*
25 mars 2021




Anita Skippervik, jurist:

Hvor konstruktivt er forsvaret av saksbehandlerne i barnevernet, minister Ropstad?


• • •
Artikkelen ble publisert i Fontene den 16 mars 2021, i en noe annen og kortere form og under tittelen Det har lenge vært etterlyst en balansert debatt hvor alle kan få delta. Men vi barnevernskritikere er uønsket.
Artikkelen er trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • •


Jeg stiller meg undrende til Ropstad sitt ensidige forsvar av saksbehandlerne sitt arbeidsmiljø, hvor han påstår at han ønsker en saklig debatt. Bidrar han selv til en konstruktiv debatt eller forsøker han med alle midler å flytte fokus, sammen med oppropet 'Hei Erna' og saksbehandlerne i barnevernet?

Da må en stille spørsmål om hvorfor han hindrer mennesker utsatt for menneskerettsbrudd fra denne etaten i å få en nasjonal gransking, med begrunnelse om at det vil være for belastende for de barnevernsansatte (uttalt fra stortingsstolen den 1. desember 2020) å bli sett i kortene for hva de gjør. Dette hindrer den saklige debatten som Ropstad ønsker.

Frykter minister Ropstad hva som vil kommer frem? Og at det er saklig grunnlag for ordbruken han mener er hets og sjikane som de får sammenbrudd av, slik at mulige uttalelser som ikke er i samsvar med ytringsfriheten likevel er i samsvar med den?


God forvaltningsskikk

God forvaltningsskikk innebærer at saksbehandlingen skal være forsvarlig, saklig og redelig i samsvar med alminnelig akseptert adferdsmønster. For å være dette må saksbehandlingen være i samsvar med de uskrevne prinsippene som de kodifiserte reglene i forvaltningsloven bygger på.

Barnevernet bryter daglig prinsippet om god forvaltningsskikk i møte med familier både i ord, adferd og handling. Utfordringen er at familier ikke har hatt eller fått muligheten til å sikre seg beviser om dette. Det som skjer blir omformulert i barnevernets dokumenter som at "mor/far var truende og viste en truende adferd som var skremmende for saksbehandlerne", "mor/far har ingen selvinnsikt", "mor/far har ingen impulskontroll", med mer.

Sannheten er noe annet, men den stemmer jo ikke med barnevernets faglige oppfatning. Noen ganger klarer privat part å få dokumentert barnevernets grove, ulovlige adferd slik som her hentet fra et prosesskriv:
"Det var alt ved oppstartmøte en påfallende høy aggresjon hos begge barnevernansatte fra Os kommune. Begge fremstod som svært aggressive, og lite i samsvar med hva en normalt ville forvente, .… På bakgrunn av det høye aggresjonsnivået hos de to barnevernsansatte ble det vurdert fra vår side at vi måtte følge vår klient gjennom hele prosessen, … slik at vår klient ikke på noe tidspunkt ble alene med barnevernsrepresentantene. Det var vår oppfatning at dette ville skape en farlig situasjon for vår klient." (Gjengitt med privat parts samtykke.)


Tiltak vedtas på ulovlig grunnlag

I en annen sak ble det gjort vedtak om veiledning, med krav om oppmøte på barnevernets kontor en gang pr. uke uten noe som helst veiledningstema etter endt undersøkelse. Den muntlige begrunnelsen fra saksbehandler var at de skulle kontrollere mors psykiske helse selv om dette er utenfor barnevernets kompetanse å vurdere. Den som meldte til barnevernet var ikke bekymret for verken mors omsorgsevne eller barnets utvikling, men mente den hadde plikt til å melde på grunn av sin stilling. Å gjøre et slikt vedtak er et tydelig tegn på hva en kaller for en skjult undersøkelse, hvor en misbruker tiltak om veiledning i forsøk på å lage dokumentasjon for at vilkårene er oppfylt.

Dette er også kommet frem i rapporten fra den barnevernskonstruerte virkeligheten, en rapport som også dokumenterer at barnevernet bevisst og i utstrakt grad gjør vedtak om tiltak uten at lovens vilkår er oppfylt. Slike vedtak blir kamuflert med lovlige begrunnelser, men hvor formålet er å drive skjulte undersøkelser fremstilt som noe annet. Dette er et særdeles grovt lovbrudd og et ulovlig formål. I rapporten står det:
"Og hvis foreldrene falt igjennom på kontrollspørsmål fra barnevernsarbeiderne, ble barnevernsarbeiderne usikre på hva som var sant, og de iverksatte da hjelpetiltak som kunne bidra til å bekrefte det som var i tråd med magefølelsen. I slike tilfeller ble hjelpetiltak benyttet som kartleggingsverktøy."

