*
10 januar 2024
Hva skal en sentralbank gjøre?
Min barnlige oppfatning av økonomi
Av Marianne Haslev Skånland
professor emeritus (absolutt ikke i økonomi)
• • • •
Artikkelen ble trykket i iNyheter den 25 november 2023 med tittelen Min barnlige oppfatning av økonomi. Tiden er gått, men myndigheters og andres videre deliberasjoner om kronekurs, renter, priser, og lønninger fortsetter. Artikkelen er ubetydelig revidert.
• • • •
I november signaliserte Norges Bank at det trolig ville komme en ny renteheving. Det er forståelig at LO kommer ut og vil ha det til at banksjef Ida Wolden Bache har nærmest ondsinnede motiver. Mindre akseptabelt er det når medias folk igjen og igjen presenterer saken som om hun bør være 'snill': at økonomien bør styres av vennlige menneskers følelsesfylte ønsker om at vi alle skal ha det så godt.
Mange mener at politikerne – regjeringen – bør instruere Norges Bank om at de ikke må være slemme nok en gang.
En amatør i det økonomiske felt som meg har i grunnen alltid trodd at hvis staten trykker flere penger, går prisene opp og pengenes verdi ned. Og det å 'trykke penger' betyr å sette flere penger i omløp. Jeg har lært en betegnelse for det: inflasjon.
Jeg har aldri forstått idéer om at vi for eksempel kan innføre 'borgerlønn' – altså at staten, uten å kreve noe som helst, skal dele ut nok til alle til at hver og én av oss kan leve godt, og ikke engang skal måtte ta ubehagelighetene med å redegjøre for noe til NAV. Hvis alle på den måten 'får råd' til å kjøpe seg det meste, får jo også de som skal selge, råd til det samme, og har derfor ingen grunn til å selge sine varer billig. Så prisene går opp, og dermed strekker ikke borgerlønnen så godt til lenger?
Det samme gjelder selvsagt folks interesse for å ta seg betalt arbeid: Hvis jeg allerede får nok fra staten, vil jeg forlange mye bedre betalt hvis jeg skal gjøre det samme arbeidet i én eller annen bedrift eller i det offentlige. Og jeg er ikke alene i samfunnet; hva tror jeg andre vil gjøre? Penger er byttemidler, løfter om at utstederen (vanligvis en stat) garanterer at jeg vil få varer eller tjenester fra andre for dem.
Hvem vil låne oss penger – verdier –, gjennom banker eller ellers, når de innser at før de får dem tilbake, har de mistet betydelig bytte-verdi, usikkert hvor mye hvor fort.
Det skulle synes enkelt, men denne oppfatningen er jeg visst i mindretall om? På nyhetssendingene mener NRKs folk problemfritt at både alle vi husholdninger og bedrifter har lån og gjeld. Hvor vil de ha oss til å tro pengene kommer fra som 'alle' låner?
*
Det var flere interessante observasjoner i Lurås' artikkel Derfor har norske kroner blitt en 'shitcoin' den 19 november 2023. Jeg festet meg særlig ved: "For det første er kronen underlagt politisk styring...".
For noen dager siden gikk jeg litt tilfeldig inn på BBC, og kom midt i et program i serien 'Hard Talk'. Programlederen Steven Sackur dominerte for mye med sitt 'syn' og opptok tiden. For den han intervjuet, var Lord King, sjef for Bank of England i 2003 - 2013, og han hadde mye interessant å si.
"The former head of the Bank of England says 'at present there are so many areas of uncertainty'
BBC, 14 november 2023
Der, som her i Norge, mener mange at sentralbanken bør være med og drive frem gode intensjoner, som bl.a klimaskifte. Lord King sa noe sånt som: En sentralbank skal ikke drive politikk. Den skal ha to oppgaver: å holde pengeverdien stabil, altså unngå stor inflasjon, og å holde det finansielle systemet stabilt. På basis av dette er det opp til politikerne å bestemme hva som skal gjøres.
Sackur spurte om ikke økonomene hadde mye skyld i dagens tilstand. Lord King sa at nei, det er ikke økonomene (han mente arbeidende økonomer i banker og forretningsliv, så vidt jeg forsto).
Derimot plasserte han ansvaret hos akademikerne (folk på universitetene som arbeider med økonomisk teori og ymse filosofi): "Academics have deluded themselves into believing that inflation has nothing to do with money." (Akademikere har narret seg selv til å tro at inflasjon ikke har noe å gjøre med penger.)
Ja.
**
Se også
Mika Leppänen:
Det er ingen kunst å spare 100 millioner i Arendal
MHS's hjemmeside, 16 august 2020
Peder Aresvik:
Jeg bor deler av året i Serbia
MHS's hjemmeside, 20 februar 2017
Elisabeth Jørgensen Singh:
Den lille kvinnen og banken
MHS's hjemmeside, 19 februar 2023
Nils Morten Udgaard:
Norge og det "sivile samfunn"
MHS's hjemmeside, 24 september 2018 / 20 mai 1996
Bård Fosse:
Forbrytelse og hevn
MHS's hjemmeside, 3 mai 2014 / 26 oktober 1994
Svein Otto Nilsen:
Er det lov å kritisere barnevernet?
MHS's hjemmeside, 5 juni 2011
Bjørn Bjøro:
Kostbar unnaluring som barnevernsteknikk
MHS's hjemmeside, 2 desember 2019
Arnfinn Wiksaas:
Det er lukrativt!
MHS's hjemmeside, 11 desember 2016
Marianne Haslev Skånland:
Hvem skal betale for barnevernets omsorgsovertakelser – kommune eller stat?
MHS's hjemmeside, 5 februar 2021
– : Selvopptatte fosterfolk
MHS's hjemmeside, 31 august 2016
– : Hjelper barnevernet fattige familier?
MHS's hjemmeside, 21 september 2011
– : Pedagoger og foreldre (Artikkel nr 2)
MHS's hjemmeside, 22 april 2019
– : NRK med merkverdig 'agenda' mot prins Philip?
MHS's hjemmeside, 11 aprl 2021
*