*
6 mai 2024
Moss barnevern – godt eller dårlig?
Av Marianne Haslev Skånland
med tillegg av en oppsummering av Bjørn Bjøro
• • • •
Bjørn Bjøros oppsummering av forholdene i Moss ble opprindelig skrevet som en kommentar under Moss Avis' intervju-artikkel om barnevernssjefen. Kommentaren ble etter en stund slettet av avisen, og kommentarfeltet fjernet.
Innlegget er publisert som del av artikkelen her med Bjøros samtykke.
• • • •
Barnevernssjefens 'øyne som ser'
Den 31 mars publiserte Moss Avis et intervju med barnevernssjefen Janne Carlsen.
Trude(60) har hatt 18 fosterbarn. Det var avgjørende for valget til datteren Janne (38)
Moss Avis, 31 mars 2024
Intervjuet dreier seg om hvor givende det var å være fosterfamilie i Janne Carlsens oppvekst. Ingen diskusjon av hvordan livet har vært for foreldrene til de 18 som har vært skilt fra sin egentlige familie. Intet knyst i artikkelen om at mange fosterbarn lengter vemodig etter sin familie, kun insistering på hvor positivt fosterbarna hadde hatt det som bodde hos unge Jannes foreldre:
" – De beskriver deg som et kompass i livet. Du har hjulpet dem å styre retningen og se nye perspektiver, supplerer Janne."
" – For meg har det vært en nerve i livet. Det har vært så berikende. Vi er så heldige at vi får låne disse barna, og kan bidra til at de får bedre forutsetninger for å leve sitt liv."
Så langt altså ifølge barnevernssjefen – oppfatninger som nok kan danne bakgrunn for hennes arbeid nå.
Artikkelen ble lagt ut på nett klokken 06:31 om morgenen.
Dagbladet kommer
Nå er lokalavisens beskrivelse kanskje ikke den eneste måte å bedømme forholdene på allikevel. Dagbladet har en artikkel nettopp om Moss barnevern. Jeg ser den er publisert på nett klokken 22:07 samme kveld som Moss Avis har vært ute med intervjuet med barnevernssjefen:
Barnevernet innrømmer lovbrudd: – Beklager
Moss kommune har nektet en forelder i en betent barnevernsak å få prøvet sin sak i rettsapparatet
Dabladet, 31 mars 2024
Dagbladet har altså undersøkt kommunens handlemåte i Moss, hvor barnevernet har unnlatt å sende til Barneverns- og helsenemnda(1) saken der en forelder søker om utvidet samvær og tilbakeføring av sitt barn.
Det har trukket ut, uten respons fra barnevernet trass purringer fra forelderens advokat, enda kommunen er lovforpliktet til å fremme en slik sak innen bestemte frister.
Heller ikke Dagbladet får svar. Dagbladet skriver:
"Først ni dager etter avisas første henvendelse, og etter flere purringer, sendte barnevernleder Janne Carlsen en e-post hvor hun svarte at tjenesten ikke vil svare."
Dagbladet går til kommunedirektøren, men også kommunen avslår å uttale seg om hva man vil gjøre for å fremme 'enkeltsaken'. Man innrømmer fristbrudd (lovbrudd) "i enkelte saker". Dagbladet skriver imidlertid om sin henvendelse: "Ikke for å be kommunen 'om å kommentere en enkeltsak og grunnlag for vurderinger gjort av barnevernstjenesten', slik barnevernleder hevder, men for å få svar på hvorfor kommunen tilsynelatende har hensatt en borger i en rettsløs tilstand."
Videre:
Gransker barnevernet etter "grovt misbruk"
Dagbladet, 9 april 2024
Også i fjor:
Kapasitetsutfordringer og økt sykefravær i barnevernet i Moss: – Jeg følger situasjonen veldig tett
Moss Avis, 14 juni 2023
Her får vi mer enn en antydning om hva barnevernet finner alarmerende:
"I tillegg er det en dramatisk situasjon med et økt press i forhold til rettsprosesser som følge av ny barnevernlov fra 2023, sa direktør for kultur og oppvekst Silje Hobbel da hun orienterte politikerne om situasjonen i utvalgsmøtet for oppvekst og utdanning mandag ettermiddag.