Ulovlige saksbehandlingsmetoder som blir ansett tillatt i barnevernet og er systematiske, er svært provoserende. De alvorlige konsekvensene av konstruerte fakta uten noen form for muligheter til å ha kunnet motgå slike feile fakta (noe som er en grov saksbehandlingsfeil), og som domstolene bare legger til grunn for en omsorgsovertakelse, er ekstremt traumatiserende. Foreldre og barn kommer ikke sjelden på sammenbruddets rand. Privat part blir ikke trodd om hva for lovbrudd barnevernet begår. Provokasjoner, personangrep og sjikane fra barnevernet blir omformet til å være barnevevernfaglige vurderinger.

Alle lys i varseltrekanten burde lyse og blinke rødt, men dette ønsker altså minister Ropstad å hindre i å komme frem, for det vil bli for belastende for saksbehandlerne. Staten har bevisst hindret familier i å få en rimelig grad av rettssikkerhet helt fra en barnevernssak starter. Tidspunktet for retten til fri rettshjelp ble ved innføringen av fylkesnemndene endret slik at det tilsynelatende blir gitt en viss grad av rettsikkerhet i henhold til internasjonale konvensjoner. Men ubalansen og skadene kan ikke bli reparert med en stk.pris for en nemndsak og svært ugunstige rammer for privat parts advokat. Krav om fri rettshjelp fra en undersøkelsessak starter blir ignorert. Hvor er den saklige debatten om dette fra både Ropstad og 'Hei Erna'?


Hva har oppropet 'Hei Erna' fokusert på?

'Hei Erna' og Ine Haver har fokusert på saksbehandlerne sine arbeidsforhold og hevder at det er manglende ressurser som gjør situasjonen vanskelig for saksbehandlerne.

Ressurser er en fellesbetegnelse som handler om mer folk, mer tid og ikke minst mer penger som brukes for å gjennomføre målet. Ine Haver og 'Hei Erna' fokuserer på effektivitetshensyn og ikke på rettssikkerhetshensyn. I forsøk på å balansere og forsvare dette blir det begrunnet med hensynet til barnets beste.

På årets statsbudsjett har staten 1515 milliarder å fordele på alle sektorer. Staten må prioritere hvem som skal få hva til hva, inkludert budsjettering om lønnsøkninger til de ansatte. Barnevernsektoren vil motta og bruke minst 28 milliarder av disse, mens rettsikkerheten blir bygd ned med innskrenking av fri rettshjelp på alle rettsområder, kutt i stønader til briller til barn, o.l.

Tenker 'Hei Erna' og Ine Haver på at det å kreve en enda større del av fellesskapets midler fører til at andre får mindre? Hvor er selvinnsikten i barnevernsektorens egne prioriteringer av effektivitet for mindre penger? Holdningen om en uuttømmelig pengebrønn hvor den eneste effektivitetsvurderingen i sektoren har blitt enda mer tydelig med oppropet 'Hei Erna', hvor man bare er opptatt av å realisere målet koste hva det koste vil, uten hensyn til at visse former for "effektivitet" i forvaltningen kan føre til uakseptable inngrep i sentrale rettsikkerhetsverdier.

Uakseptable inngrep var årsaken til minstekravene i forvaltningsloven. I Ot.prp. nr. 38 (1964-1965) "Om lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker" er det uttalt:
"Statens og kommunens forvaltning griper i dag snart sagt på alle områder og til enhver tid inn i den enkelte borgers liv. Man må også regne med at utviklingen vil føre med seg at forvaltningens virksomhet vil bety stadig mer for det enkelte menneske. Det er derfor meget om å gjøre å få mest mulig betryggende former for dens virksomhet og få den under best mulig kontroll. Dette har den største betydning for den fortsatte utvikling av vår frie forfatning, og for det enkelte menneskes følelse av frihet og trygghet i vårt samfunn. Fristelsen for forvaltningen til ikke å ta tilbørlig hensyn til den enkelte borger er til stede også i våre dager. Forvaltningen har stor makt, og faren for misbruk av denne makt må en nok også i dag og hos oss regne med."

