*
23 mars 2020
Marius Reikerås:
En kort rapport i kjølvannet av dagens to nye EMD-dommer mot Norge den 10 mars 2020
• • • •
Originalen ble lagt ut på video på facebook samme dag som dommene kom: den 10 mars 2020.
Teksten er en så vidt som mulig ordrett transkripsjon fra videoen bortsett fra at noen korte gjentagelser, typiske for tale, er sløyfet. Omtrentlige tidspunkter (i minutter og sekunder) er føyet inn for å lette eventuell sjekking mot den muntlige originalen. Transkripsjon: Marianne Haslev Skånland.
Teksten er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • • •
Hei! Dette er Marius Reikerås fra Bergen som snakker – et regnfullt Bergen.
I dag er det tiende mars, og en svært gledelig dag for alle oss som er opptatt av å bekjempe menneskerettsbrudd i Norge. For i dag er Norge nemlig domfelt to ganger i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, i henholdsvis Hernehult mot Norge og Pedersen med fler mot Norge.
I begge tilfellene ble Norge da enstemmig dømt for brudd på EMK Artikkel 8.
Så det betyr at i skrivende stund så er Norge domfelt sju ganger siden september 2018 i Artikkel 8-saker, altså dette med vern om familielivets fred. Det er et rekordhøyt, sensasjonelt tall for en så liten nasjon som Norge.
(0:58; gjenstår ca 8:18)
Det viser jo at, for de av oss som har kjempet mot dette regimet i mange år, så har vi hatt rett. Det foreligger systematiske krenkelser i Norge, og når Norge nå er domfelt sju ganger, og risikerer å bli domfelt i en rekke andre saker som ligger på vent, så betyr det i realiteten det at de aller, aller fleste Artikkel 8-saker i Norge som reguleres på barnevernsrettens område, de er feilbehandlet i det norske rettssystemet.
Det er det mange som har vært klar over lenge, men nå får vi det bekreftet fullt ut, og det har ogå betydning for alle de som ikke har sakene sine i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, for det er bare toppen av isfjellet som kommer dit.
(1:46; gjenstår ca 7:28)
Så min anbefaling i forhold til dere som mener dere utsatt for overgrep i det norske rettssystemet, så må man jo vurdere, på bakgrunn av disse domfellelsene, å be domstolene om å gjenåpne sakene, fordi at dette er altså svikt satt i system. Og mest sannsynlig så vil tilnærmet alle saker som har vært behandlet i det norske systemet, på ett eller annet vis være feilbehandlet i forhold til EMK Artikkel 8.
Og det er mange som vet at norske dommere nærmest har hatt en hatsk, en fiendtlig holdning til dette med EMK Artikkel 8, hvor man har, uten en gang å skjule det, lagt til grunn at Artikkel 8 ikke skal behandles i det nasjonale rettssystemet. Så det ser vi også konturen av nå. Det er nettopp det som er skjedd, at Artikkel 8 er neglisjert.
(2:54; gjenstår ca 6:22)
En annen ting som er veldig viktig å merke seg, er at Domstolen i Strasbourg, altså Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, har liten eller ingen tillit til hvordan norske domstoler vurderer beviskravene. Og her kan vi trekke en linje fra NAV-skandalen, som også er godt kjent, hvor talskvinne for norske dommere, Ina Strømstad, gikk ut og sa – måtte innrømme – at norske dommere nærmest utenlukkende la vekt på hva det offentlige argumenterte med.
Og det ser vi også konturene av nå i disse dommene i Strasbourg: at Strasbourg slår veldig hardt ned på det faktum at norske dommere foretar svært inngripende tiltak uten at beviskravene er tilstrekkelig begrunnet i de nasjonale dommene.
Altså med andre ord at man legger til grunn når det offentlige er motpart, så blir det nærmest en sannhet uten at man nærmere går inn i materien. Og det har EMD lagt stor vekt på, eksempelvis i Lobben-dommen, og også i Hernehult-dommen som kom i dag.
(4:10; gjenstår ca 5:07)
Så jeg ønsker å oppfordre dere til å fortsette å kjempe, for det er fortsatt lang vei å gå, men også å ta i bruk disse dommene som kommer fra Strasbourg. Sett dere nøye inn i de, og for mange av dere så ligger det et potensiale nå i å begjære sakene gjenåpnet også for norske domstoler.
Det er selvfølgelig grenser for hvor mange barnevernssaker Den Europeiske Menneskerettsdomstolen kan håndtere. Nå er vi nok kommet i den situasjon at Domstolen har avsagt et tilstrekkelig antall dommer som gjør at vi kan nå begynne å reise disse sakene inne i komitéene, nettopp fordi at dette dreier seg om systemsvikt, og ikke enkeltsaker.
(4:53; gjenstår ca 4:22)
Det er også en del som har spurt meg om muligheten for å reise et kollektivt krav inn mot ICC, altså The International Criminal Court. Det kan være en mulighet. Nå får vi se hvordan ting utvikler seg, men det er mer enn tilstrekkelig – altså syv domfellelser på en så kort tidsramme som vi snakker om her – viser altså da at dette er overhode ikke noe enkelttilfelle, dette er svikt satt i system, og på en måte som gjør at dette er, dessverre, veldig bevisste handlinger fra det offentliges side.