Hun forklarte at økningen i rettsprosesser dreier seg om nye krav om tilbakeføringer til biologisk familie og krav om mer samvær med biologisk familie."
Kanskje det ville bli mindre for barnevernet å gjøre hvis barnevernsledere og politikere begynte å tilegne seg innholdet av noen av dommene fra Menneskerettsdomstolen (EMD) som har funnet Norge skyldig i krenkelser av menneskerettighetene i barnevernssaker? Per nå er det iallfall 24, uten at man i lokale barnevern de fleste steder i Norge legger om praksis.(3c) Kanskje barnevernssjefer må instrueres av sine overordenede, politikerne, om at man istedenfor med stor innsats å kjøre rettssaker der man intenst og fiendtlig går inn for å opprettholde adskillelser, prøver å forstå hva mange av disse dommene fra EMD går ut på, og frivillig går direkte til foreldre og tilbyr dem utvidete samvær, for å motvirke ødeleggelsene og bygge opp til snarlig tilbakeføring av barna?
Bjørn Bjøros kommentar i Moss Avis 31 mars 2024:
"Samme dag som Moss Avis hadde denne i realiteten reklamen for barnevernlederen i Moss, hadde Dagbladet et nettoppslag om erkjent lovbrudd fra det samme barnevernet og dets ledelse.
Jeg har tidligere vært ansatt i offentlig barnevern i Oslo, og jeg reagerer når barnevern bryter loven og gjør folk rettsløse. I aktuell sak krevde far flere samvær/omsorgen tilbake. Da har barnevernet etter loven 3 måneder på seg til å sende saken til barnevernsnemnda. I særlige tilfelle kan fristen utvides til 6 måneder. Uansett har det gått ytterligere over 2 måneder. Da er det et klart lovbrudd.
Bortforklaringer på forsøk på å gjøre forelder rettsløs og pågående lovbrudd holder ikke.
Dette gir mistanke om at barnevernet og dets leder kan ha flere liknende lovbrudd som hittil er skjult. Det er ikke bra.
Statsforvalteren har åpenbart er oppgave foran seg i form av gransking av dette barnevernets ledelse, og å sørge for opprydding."
En god ordning i en 'rettsstat'?
Det bør være elementært i et samfunn som vil være en såkalt rettsstat, at borgerne har mulighet til å gå til rettsapparatet med saker hvor de mener at andre (særlig hvis det er myndighetene) har forgått seg mot dem og ikke vil rette det opp.
Men helt slik er det ikke i Norge i barnevernssaker hvor barn er blitt tatt under offentlig omsorg og foreldrene vil prøve å få bedre kontakt med dem eller få dem hjem. Foreldre støter på to spesielle vanskeligheter:
(a) Foreldre kan ikke selv reise sak for domstolene, men må anmode barnevernet om å ta opp saken for Barneverns- og helsenemnda. Først etter behandling der kan saken bringes inn for domstolene (og mulighetene, bl.a for anke, er svært begrenset).
I Moss-saken unnskylder barnevernet seg med kapasitetsproblemer, men insisterer på at ingen haste-saker er blitt forsømt. Det viser et syn på 'haste' som går ut på at det ikke haster for barn å gjenforenes med foreldre som de holdes borte fra, heller ikke når den opprindelige adskillelsen foretatt av barnevernet var utilbørlig (men at den kan ha vært det, vil jo hverken barnevern eller andre myndigheter normalt innrømme). Slike saker er det mange av.
(b) Det må dertil gå så og så lang tid etter forrige rettsavgjørelse før foreldrene har adgang til å få saken tatt opp igjen for å få øket samvær eller få barnet hjem.