Advarselen er like aktuell i dag som i 1965. Maktforholdet mellom det offentlige og private er asymmetrisk, og faren for å misbruke makt skjult bak 'Ups I made a mistake, and Ups I did it again' blir akseptert med begrunnelse om manglende ressurser. Det er total avvisning av at lovbruddene blir begått bevisst, enda metodene er avtalt i strategimøter på forhånd, i forkant av møter med familier.


Hva gjør Ropstad?

Minister Ropstad har i sitt virke villig øst ut av felleskapets midler enda mer penger til en sektor som har status av repetitivt å bryte menneskerettene, uten ett eneste kritisk spørsmål om faren ved å misbruke makt enda mer med økte bevilgninger. Det pålagte arbeidet med å få utredet rettsikkerheten innenfor sektoren ignorerer minister Ropstad samtidig som det blir forøkt å banke gjennom en ny lov som burde gått tilbake til tegnebrettet.

Minister Ropstad har ikke tatt sitt ansvar med å sikre reparasjon i de tusenvis av sakene hvor maktmisbruk har blitt ignorert av kontrollorganer, også Fylkesnemndene som ligger under departementet. Han har i stedet stilt seg partisk med barnevernsansatte. Minister Ropstad har ikke forstått sitt ministeransvar som øverste ansvarlig.


Vi venter fremdeles på invitasjonen, minister Ropstad og 'Hei Erna'

Jeg kan i dag fortelle om hvor sterk motstanden hos de barnevernsansatte er om en debatt med barnevernskritikerne. Det har i mange år vært etterlyst en slik balansert debatt hvor alle kan få delta. Derimot er kritikere uønsket i debatt hos akademia og i barnevernets egne fora. Dersom en har klart å få barnevernsarbeidere i tale i deres egne fora, ignorerer de å svare når pinlige temaer kommer opp, slik som å definere tilfredsstillende omsorg og hvorfor de ikke henlegger saker når de skal og hvorfor de ikke griper inn når de bør – hvor er rullebanen til barnevernet og hva er innholdet?

De overfladiske og ensidige debattene har medført at barnevernskritikerne har arrangert sine egne seminar. Barnevernet, statsforvalter og alle relevante offentlige organ ble invitert, for vi ønsket den mer balansert enn den ensidige som de offentliges debatter er. Hva var reaksjonen? Vi ble ignorert, vi ble latterliggjort, og enkelte fikk frykt. Så stor frykt at en barnevernsleder kontaktet det aktuelle lokalet med formål å hindre hele arrangementet. Så hvem driver den egentlige hetsen og sjikanen, minister Ropstad? Vi venter enda på invitasjon.


**




Se også


Anita Skippervik:
Norske granskingsmetodar i barnevernsaker held ikkje internasjonal standard
MHS's hjemmeside, 27 februar 2019

 – :  Systematiske lovbrudd kan ikke omdefineres som unntaksvise enkeltsaker
MHS's hjemmeside, 24 juli 2020

 – :  Hva skjuler barnevernet av saksbehandlingsmetoder og hvordan blir slike spørsmål møtt?
MHS's hjemmeside, 27 desember 2017

Jan Pedersen:
Bort med barnevernsloven!
MHS's hjemmeside, 19 november 2016

Olav Terje Bergo:
Trollet og trollsplinten
MHS's hjemmeside, 22 desember 2020 / 6 januar 2021

Kjell Ingolf Ropstad og Bjørn Arild Gram:
Vi må stå sammen mot barnevernshets
Kommunal Rapport, 23 mars 2021

Marius Reikerås:
Åpent brev til Kjell Ingolf Ropstad
MHS's hjemmeside, 11 desember 2020

 – :  Inngrep i menneskerettene, ikke "tiltak"
MHS's hjemmeside, 21 desember 2020

Jan Simonsen:
Erna Solbergs hvitvasking av barnevernet
MHS's hjemmeside, 7 januar 2019

Lars Arne Høgetveit:
Styrk familien og dens vern
MHS's hjemmeside, 23 januar 2017

Ole Bjelland:
Bukken og havresekken!
MHS's hjemmeside, 7 juni 2020

Bjørg Ødegård:
Kan et blindt barnevern lede våre barn?
MHS's hjemmeside, 31 desember 2020





*