*
17 desember 2020
Tilsyn og rettssikkerhet
Av Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap,
og Mette Sønderskov, seniorforsker,
Høgskolen i Innlandet
• • • •
Artikkelen ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen den 15 desember 2020.
Den er trykket her med sjenerøs tillatelse fra forfatterne.
Artikkelen tar utgangspunkt i et debattinnlegg Rettssikkerheten til barn og unge må sikres, publisert 14 desember 2020 sammesteds, av velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Innlandet Eli Blakstad. Dette innlegget er igjen et tilsvar til Ohnstad og Sønderskovs kronikk av 1 desember 2020: Hvem skal gripe inn når tilsynsmyndighetene ikke gjør det?
• • • •
Meldinger til barnevernet må vurderes ut fra to perspektiver: Hensynet til barna og hensynet til privatlivets fred. Eli Blakstad, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Innlandet, velger i sitt tilsvar 14.12.2020 et perspektiv som hun kaller "barns rettssikkerhet". Rettssikkerhet handler om forholdet mellom offentlige myndigheter og privatpersoner.
Sikkerheten til barn skal selvfølgelig ivaretas, primært av omsorgspersonene. Når denne svikter, kan eller skal barnevernet gripe inn. Foreldrenes rettssikkerhet skal ivaretas i møte med offentlige myndigheter. Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det har lovgiver forsøkt ved å balansere hensynet til privatlivet og personopplysningsvernet på denne ene siden og hensynet til barns sikkerhet og krav på beskyttelse på den annen.
Loven bruker ikke begrepet "bekymring" eller "alvorlig bekymret". Heller ikke "alvorlige omsorgsvansker" som Fylkesmannen brukte i et tidligere innlegg i GD. Terskelen for å bekymre seg kan variere, og man kan være bekymret for et barn uten at det er knyttet til omsorgen i hjemmet. Det er derfor en fordel om Fylkesmannen bruker samme begrep som loven, og ikke skaper usikkerhet om når det skal eller kan sendes melding uten hinder av taushetsplikt. For taushetsplikten er i likhet med meldeplikten et personlig ansvar.
Loven bruker begrepet "grunn til å tro" at barnet er eller vil bli utsatt for ulike typer for alvorlig omsorgssvikt. Også ved alvorlige atferdsvansker (det er ikke lenger krav om at det må være "vedvarende" atferdsvansker), kan det være grunn til å sende melding til barnevernet. Det betyr at den som melder skal ha konkrete holdepunkter for å tro at omsorgen i hjemmet er alvorlig sviktende, eller at ungdommen har utvist utpreget normløs atferd. Regelverket er utformet med utgangspunkt i at barnevernet bare kan kobles inn uten foreldrenes samtykke i tilfeller der foreldrene ikke selv er i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Ellers gjelder reglene om frivillighet, medvirkning og samtykke.
Fylkesmannen har som tilsynsmyndighet plikt til å føre tilsyn med at lover og regler blir overholdt. Da kan man ikke velge bort den ene siden. Hvis Fylkesmannen tar rettssikkerheten på alvor, må også den siden som handler om grunnløse meldinger påkalle tilsynets oppmerksomhet. Det handler nemlig om rettssikkerhet i den egentlige betydning av ordet.
**
Se også
Bente Ohnstad og Mette Sønderskov:
Hvem skal gripe inn når tilsynsmyndighetene ikke gjør det?
MHS's hjemmeside, 16 desember 2020
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Vi ser et mønster: Foreldre som kjemper for sine barn blir møtt av bekymringsmelding til barnevern
MHS's hjemmeside, 19 oktober 2020
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Meldeplikt til barnevernet
Er det nok å være bekymret?
Lillehammer: Ordskifte forlag, 2019. ISBN 978-82-691748-0-9
Olav Terje Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MHS's hjemmeside, 27 februar 2020
Ragnvald Bjørgaas Petersen:
Betryggende i fylkesnemnda?
MHS's hjemmeside, 25 august 2020
Marianne Haslev Skånland:
En udefinert'bekymring' hos barnevernet er nok til å beslaglegge barn på grensen
MHS's hjemmeside, 12 mai 2018
– : I barnevernets fokus: barns egne foreldre
MHS's hjemmeside, 12 november 2016
– : Mobbing – Narvik kommune, kommunens advokat og en rektor prøver å bruke barnevernet for å bli kvitt et problem de selv burde ordne opp i
MHS's hjemmeside, 3 november 2014
– : Saken Glassjenta: Både Karmøy og Haugesund "forklarer og unnskylder" så det står etter
MHS's hjemmeside, 20 oktober 2016
– : Ytringsfrihet om barnevern, illustrert fra Samnanger
MHS's hjemmeside, 21 mai 2020l
Bjørn Bjøro:
Rapporten om barnevernet bør bli ny nasjonal standard
MHS's hjemmeside, 28 mai 2020
Anita Skippervik:
Systematiske lovbrudd kan ikke omdefineres som unntaksvise enkeltsaker
MHS's hjemmeside, 24 juli 2020
familien-er-samlet:
Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller etterforskning?
MHS's hjemmeside, 4 januar 2018
– : 6 år som flyktninger, og et lite blikk på Norge
MHS's hjemmeside, 12 november 2019
Jan Myhre:
Forsvaret for barnevernet og kritikken av det
MHS's hjemmeside, 11 april 2019
*