*
14 november 2022
Bekymringer for bekymringsmeldinger i Nord-Gudbrandsdalen
Av Bente Ohnstad,
professor em. i rettsvitenskap
og
Mette Sønderskov,
postdoktor i offentlig innovasjon, Høgskolen i Innlandet
• • • •
Artikkelen ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) den 11 november 2022.
Den er trykket her med forfatternes sjenerøse tillatelse.
• • • •
Lederen for den interkommunale barneverntjeneste for Sel, Vågå, Lom og Skjåk er bekymret for at for mange saker går på helsa løs og kan gå utover kvaliteten. Spesielt Skjåk kommune ligger høyt når det gjelder antall saker som behandles pr. årsverk.
Tallene finner man på barnevernets kommunemonitor, som viser at kommunene i Nord-Gudbrandsdalen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel barn med bekymringsmelding. I Skjåk er andelen dobbelt så stor som på landsbasis: Barneverntjenesten gjennomførte undersøkelser av hele 9,2 % av barnebefolkningen i 2021.
Én mulig forklaring på at antall meldinger i Skjåk har blitt fordoblet siden år 2017 er at omsorgssituasjonen for barn og unge har blitt vesentlig dårligere, og at flere lider stor overlast i hjemmet. Dette ville være en svært negativ utvikling, som også skulle tilsi en tilsvarende vekst i hjelpetiltak. Men det er ikke tilfellet.
Kun 3,2 % av barn og unge i Skjåk mottok barnevernstiltak i eller utenfor hjemmet i fjor, mens landsgjennomsnittet for dette lå på 3,9 %. Det som imidlertid er viktig å bemerke er at mens man på landsbasis brukte 35,7 % av utgiftene på saksbehandling og drift, inkludert undersøkelser, var de samme utgiftene på hele 85,2 % i Skjåk.
*
Det kan med andre ord se ut til at det brukes veldig mye tid og ressurser på å undersøke meldinger som ikke fører til noen former for tiltak. Dette styrker en annen mulig forklaring på det høye antall saker, som barnevernslederen også er inne på: At det kan være uklarheter om meldeplikten versus taushetsplikten blant offentlig ansatte, f.eks. i skole og på helsestasjon.
Hvis man som ansatt i Skjåk oppsøker kommunens nettsider for å finne informasjon, dukker et skjema for bekymringsmeldinger opp. I overskriften fremgår det at bekymringsmeldingen er «Etter Lov om barneverntjenester § 6-4». Utover denne ene henvisningen, har skjemaets innhold lite med lovens vilkår og ordlyd å gjøre. Det er i stedet listet opp en rekke mulige «grunnlag for bekymring», som f.eks. bekymring knyttet til barnets utvikling, samspill mellom barn og foreldre, oppfølging fra foreldre, samt andre «spesielle vansker hos foreldre».
At meldeplikten, ifølge norsk lov, utelukkende er knyttet til særskilt alvorlige tilfeller, der det er grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, mishandling, overgrep, menneskehandel o.l. fremgår ingen steder.
Lom og Vågå viser til Sel sine nettsider, der det blant annet presenteres «10 spørsmål og svar om å melde til barnevernet». Her gjøres det heller ikke noe skille mellom privatpersoner og ansatte med taushetsplikt. Risikoen for urettmessige meldinger er dermed svært høy.
*
Barneverntjenesten vil kunne frigjøre mye ressurser bare ved å sikre at innkomne meldinger fra offentlige instanser og andre med lovpålagt taushetsplikt faktisk sendes i henhold til lovens vilkår, noe som med enkle grep kan gjøres ved å kvalitetssikre offentlig tilgjengelig informasjon. Dette er viktig for å gi barneverntjenesten best mulige vilkår for å kunne gjøre en god jobb i de komplekse, alvorlige sakene, der barn og familier trenger hjelpen mest.
I forlengelse av barne- og familieministerens offentlige beklagelse til foreldre som er meldt til barnevernet uten grunn, vil vi oppfordre Statsforvalteren i Innlandet til å sende brev til alle kommunedirektører i fylket – og be dem om å gjennomgå egne rutiner og informasjon i veiledere og på nettsider om meldeplikten, slik Statsforvalteren i Oslo og Viken nylig har gjort.
**
Se også
Bente Ohnstad og Mette Sønderskov:
Strenge vilkår for å melde til barnevernet
MHS's hjemmeside, 22 mars 2019
– : Tilsyn og rettssikkerhet
MHS's hjemmeside, 17 desember 2020
Bente Ohnstad:
Meldeplikten til barnevernet tolkes feil
Juristen, 3 januar 2020
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Vi ser et mønster: Foreldre som kjemper for sine barn blir møtt av bekymringsmelding til barnevern
MHS's hjemmeside, 19 oktober 2020
Jan Myhre:
Barnevernets krise er en holdnings- og ledelseskrise
MHS's hjemmeside, 22 mars 2020
Anita Skippervik:
Kortversjon av historikken til det norske barnevernet
MHS's hjemmeside, 17 februar 2021
Olav Nilsen:
Barnevern og opplysningsplikt
MHS's hjemmeside, 12 oktober 2017
Johannes Idsø:
Barnevern og maktmisbruk
MHS's hjemmeside, 16 mars 2019
: Lav terskel for barnevernsinngrep?
MHS's hjemmeside, 16 mars 2019
familien-er-samlet:
Kristelige skolefolk forført av barnevernet?
MHS's hjemmeside, 20 april 2017
– : Samtaler eller avhør? Undersøkelse eller etterforskning?
MHS's hjemmeside, 4 januar 2018
Marianne Haslev Skånland:
Voldelige ungdommer og skolenes ansvar
MHS's hjemmeside, 22 april 2019
– : Mobbing – Narvik kommune, kommunens advokat og en rektor prøver å bruke barnevernet
for å bli kvitt et problem de selv burde ordne opp i
MHS's hjemmeside, 3 november 2014
Ba om utfordringer til skoleflink sønn – meldt til barnevernet
Sunnmørsposten, 23 mars 2014
Når skoler / barnehager melder foreldre til barnevernet
Forum Redd Våre Barn, tråd 25 mars 2014 – 16 juli 2018
*