*
5 desember 2024
Marius Reikerås:
NIM feilinformerer!
• • • •
Artikkelen ble publisert på facebook den 16 november 2022.
Den er trykket her med forfatterens velvillige samtykke.
• • • •
NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter – er opprettet av Stortinget.
Det er et kjent faktum at NIM ikke engasjerer seg i enkeltsaker i Norge, der mennesker mener sine menneskeretter krenket.
Men NIM kommenterer
Men når enkeltpersoner får konstatert at den norske stat har begått menneskerettsbrudd, er NIM raskt ute og kommenterer de aktuelle avgjørelser.
9 november skrev NIM, ved direktør Adele Matheson Mestad og rådgiver Mathilde Wilhelmsen, en kommentar i Rett 24 med overskriften Menneskerettighetsbrudd må repareres.
Grunnen var at Oslo tingrett nylig avsa en dom i en sak om rutinemessige naken-visitasjoner i fengsel og fant at staten hadde brutt forbudet mot nedverdigende behandling etter Grunnloven § 93 og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3.
De ovennevnte forfatterne skrev videre:
"Hvis staten har utsatt deg for nedverdigende behandling, finnes det i dag ingen lovhjemmel som gir deg krav på oppreisning."
Men hva er virkeligheten?
En slik kommentar gir leseren en klar forståelse om at det ikke finnes hjemmelsgrunnlag for å bli tilkjent oppreisning ved menneskerettsbrudd.
Men det er ikke nødvendigvis en riktig slutning som NIM trekker her.
Som NIM må være klar over, er Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen inntatt som norsk lov og den har også forrang for andre norske lover ved motstrid. Menneskerettene er også inntatt i Grunnloven.
Et gjennomgående trekk ved de tilfellene Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har tolket krav på erstatning for ikke-økonomisk tap inn i artikkel 13, er at domstolen har begrunnet tolkningen direkte i den eller de underliggende materielle rettighetene som har blitt krenket.
Saken Maksimov mot Russland er illustrerende. Her heter det:
"[I]n the case of a breach of Articles 2 and 3 of the Convention, compensation for the pecuniary and non-pecuniary damage flowing from the breach should in principle be available as part of the range of redress."
Tidligere i premissene hadde EMD funnet at artikkel 3 var krenket. Altså samme Artikkel som Oslo tingrett nylig kom til at var krenket.
Artikkel 13 krever da at de krenkede skal ha rett på erstatning for ikke-økonomisk tap. Og særlig når en så alvorlig krenkelse har funnet sted som at Artikkel 3 er brutt.
Hva prøver NIM å formidle?
Når NIM utelater å fortelle leserne hva EMD allerede har sagt om denne problemstillingen, så etterlates et inntrykk av at folk som blir utsatt for menneskerettsbrudd tilnærmet er rettsløse i kravet om oppreisning.
Så hvorfor unnlater NIM å fortelle leserne at EMD allerede har sagt at det ligger til EMK Artikkel 13 også å tilkjenne oppreisning for alvorlige tilfeller av menneskerettsbrudd?
Spørmålet blir da om NIM opererer som et talerør for staten eller for folket?
Tidligere har jeg også reagert på hvordan institusjonen – etter min mening – har bidratt til å 'hvitvaske' alle domfellelsene som Norge har fått mot seg i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i barnevernssaker, gjennom det som må være bevisst feilinformasjon.
Direktør ved NIM, Adele Matheson Mestad, uttalte seg om Lobben- dommen i "Dommerpodden" og programmet "Barnevern og retten til familieliv" fra 22 september 2020. Også her mener jeg det fremkommer en rekke klare faktafeil:
For det første:
Ca 3.50 inn i podcasten, spør programlederen Adele Matheson Mestad om hva Lobben-saken handler om.
Mestad svarer følgende:
".....Og det er jo dette adopsjonsvedtaket da, som EMD senere tar stilling til......."
Feil!
Storkammeret definerer hva den tar stilling til i premiss 152 i dommen og hvor det heter:
"The Grand Chamber will therefore, as was done by the Chamber, include the decision not to lift the care order in its examination of whether the applicants’ Article 8 rights have been violated."
Med andre ord, og i motsetning til hva direktøren i NIM velger å tro:
Storkammeret tok altså med beslutningen om ikke å løfte omsorgsovertakelsen, da den skulle vurdere om Artikkel 8 var krenket.
For det andre sier Mestad at Lobben-saken "handler om det vi kan kalle for prosessuelle krenkelser..."
Feil!
EMK Artikkel 8 er en materiell bestemmelse og hva saken handler om er definert av storkammeret i premiss 152 under overskriften "Material scope".
For det tredje sier direktøren ved NIM: "...her retter man særlig kritikk manglende oppnevning av en sakkyndig...."
Feil!
Grunnlaget for å angripe denne delen av sakskomplekset, var for EMD at det ikke forelå ferske sakyndighetsrapporter, som er noe annet en manglende oppnevning av en sakkyndig.
For det fjerde: "Hvem var de" spør programleder om hvem som dissenterte.
"Hvem var de, det er også et godt spørsmål. Det er jo en ganske godt skrevet dissens av de nordiske dommere", svarer NIM-direktøren.
Feil!
Norden består av Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.
Den islandske dommeren, som nylig har avgått som president i EMD, var en av de tretten dommerne som dømte Norge. Sverige deltok ikke i behandlingen, men den svenske dommeren var med på å sende saken inn i storkammeret.
Oppsummering:
Det må være berettiget å spørre hva vi skal med NIM, som ikke engasjerer seg i enkeltsaker og som også feilinformerer folket når de uttaler seg om saker som har vært til domstolsbehandling i norske eller internasjonale domsorganer.
Goris, Armenia, 16 november 2022
Marius Reikerås
**
Se også
Om bruk av EMK der norsk lov ikke har direkte anvisning:
Lagmannsrettsdom Senja 25 mai 2023
På facebook, 23 mai 2023, postert med navn i dommen sladdet etter rettens anvisning
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 12 mars 2020, oppdatert per 12 september 2023
Marius Reikerås:
Vedrørende dine feilaktige og krenkende uttalelser på barnevernsdebatten under Arendalsuka – Åpent brev til Kjersti Toppe
MHS's hjemmeside, 20 august 2024
– : En debatt om barnevernssaker mellom Runa Nordahl Hæreid, Inga Bejer Engh og Adele Matheson Mestad
MHS's hjemmeside, 30 september 2020
– : Trude Lobben tar saken tilbake til Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD), for granskning av nye krenkelser
MHS's hjemmeside, 12 november 2022
Irene Hov:
Er den norske menneskerettighets-institusjonen NIM en syklubb?
MHS's hjemmeside, 10 april 2019
Rolf Brennskag:
Hva gjør barnevernet for å følge disse meget klare kravene fra høyesterett?
MHS's hjemmeside, 15 november 2020
Marianne Haslev Skånland:
Menneskerettigheter i Norge – på bånn
MHS's hjemmeside, juli 2004
– : Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
familien-er-samlet:
Flukt, eksil og sjanser
MHS's hjemmeside, 11 november 2020
Nathalie H. Brinkmann:
Nav-skandalen kaster lys over norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 29 november 2019
Siv Westerberg:
Är det meningsfullt att föra LVU-mål till Europadomstolen?
Forum Redd Våre Barn, 13 februar 2008
Venil Katharina Thiis:
Pågående menneskerettighetsbrudd i barnevernet
MHS's hjemmeside, 15 april 2023
Olav Terje Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MHS's hjemmeside, 27 februar 2020
*