For tiden dreier deg seg om halvannet år hhv et år.(2)
Begge disse aspektene av en barneverns-prosess er kritisable, og tiden trekkes ofte ytterligere ut. Det er adskillig grunn til å mene at tiden før mulighet til øket samvær eller til å få barnet hjem, er altfor lang. Jeg skulle gjerne vite om det er mulig å klage til Menneskerettsdomstolen ikke bare over krenkelse av Artikkel 8 om respekt for retten til familieliv, men i tillegg her kan klages over brudd på Artikkel 13, som sier at det må eksistere et rettsmiddel til borgernes disposisjon som er effektivt for det forhold det klages over.(3) Altså: Jeg anser ikke at tidsrommene det offentlige gir seg selv til å holde barn tilbake fra foreldrene, er rettsstatlige og tilfredsstiller menneskerettighetene.
Adskillelsen
Tiden barn og foreldre holdes borte fra hverandre, er ikke triviell – særlig ikke for barna – i de sakene hvor de aldri har ønsket å bli skilt ad og mener at adskillelsen er blitt foretatt på gale eller til og med usanne premisser. Barnet skal være i ganske høy alder for å være handlekraftig nok til å klare, over lang tid, å verge seg mot desinformasjon om foreldrene, å selvstendig dra hjem til foreldrene, og klare å motsette seg å bli tatt igjen. Har barnet vært plassert i et fosterhjem og ikke vil holde seg i ro der, tas flukt gjerne som et symptom på at barnet har psykiske problemer eller 'adferdsproblemer', og trenger 'behandling'. Barnet plasseres da gjerne på institusjon. Men også derfra flykter beboere ikke sjelden.
Slik uro hos fosterbarn og institusjonsbarn skyldes nok snarere lengsel og en følelse av utrygghet når de ikke er hjemme hos sine egne. Som hun sa i retten, en som hadde vært holdt i fosterhjem i lang tid og på spørsmål svarte klart at hun ville hjem til foreldrene: "Jeg føler meg mest vel der."
Hva er grunnlaget? Holder det? Og hvem skjønner hva?
Men forståelse av samhørighetsfølelse og lengsel er det sperret for i barnevernet og deres sakkyndiges ideologi, og det gjelder ikke bare i Norge. I denne troen er det en nokså rotfestet oppfatning at det ikke eksisterer noen spesiell samhørighet mellom individer som er i nær slekt, men snarere at 'tilknytning' er noe som kun oppstår når et forhold er på alle måter problemfritt og stimulerende. Derfor tror man det viktige er at et barn skal 'ha ro' i et fosterhjem for å 'knytte seg til' fosterforeldrene og helst glemme foreldrene, og at gjenforening med foreldrene skal unngås. Våre myndigheter tror gjerne at forestillingene bak dette er saklige og vitenskapelig fundert.
Mangelen på forståelse av familie-samhørighet går igjen i nær sagt hver eneste diskusjon vi leser om eller ser på tv: Det snakkes om hvilke instanser som skal samarbeide når ungdom er kriminelle, når de ikke går på skolen, når de har diverse problemer. Legg merke til det: Foreldrene nevnes sjelden, og hvis de nevnes, tas det for gitt at de ikke er noen ressurs, og ikke skal vises respekt og støttes. På den annen side legges skylden rutinemessig på foreldre hvis barnet ikke har det godt i andre sammenhenger, for eksempel blir mobbet på skolen, eller blir urolig og opposisjonell i barnevernets fosterhjem eller institusjon.
Her har vi en fremstilling av disse forestillingene om 'tilknytning':
Vurderingen av det biologiske prinsipp i Raundalen-utvalgets innstilling NOU 2012-5 og i presentasjonen av den
Sitater fra innstillingen ved Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 25 oktober 2020
To diskusjoner av den kulturelle og psykologiske bakgrunnen for denne troen:
Marianne Haslev Skånland:
Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd
MHS's hjemmeside, 9 november 2017
– : Hillary og Bill Clinton – ivrige pådrivere for tvangsadopsjon i USA – 2
MHS's hjemmeside, 10 juli 2021
Her har vi en psykolog, Toril Havik, som ikke forstår at lengsel og kjærlighet kan være drivkrefter:
Flytter ut – barnevernet maktesløse
Aftenposten, 5 april 2004, sist oppdatert 19 oktober 2011
Rent maktesløse er nå barnevernet sjelden, da. Det er ikke ukjent at de bruker makt og politi til å hente tilbake både barn og ungdommer.