Eksempelvis så er høyesterettsdommer Bergljot Webster involvert i en rekke av de syv domfellelsene som allerede foreligger. Og hun er også involvert i en rekke av de dommene som ligger til behandling nå. Og det må jo selvsagt medføre at man stiller spørsmålet hva slags beveggrunner hun har hatt når hun har bidratt til å foreta disse massive menneskerettsbruddene som hun altså nå er dømt for.
I dag så ble også høyesterettsjustitiarius Toril Øie dømt i Pedersen-saken. Hun var med å behandle den saken da den var til behandling i Høyesterett, og nå har da Den Europeiske Menneskerettsdomstolen konkludert med at den saksbehandlingen og den måten dette ble gjort på i Norge, ikke var godt nok i forhold til EMK Artikkel 8.
Arnfinn Bårdsen, som er Norges dommer til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen nå, kunne ikke behandle de to siste sakene, nettopp fordi at han var inhabil, på grunn av at han var med å behandle både Hernehult- og Pedersen-sakene da de var til behandling i EMD [sic – Reikerås mener vel 'Høyesterett'?, MHS].
Og han har jo også vært involvert i begge disse Høyesterettsdommene som gjelder NAV-tolkningene, én i 2011 og én i 2017, hvor uskyldige mennesker ble dømt til fengselsstraffer, fordi – nettopp fordi at Norge ikke hensyntok da det internasjonale rammeverket.
(6:55; gjenstår ca 2:20)
Så vi står overfor en massiv, massiv rettsskandale, eller massive rettsskandaler, er vel kanskje rettere å si. Og ser man dette også i sammenheng med den gigantiske skandalen som nå blusses opp i kjølvannet av Scandinavian Star, hvor norsk politi altså da nærmest fabrikerte gjerningsmannen, vel vitende om at de ikke hadde gjerningsmannen, så viser dette et system som man i høyeste grad må ta på alvor, hvor det i altfor lang tid har vært lett for offentlige å nærmest fabrikere sine saker på en måte som da har medført at hundrevis – tusenvis – av mennesker har lidd ekstreme justismord.
(7:45; gjenstår ca 1:32)
Så, jeg kommer sikkert tilbake med mere informasjon senere. Det er uansett en gledens dag, ved at Norge igjen da er domfelt, i to svært viktige saker. Nå har vi beveget oss over i en ny fase, hvor det er tilstrekkelig med domfellelser til å se at dette dreier seg langt fra om enkeltsaker, det dreier seg om et helt system som har sviktet sitt folk.
Og rettsapparatet, eller Norges dommere, er hovedaktøren i denne rettsskandalen. Når folk sier at dette er massivt kjør mot norsk barnevern, så er ikke det helt presist, fordi at det er domstolene som primært blir dømt i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Men det er klart, både utøvende og dømmende makt har et ansvar for det vi nå ser.
(8:33; gjenstår ca 0:43)
Så stå på videre; dette gir jo en veldig giv ihvertfall til å fortsette kampen mot det vi har ment i altfor lang tid har vært systematiske menneskerettskrenkelser. Og nå får vi det altså bekreftet. Og det kan gjelde deg, og det bør du også sjekke opp i forhold til din sak. Og gjenåpningsinstituttet ligger i tvisteloven, og der er det altså da slik at tilsvarende saker som de som nå allerede er domfelt i EMD, kan begjæres gjenåpnet. Og tenk litt på det.
Uansett, lykke til videre!
(9:03)
**
Relatert:
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, oppdatert per 12 mars 2020
Bjørn Bjøro:
De to EMD-dommene fra 10. mars 2020
MHS's hjemmeside, 16 mars 2020
Øistein Schjønsby:
Barnevern – hva nå?
MHS's hjemmeside, 14 mars 2020
Marius Reikerås:
Lovgivers ansvar for å følge opp Lobben-dommen
MHS's hjemmeside, 11 mars 2020
– : Unøyaktigheter om EMD-dommene i kronikken "Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp i barnevernet?"
MHS's hjemmeside, 29 desember 2019
– : Rekordhøy tiltro til domstolene?
MHS's hjemmeside, 29 desember 2019
Øivin Østberg:
Et sviende prestisjenederlag for den "humanitære stormakten"
MHS's hjemmeside, 23 november 2019
Marianne Haslev Skånland:
Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
Harald Otterstad:
Jakten på syndebukkene – om skandalene i NAV og norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 26 november 2019
Nathalie H. Brinkmann:
Nav-skandalen kaster lys over norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 29 november 2019
Jan Myhre:
Barnevernets krise er en holdnings- og ledelseskrise
MHS's hjemmeside, 22 mars 2020
Erik Bryn Tvedt:
Årsaker til krisen i barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 januar 2020
*