*

11 mars 2020



Lovgivers ansvar for å følge opp Lobben-dommen

Av Marius Reikerås


• • • •
Nedenstående brev ble sendt til Stortinget den 10 mars 2020, samme dag som ytterligere to fellende dommer mot Norge i barnevernssaker ble avsagt ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol i Strasbourg.

Brevet er publisert her med avsenderens velvillige tillatelse.
• • • •


Til
Kjell Ingolf Ropstads oppdragsgiver, Familie- og kulturkomiteen,
samt øvrige representanter på Stortinget.

Kopi: Offentlig


Lovgivers ansvar for å følge opp Lobben-dommen.

Vi befinner oss nå i en helt absurd situasjon, som følge av at Ropstad,
som konstitusjonelt ansvarlig for krenkelsene Norge er domfelt for, blant
annet i Lobben-saken, fortsatt nekter å etterleve EMDs etablerte
reparasjonsprinsipper, ved at han nekter å tilbakeføre barnet til sin
biologiske familie.

Og i mellomtiden, blir Norge dømt i EMD gang etter gang. Sist i dag, den
10.3, der Norge, enstemmig, ble domfelt to ganger for brudd på EMK
Artikkel 8.

Det betyr at Norge, bare det siste 1/2 år, er domfelt seks ganger for
ekstremt alvorlige brudd på EMK Artikkel 8.

Fra dagens dom, Hernehult v Norge, er det klare føringer til Lobben-
dommen som den norske stat, med vilje, fortsetter å krenke.

Her følger premiss 61 i Hernehult-saken, og det er ikke til å misfortå:

"The general principles applicable to cases involving child welfare
measures, including measures such as those at issue in the present case,
are well-established in the Court's case-law, and were recently
extensively set out in the case of Strand Lobben and Others v. Norway
[GC], cited above, §§ 202-213, to which reference is made. For the purpose
of the present analysis, the Court reiterates that regard to family unity
and for family reunification in the event of separation are inherent
considerations in the right to respect for family life under Article 8 of
the Convention. Accordingly, in the case of imposition of public care
restricting family life, a positive duty lies on the authorities to take
measures to facilitate family reunification as soon as reasonably
feasible. Moreover, any measure implementing such temporary care should be
consistent with the ultimate aim of reuniting the natural parents and the
child. The positive duty to take measures to facilitate family
reunification as soon as reasonably feasible will begin to weigh on the
competent authorities with progressively increasing force as from the
commencement of the period of care, subject always to its being balanced
against the duty to consider the best interests of the child. The ties
between members of a family, and the prospect of their successful
reunification will perforce be weakened if impediments are placed in the
way of their having easy and regular access to each other (ibid., §§ 205 and
208)."

Jeg viser også til A.S. mot Norge fra 17.12.19 og hvor det heter:

"Moreover, the Court must be assured that any absence of bonds between the
natural parents and the child is not because the authorities did not take
any real measures to facilitate family reunification at a meaningful point
in time (see, mutatis mutandis, Strand Lobben and Others, cited above, §
208)."

" .....and also taking account of the authoritie' positive duty to take
measures to facilitate family reunification (see, mutatis mutandis, Strand
Lobben and Others, cited above, §§ 208-209)."

Jeg stiller, i likhet med tidligere president i EFTA-domstolen, Carl
Baudenbacher, samt flere internasjonale menneskerettsjurister, store
spørsmål ved de råd Ropstad og statsministerens kontor får fra sin
regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted.

Jeg minner bare om at det er storkammeret som har felt dom over Norge i
Lobben-saken, og at Trude og hennes sønn er og fortsatt blir krenket av
den norske stat under EMK Artikkel 8.

Jeg minner om København-erklæringen fra 2018, hvor det blant annet ble
understreket viktigheten av:

"20. A strong political commitment by the States Parties to execute
judgments is of vital importance. The failure to execute judgments in a
timely manner can negatively affect the applicant(s), create additional
workload for the Court and the Committee of Ministers, and undermine the
authority and credibility of the Convention system. Such failures must be
confronted in an open and determined manner."

Nå må norske myndigheter snarest etterleve pålegget om å stille de
krenkede som om krenkelsene aldri hadde skjedd.

For hver dag som nå går, så fortsetter Norge å bryte EMK Artikkel 8, og
Artikkel 46.

Høyesterett har, i Rt. 2010 side 396 punkt 25 uttrykt seg slik:

"Etter EMK artikkel 46 nr. 1 er medlemsstatene forpliktet til «å rette seg
etter Domstolens endelige dom i enhver sak de er parter i»."

Artikkel 46 innebærer at medlemsstaten etter at krenkelse er konstatert,
ikke bare plikter å avslutte en vedvarende krenkelse, men også å reparere
følgene av krenkelsen så langt som mulig.

Dette er kommet til uttrykk i en rekke avgjørelser av EMD.

Jeg viser som eksempel til følgende uttalelse i dom 26. februar 2004 i sak
Görgülü mot Tyskland (EMD-2001-74969) avsnitt 64:

"It follows, inter alia, that a judgment in which the Court finds a breach
imposes on the respondent State a legal obligation not just to pay those
concerned the sums awarded by way of just satisfaction, but also to
choose, subject to supervision by the Committee of Ministers, the general
and/or, if appropriate, individual measures to be adopted in their
domestic legal order to put an end to the violation found by the Court and
to redress so far as possible the effects."


Bergen, den 10.3.20

Marius Reikerås


**




Relatert:


Marius Reikerås:
Unøyaktigheter om EMD-dommene i kronikken "Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp i barnevernet?"
MHS's hjemmeside, 29 desember 2019

Anita Skippervik:
La oss ordne opp i det stille, slik at ingen merker det
MHS's hjemmeside, 26 februar 2018

Øivind Østberg:
Et sviende prestijenederlag for den "humanitære stormakten"
MHS's hjemmeside, 23 november 2019

Roy Magne Kanestrøm:
Norges håndtering av sakene i EMD
MHS's hjemmeside, 15 februar 2020


Fellende dommer mot Norge i EMD i barnevernssaker:

Pedersen and others v. Norway
European Court of Human Rights, 10 March 2020

Hernehult v. Norway
European Court of Human Rights, 10 March 2020

Abdi Ibrahim v. Norway
European Court of Human Rights, 17 December 2019

A.S. v. Norway
European Court of Human Rights, 17 December 2019

KO and VM v. Norway
European Court of Human Rights, 19 November 2019

Grand Chamber judgment (key case):
Strand Lobben and others v. Norway
European Court of Human Rights, 10 September 2019

Grand Chamber hearing:
Strand Lobben and Others v. Norway (no. 37283/13)
European Court of Human Rights, 17 October 2018

Jansen v. Norway
European Court of Human Rights, 6 September 2018

Johansen v. Norway
European Court of Human Rights, 27 June 1996





*