*
 
2 januar 2025
 
 
 
 
2 år borte fra Norge og barnevernet i 2015. Vi kom oss av gårde 
 
Av "familien-er-samlet"
 
 
• • • 
Artikkelen ble publisert på Forum Redd Våre Barn i 2015 som tre innlegg. De danner en naturlig helhet, og er kombinert og publisert her med forfatterens samtykke.
• • • 
 
 
 
Juni – september 2015:
 
Vi har nå også bodd nesten to år borte fra Norge. Vi forlot landet i stillhet før sak kom opp i fylkesnemnda(1). Barna opplevde en stor lettelse.
 
Rart å sjekke inn bagasje med familien ventende i bilen på parkeringsplassen for å redusere risikoen for problemer. Etter to-tre år med tiltak fra barneverntjenesten som alle var meningsløse, og der vi levde i frykt, forstår jeg at vi tilhører den gruppen som offisielt "har fått hjelp av barneverntjenesten". Så da skal vi kanskje være takknemlige for de meningsløse tiltakene? Vi er ute av NAV, barna går på internasjonal skole og har lært to språk i tillegg til norsk. Å se på barna som stortrives og tenke at de nå skulle vært i ulike fosterhjem, er en uvirkelig og skremmende tanke. Vi reiste ut av Europa, til et land hvor det kanskje er paradoksalt at vi fant vår frihet.
 
Barneverntjenesten trakk saken da vi flyttet. Vi vet ikke om vi tør returnere til samme kommune. Har forsøkt alle klagemuligheter underveis, vist og gitt uttrykk for uenighet, forsøkt å forklare, men til liten nytte. Møtet med barneverntjenesten har vært en vekker og et sjokk.
 
Men – familien er samlet, og vi har ikke lenger hjelpeapparatets byrder på våre skuldre.
 
 
Jeg har forsøkt å få barneverntjenesten til fornuft i saken
 
Barneverntjenesten i kommunen vi har bodd har fått ny barnevernssjef. Jeg skrev en mail til henne nå nylig, og spurte om jeg kunne få et møte med henne når jeg er i Norge. Dette var for å forsøke å få til en dialog før vi returnerer til vår hjemkommune, slik at vi unngår en gjentagelse av den type saksbehandling som vi i realiteten flyktet fra.
 
I henvendelsen min viste jeg til at barneverntjenesten hadde brukt en rapport som ifølge klageinstansen ikke var objektiv. Jeg viste også til at Barnesakkyndig Kommisjon og barneverntjenesten selv slo fast at den sakkyndige ikke hadde utredet omsorgsevne, at den forrige barnevernssjefen i ettertid erkjente at barneverntjenesten visste "for lite" om min omsorgsevne, og at barneverntjenesten hadde overprøvd den sakkyndiges medisinske konklusjon.
 
En barnevernssak skal jo dreie seg om nettopp omsorgsevnen vår, og utifra ovenstående skulle man kanskje tro at barneverntjenesten ville være interessert i et samarbeid.
 
Nå fikk jeg imidlertid svar fra barnevernssjefen, som slår fast at de ikke ønsker å treffe meg, at de vil opprette ny undersøkelsessak når vi kommer tilbake til kommunen (to år siden vi forlot Norge), og at det vil bli oppnevnt ny sakkyndig. (Barneverntjenesten konkluderte med at vi må utredes på nytt mindre enn ett år etter at vi forlot landet.)
 
Barneverntjenesten tar ingen selvkritikk på det implisitte faktum at to begjæringer om omsorgsovertakelse i løpet av et par år ble fremmet uten at det var dokumentert manglende omsorgsevne.
 
Etter alt som har vært, og som jeg delvis har beskrevet i poster her på forumet, skal vi altså pakke sakene våre og stole på at vi vil få en objektiv, kompetent og forsvarlig vurdering når vi kommer tilbake?
 
Barnevernssjefen bad meg om å ta kontakt når vi kommer, slik at de kan starte en ny undersøkelse.
 
Vi blir en stund til.
 
