*
15 januar 2020
Svein Otto Nilsen:
Norsk barnevern har ikke noe å skryte av
• • •
Svein Otto Nilsen er gruppeleder for Trøndelag Pensjonistparti i Trøndelag fylkesting.
Artikkelen ble publisert som leserinnlegg i Nea Radio den 7 januar 2020.
Den er også trykket i Innherred den 10 januar 2020,
i Avisa Sør-Trøndelag den 12 januar 2020,
i Hitra-Frøya den 13 januar 2020, her undertegnet både av Svein Otto Nilsen og av Per Ervik, vararepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting,
og i Frøya Nyheter 14 jan 2020.
Artikkelen er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.
Innholdet er det samme som i første del av Skretting og Nedrebøs 2020 – blir det året for en helhetlig og faglig gjennomgang av norsk barnevern?, publisert 30 desember 2019 av Senterpartiets lokallag og fylkeslag i Rogaland, noe som betyr at det nå er to partier hvor det fins politikere som har kommet med samme, meget sterke og klare uttalelse.
• • •
Norge har tidligere som nasjon hatt en stolt tradisjon i å ta vare på å beskytte barn, blant annet ved innføring av verdens første barnevernlov i 1896 og etablering av verdens første barneombud i 1981.
Det er derfor nå et alvorlig varsel fra Strasbourg til Norske myndigheter når nesten 40 barnevernssaker er tatt til behandling i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen) og Norge er domfelt i mange saker allerede. EMD dømmer nå Norge for menneskerettsbrudd som advokater for foreldre og barn har påpekt de siste 15-20 år.
Pensjonistpartiet i Trøndelag forventer at barneverntjenestene i kommunene i Trøndelag nå går gjennom sin praksis og de vedtak som har blitt fattet om omsorgsovertakelser, og ser til at samværsomfang som er fastsatt og oppfølgning av foreldrene kommer i samsvar med menneskerettighetene.
For oss i Pensjonistpartiet er det helt uforstående hvordan slike menneskerettsbrudd har blitt gjennomført de siste 15-20 år uten at noen har tatt affære.
I en av de siste sakene hvor Norge er dømt legger EMD til grunn at retten til familieliv og til å leve som en samlet familie er en helt grunnleggende rettighet. I tilfeller hvor familier blir splittet opp påhviler det dermed staten en streng plikt til å sørge for at familien på sikt skal være samlet. Målet i barnevernssaker skal med andre ord være gjenforening med de biologiske foreldrene. Dermed har staten en plikt til å bruke midler og legge til rette for at tilbakeføring skal skje underveis i prosessen.
Det holder ikke lenger som i NAV-sakene og si at vi ikke visste bedre.
Det å miste omsorgen for sitt barn, og nesten ikke få samvær med barnet etterpå er det største inngrepet et menneske kan utsettes for.
**
Se også
Øyvind Eikrem:
Vil ytterligere pengebruk på utdanning løse utfordringene i barnevernet?
6 januar 2020
Ragnvald Bjørgaas Petersen:
Erna Solberg og barnevernet
12 januar 2020
Gunnar Graff:
Jeg anklager!
31 desember 2019
Ole Henriksen:
Barnevernet og EMD
11 januar 2020
Øistein Schjønsby:
Barnevern og budsjetter
31 desember 2019
Marianne Haslev Skånland:
Hva skal en politiker være?
11 august 2019
– : Some comments to a speech by Norway's former ambassador to the Czech Republic Siri Sletner at a seminar about Norwegian child protection, 22 October 2018
14 December 2018
– : Europarådet med kritisk rapport om europeisk barnevern
3 juli 2018
*