*
13 februar 2020
Yngve Nedrebø:
De tungnemme?
Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) ble opprettet i 1959, og kom i funksjon fra 1960. Den er bygd på den europeiske menneskerettighetserklæringen og samtlige 47 medlemsland i Europarådet er nå tilknyttet EMD. Hvert land nominerer sin dommer, men disse dommerne skal være frittstående også i forhold til landene de representerer.
Det står borgerne fritt å klage til EMD over krenkelser av menneskerettigheter når alle de nasjonale mulighetene for anke er uttømt. Domstolen i Strasbourg har ikke manglet arbeid. I 2011 var det et etterslep på 165.000 klager. Da måtte grep tas. Gjennom hardt arbeid og innføring av nye prinsipper, har man fått etterslepet ned, selv om det kommer 40-50000 nye klager i året.
Et av grepene var at domstolen reformulerte sin funksjon. Man innså at man ikke kunne rette opp i alle brudd og krenkelser mot de 820 millioner menneskene som bor innenfor domstolens jurisdiksjon. Domstolen må i stedet velge ut eksempelsaker, og gjennom grundig behandling av disse lære opp nasjonale myndigheter og domstoler, og vise hvor grensene skal gå.
Det er ikke EMD selv som skal sørge for at dommene blir fulgt opp nasjonalt. Det er den dømte nasjonens ansvar, underlagt Europarådets kontroll. Ikke alle land viser lærevilje. Dersom landene ikke greier å forstå og ta inn over seg avgjørelsene ved EMD, må domstolen øke sin pedagogiske innsats og Europarådet skjerpe sine reaksjoner.
*
EMD har for tiden fem seksjoner. Seksjonen Norge er med i, ledes av seksjonspresident Róbert R. Spanó. Han er islending, født i 1971, og med fortid som professor, dekan og sivilombudsmann på Island. Han regner også sin innsats i kommisjonen som fra 2007 undersøkte barnevernet på Island, som avgjørende for hans egen personlige og juridiske utvikling. Det arbeidet gav ham innsikt, kunnskap og sterk interesse for trygging av barns og familiers rettigheter.
Róbert har som seksjonspresident en helt sentral rolle i det oppgjøret Norge nå har møtt i EMD om det norske barnevernet. Han har vist sin store interesse for å undersøke om menneskerettighetene, barnas rettigheter og foreldrenes rettigheter, systematisk krenkes i Norge. Da han presiderte i Storkammerhøringen i saken Strand Lobben mot Norge 17. oktober 2018, gav han tydelig uttrykk for forbauselse og irritasjon i møtet med den norske regjeringsadvokatens arroganse. Róbert var med i flertallet som dømte Norge i denne saken, og han har presidert i alle de andre EMD-dommene der Norge er dømt i 2019. Han blir sittende som dommer og seksjonspresident til 2022.
Róbert har sterkt understreket domstolens pedagogiske oppgave, at bare rundt 2% av klagene skal slippes gjennom, og at de nordiske land har hatt flotte tradisjoner på feltet menneskerettigheter. Opp til nå, men i første halvår 2019 fant Róbert og seksjonen hans at det var nødvendig at 38,8% av klagene mot Norge ble sluppet gjennom til behandling i EMD. Alle disse var barnevernssaker. Implisitt sier da domstolen at de ikke regner med at Norge og våre myndigheter og domstoler er utstyrt med så mye innsikt at vi er i stand til å rette oss etter signalene og kunnskapene som gis gjennom bare en eller to dommer. Norge skal få mange leksjoner. Foreløpig har de sluppet gjennom 35 saker på dette feltet. Hvis Norge fortsetter med å nekte å forstå, kan det kanskje bli 35 til. Róbert sitter nå og venter på avgjørelsene i norsk Høyesterett, og på det norske svaret som skal avklare hvordan Norge har fulgt opp Strand Lobben-dommen.
*
Alle i Norge er heldigvis ikke like tungnemme. En del norske dommere har tatt inn over seg signalene fra EMD. La oss håpe at både politikere, synsere, forvaltning og domstoler også vil legge seg på minne det velmente rådet lagdommer Sverre Erik Jebens, norsk dommer i EMD fra 2004 til 2011, gav i Adressa 20. september 2019: "Én domfellelse er til å leve med, forutsatt at norske myndigheter retter manglene. Flere domfellelser på et så følsomt område kan derimot skade Norges omdømme."
Men det gledelige omslaget ved EMD i synet på at forhold ved norsk barnevern er alarmerende og må korrigeres gjennom dommer, er kommet etter Jebens’ tid i Strasbourg. Hvor mange ganger må Róbert og hans seksjon dømme Norge før vi har lært leksen? Hva skjer med vårt internasjonale omdømme?
Róbert R. Spanó ble intervjuet ved Universitetet i Bergen i desember 2017:
Interview with ECHR-judge Robert Spano
Universitetet i Bergen, 13 / 15 desember 2017
Her gir han en glitrende forelesning om utviklingen av EMD:
International Judge in Residence Lecture – Judge Robert Spano (part 1)
International Judge in Residence Lecture – Judge Robert Spano (part 2)
International Law and Human Rights Unit (ILHRU), University of Liverpool, 26 februar 2019
**
Se også
Marianne Haslev Skånland:
Europarådet med kritisk rapport om europeisk barnevern
MHS's hjemmeside, 3 juli 2018
Marianne Haslev Skånland:
Dommene mot Norge ved EMD i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, 19 januar 2020
Marius Reikerås:
Unøyaktigheter om EMD-dommene i kronikken "Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp i barnevernet?"
MHS's hjemmeside, 29 desember 2019
Øistein Schjønsby:
Hvordan kan disse myndigheter vite at omsorgsovertagelsen vil være for alltid?
MHS's hjemmeside, 8 februar 2020
Øivind Østberg:
Et sviende prestisjenederlag for den "humanitære stormakten"
MHS's hjemmeside, 23 november 2019
– : Kampen om barnevernets framtid hardner til
MHS's hjemmeside, 19 desember 2019
K.T. v. Norway
European Court of Human Rights, 25 desember 2008
Johansen v. Norway
European Court of Human Rights, 27 juni 1996
Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet
MHS's hjemmeside, november 2006
Ragnvald Bjørgaas Petersen:
Erna Solberg og barnevernet
MHS's hjemmeside, 12 januar 2020
Erik BrynTvedt:
Årsaker til krisen i barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 januar 2020
*