*
8 juni 2019
IS-barn, straff og barnevern
Av Bjørn Bjøro
Tidligere ansatt i barnevern
• • •
En forkortet versjon av artikkelen ble publisert i Vårt Land den 7 juni 2019, med tittel "En selvfølge at barn med norske røtter får komme hjem til Norge".
Artikkelen er publisert her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • •
Barnevern skal være til vern om barn. Barn har et nært og viktig forhold til sine biologiske foreldre, og også andre slektninger er viktige. Derfor må også barn av mødre som har deltatt i IS eller vært i IS-område få være sammen med sine mødre. Og for meg er det en selvfølge at barn med norske røtter får komme hjem til Norge.
Tidligere barneombud og psykologspesialist Reidar Hjermann har med rette påpekt dette på seminar om menneskerettigheter, og hans gjennomgåelse ligger på Familiekanalen.no, at barna må få en så naturlig oppvekst som mulig, med barnehage og skole.
Abdirahman Said Diriye påpeker i Vårt Land 3. juni viktigheten av at barn av IS-krigere og som kommer i fosterhjem, bør tilbys muslimske fosterhjem og helst med fosterforeldre med samme hudfarge. Da jeg arbeidet på akuttinstitusjon i barnevern så jeg hvordan ungdommer med mørkere hudfarge reagerte på en miljøarbeider med somalisk bakgrunn. Ungdommen følte seg mer hjemme og ble påvirket positivt på en helt annen måte enn av andre, uansett hvor god utdannelse de hadde.
Det er viktig å bruke familie og nettverk maksimalt, gjerne med støtte og hjelp. Altså lære av den mest progressive barneverntjenesten i Norge, Kongsberg. Å plassere barn i fosterhjem utenfor familie bør være et av de siste tiltak.
Godt barnevern er å bygge opp om barnets langsiktige interesse. Å gi disse barna gode vilkår og så mye nærhet til biologisk familie som mulig er også god samfunnsøkonomi, da det minsker skadevirkninger og øker sjansen for et godt voksenliv når den tid kommer.
Mange er opptatt av at mødrene skal pågripes når de kommer til Norge. Jeg minner om at det finnes såkalte varetektsubstitutt, det vil si at mødrene kommer et skjermet sted som ikke er fengsel, og kan være sammen med sine barn. Mødre som dømmes til fengselsstraff, kan fortsatt være sammen med sine barn. Kriminalomsorgen har full mulighet, selv med dom på flere års fengsel, av hensyn til barnet å la soningen skje ved at mor må overnatte hver natt i leiligheten med barna. Jeg kjenner selv til tilfelle hvor det ble valgt, nettopp av hensyn til barnet.
Jeg mener det er viktig å dempe hevnlysten – for straff vil her være samfunnets hevn – og ha maksimal oppmerksomhet mot å hjelpe disse barna til en best mulig framtid. For barna er uskyldige.
**
*