidig svar. Er det en «åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale»? Er ikke dette brudd på medienes «etiske» regler?
De serverer åpenbare usannheter, som de utgir som fakta. De bruker illustrasjoner som er tatt ut av sin sammenheng, og som framstilles som «bevis», men som egentlig beviser nøyaktig det motsatte. Er dette forsøk på manipulering?
De uteblir fra arrangementer de er invitert til, ønsker Faktisk.no å være et «åpent laboratorium for kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge»?
Det ser dessverre ikke slik ut!
*
Til slutt en liten påminnelse om «Sannhetsministeriet» og omskriving av virkelighet i George Orwells bok «1984».
Staten er i boken delt inn i følgende ministerier: Sannhetsministeriet, med ansvar for propaganda og omskrivning av virkeligheten, Overflodsministeriet, som sørger for konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av krig, og Kjærlighetsministeriet, som er et fryktet terrororgan.
Sannhetsministeriet beskjeftiget seg med nyheter, underholdning, undervisning og de skjønne kunster …
Og til syvende og sist var arkivavdelingen bare en enkelt gren av Sannhetsministeriet, hvis fremste oppgave ikke var å rekonstruere fortiden, men å forsyne Oceanias borgere med aviser, filmer, skolebøker, fjernsyns-programmer, skuespill, romaner – kort sagt alle tenkelige slags opplysninger, undervisning eller atspredelse, fra en statue til et slagord, fra et lyrisk dikt til en biologisk avhandling og fra et barns ABC til en ordbok i nytale. … Her ble det framstilt filleaviser som nesten ikke inneholdt annet enn sport, forbrytelser og astrologi, sensasjonelle fem cents-romaner, filmer som oste av kjønn og sentimentale sanger …»
(George Orwell: 1984)
*