"Selv om de velger å flytte hjem til dårlige fungerende foreldre eller på en hybel, ..... "
" .... på grunn av manglende alternativ, tas beslutninger som ikke alltid er til ungdommens beste. Sammen med Karen Hassel og Anne Poulsson har hun utarbeidet analyserapporten."
" — Barnevernloven gir ingen annen bremse på foreldres anledning til å fremme sak for å få opphevet en omsorgsovertagelse, enn at det har gått 12 måneder siden saken sist ble fremmet. Derfor er det mulig for foreldre å fremme sak om tilbakeføring år etter år. Dette er ingen ideell løsning fordi det kan føre til at barna ikke tørr å knytte seg til fosterfamilien, mener Havik.Hun mener det legges for liten vekt på å vurdere om barnet har blitt så bundet til menneskene og miljøet der det er. Flytting kan medføre alvorlig fare for barnets utvikling. Hun forteller at en del barnevernsforskere mener det tidvis blir lagt for stor vekt på barnets biologiske bånd, og for liten vekt på deres psykologiske bånd."
Aftenpostens artikkel setter ingen spørsmålstegn ved disse 'barnefaglige' vurderingene, og spør heller ikke hvorfor de unge mon velger å flytte hjem til foreldre som barnevernet og deres psykologer mener er så 'dårlig fungerende'.
De to andre:
Karen Hassel og Anne Poulsson nevnes sammen med Toril Havik som forfattere av en analyserende rapport. Også disse er vel kjente fra sakkyndig-miljøene omkring barnevern.
Om Anne Poulsson sier Herman J Berge:
"Ved en gjennomgang av de 33 avgjørelser som jeg fant på Lovdata, finner man ingen avgjørelser hvor Poulsson ikke har konkludert til fordel for sin oppdragsgiver."(4)
Oppdragsgiveren er den offentlige part eller rettsapparatet.
Om Karen Hassel: I lys av gjentatt oppkomst av grupper av adopterte som søker for å finne sin biologiske familie, er det av interesse hva Hassel, som leder for statens Faglig utvalg for adopsjoner og topp kompetent på området, mente.
"Noe av det vanskeligste, det er tilknytningsproblematikk, avvisning, krav og krav og krav og avvisning i årevis kan de slite med. Og så er det helseproblemer, det er tidlig pubertet, det er overgangsproblemer, store språkproblemer, veldig mange adoptivbarn har jo mye skoleproblematikk. Så det er ganske mye som adoptivforeldre sliter med."(5)
Det lyder jo innsiktsfullt, riktignok sett fra adoptivforeldres side, ikke fra barnets, men hun hadde ingen idé eller hypotese om at en del av grunnen kanskje kunne være at det naturgitte forholdet mellom barn og biologiske foreldre faktisk er av betydning for barnets helse og velferd.(6)(7)(8)
Så jo, å få gjenopprettet nære forbindelser mellom barn og foreldre i dagligliv og høytider, det er absolutt hastesaker.
Litt statistikk fra Sverige:
Håkan Jönson (1995): Sammanbrott i familjehem
Stockholm, Socialstyrelsen. ISBN 91-7201-021-5
Betegnelsen 'familjehem' brukt i Sverige betyr 'fosterhjem'. Socialstyrelsen hadde undersøkt 189 fosterhjemsplasseringer. Av disse resulterte 44% i sammenbrudd, det vil si avslutning av fosterhjemsplasseringen før sosialvesenet ønsket (s 26), og andre, internasjonale studier Jönson viser til, har lignende prosenter (s 12-13).
De to dominerende faktorer er at fosterhjemmet ikke greier barnet (35%), og at barnet rømmer, nekter å vende tilbake, flytter hjem til sin biologiske familie (35%). Ved 8% av sammenbruddene var utløsende årsak mishandling/overgrep mot fosterbarnet i fosterhjemmet og andre misforhold der (s 42). Plasseringer av fosterbarn hos slekt resulterte i 26% sammenbrudd, hos ikke-slekt i 47% (s 35).
Og i 2024:
I tilfelle noen tror jeg graver gamle bein, og at kompetansen og betraktningsmåtene i barnevernet er 'meget bedre nå', her er et lite eksempel på foreldre-fiendtligheten hos myndighetene som stadig var friskt levende for en måneds tid siden i Ringsaker:
"Barnevernssjefen uttalte også at barna fikk alltid prate med voksne, dette er en sannhet med modifikasjoner, barna får kun samtaler med folk som har tilknytning til barnevernet."
Her:
Terje Jektvik:
Hvorfor er barnevernssjefen i Ringsaker skeptisk til nye forslag som kan bedre barns rettigheter?
MHS's hjemmeside, 3 mai 2024
og
"Her uttalte Barnevernssjefen stor skepsis til forslaget fra Barne- og familieministeren om at barn skal få større medvirkningsmulighet fra 12-års alderen. Barnevernssjefen uttalte blant annet at dersom barna skulle ha egen advokat, kunne det være uheldig fordi dette ble bare enda en part som stod på foreldrene sin side."
Hva hvis 'foreldrenes side' faktisk også er barnas side?
*
Fotnoter
(1) Denne instansen het før Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, men skiftet navn da det kom ny barnevernslov 1 januar 2023.
(2) Lov om barnevern (barnevernsloven), ikrafttredelse 01.01.2023
§ 7-4, § 5-7
Lovdata, LOV-202106-18-97, 18.06.2021, 01.01.2023, med endringer opp til 01.09.2023
(3a) European Convention on Human Rights
The European Court of Human Rights, løpende oppdatert
(3b) Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) – nordiske versjoner (de viktigste betemmelsene i sammenheng med barnevern)
BarnasRett, uten dato
(3c) Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, oppdatert per 12 september 2023
(4) Herman J Berge:
Sakkyndige i barnevernets tjeneste – forpurrer rettferdig rettergang
BarnasRett, 26 april 2004
(5) Marianne Haslev Skånland:
Noen barnefaglige eksperter (4)
Karen Hassel, psykolog, adopsjonsekspert, redaktør av barnevernets prosjekter
MHS's hjemmeside, 14 januar 2019
(6) Claudia Yaneth Ramirez:
Adoptivbarn sørger også over tapt opprinnelsesfamilie
MHS's hjemmeside, 22 april 2023
(7)
Kyung Sook Jung:
Jeg vil ha min adopsjon opphevet
MHS's hjemmeside, 29 oktober 2020
(8)
Ian Josephs:
All you need is love, except when the State judges families
Save Your Children, 3 & 10 februar 2018
**
Se også
Oddvar Espegard:
Om fakta og evaluering av barnevernsarbeidet
MHS's hjemmeside, 23 november 2017
familien-er-samlet:
Om betroelser til barnevern og sakkyndige
MHS's hjemmeside, 13 november 2017
Margaret Hennum:
Appell – mot barnevernet
MHS's hjemmeside, 24 april 2016
Olav Bergo:
Hva kan de folkevalgte gjøre med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 10 oktober 2022
Bjørn Bjøro:
Høyre-ordfører mot Høyre-ordfører
Skal det offentlige bruke 'foreldelse' som argument i barnevernssaker?
MHS's hjemmeside, 21 mars 2024
– : Politisk ansvar for barnevernet
MHS's hjemmeside, 19 oktober 2022
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – hva må gjøres og hva ikke?
MHS's hjemmeside, 14 august 2023
– : Barnevernet tror det er de som skal dominere barns liv
MHS's hjemmeside, 28 april 2017
– : Sterkt knyttet til moren etter barnevernets lange adskillelse
Fallitt for barneverns-psykologiens 'tilknytnings'fantasier
MHS's hjemmeside, 7 juni 2013
Beate Kvammen:
Ville barna våre ha samvær med familien da de var under barnevernets 'omsorg'?
MHS's hjemmeside, 21 november 2020
*