 
Fornuft i vårt nye land
 
Så ja. Barneverntjenesten fornekter seg ikke, og kan når som helst begynne å vandre i stuen vår igjen om vi kommer tilbake. De kan presentere sine ulogiske og uforståelige resonnementer med største selvfølgelighet, og sitte ubeveget og urokkelige når de får presentert fakta og rasjonelle argumenter. Og neste gang har vi ikke en gang lov å si nei, så vidt jeg forstår den nye lovendringen.
 
Her forleden satt jeg i en drosje i en storby i en annen verdensdel, og sjåføren spurte hvor vi kom fra. Da jeg svarte Norge, lyste han opp. Norge er ett av de beste landene i verden, sa han. Jeg kunne ikke dy meg, og fortalte ham at vi var flyktninger. Visste du at flyktningestrømmen går begge veier? spurte jeg. Da jeg fortalte om årsakene til at familier flykter, ble han svært overrasket. Jeg spurte om myndighetene i landet hans tar barn fra familier. Nei, det skjer aldri, sa han.
 
Det er vondt å måtte erkjenne at selv om saken vår aldri ble behandlet i Fylkesnemnda, så er vi dømt til eksil i lange tider, om vi vil at barna skal være trygge.
 
Samtidig må jeg understreke at utlandet slett ikke trenger å være et grusomt sted for barn å vokse opp. Tvert imot kan det være en berikelse både for barn og voksne. Barna lærer en masse, og får perspektiver på verden de ellers aldri ville fått. Vi voksne kan samtidig filosofere over hva frihet er, og erkjenne at man kan finne frihet på steder hvor man minst venter det.
 
Nå var det et lykketreff og ingen selvfølge at vi klarte å samle oss såpass at vi klarte å flykte. For oss var det en dør som plutselig åpnet seg i mørket. Barneverntjenesten hadde jo forsøkt å ødelegge familien og splitte oss foreldre. Jeg har all medfølelse og forståelse for alle dem som av forskjellige årsaker ikke har mulighet til å komme seg unna. I den fasen av en barnevernssak er jo også mange familier traumatiserte, og kan ikke mobilisere det som kreves.
 
Barneverntjenesten har ingen tålegrense. De kjenner ikke på utmattelsen. Det koster dem ingenting å sitte på ryggen til en familie som kjenner at børen blir tyngre og tyngre dag for dag. Her har de sin næring. Kommer vi hjem, har kommunen nå sagt i klartekst at de skal sitte på ryggen vår igjen. Samfunnet har gitt dem alle fullmakter, og herfra kan de drive oss til vannvidd og rive oss i fillebiter.
 
Til barnets beste.
 
 
*
 
Fotnote (1)
Fylkesnemnda heter nå  'barnevernsnemnda'.
 
**
 
 
 
Se også
 
 
familien-er-samlet:
Far skal med?
MHS's hjemmeside, 12 august 2018
 
 – :  En serie artikler om en families liv i utlandet i perioden 2013 – 2021, som flyktninger fra norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 2 januar 2025
 
Marianne Haslev Skånland og familien-er-samlet:
"Familievern" med "terapi" til foreldre som er berøvet barna?
MHS's hjemmeside, 19 mai 2018
 
Øistein Schjønsby:
Barnevern – hva nå?
MHS's hjemmeside, 14 mars 2020
 
Knut Inge Røen:
Barnevernet: Kan endringar lokalt påverka nasjonalt?
MHS's hjemmeside, 30 juni 2020
 
Jan Myhre:
Familiebånd
MHS's hjemmeside, 14 april 2023
 
Ranveig Røtterud:
Bygger vi menneskeverd, bygger vi fred
MHS's hjemmeside, 17 august 2021

Marianne Haslev Skånland:
Barnevernets resonnement: Det må fordømmes at noen drar til utlandet, vil dra til utlandet, eller kan mistenkes for å ville dra til utlandet
MHS's hjemmeside, 10 februar 2015
 
 – :  En udefinert 'bekymring' hos barnevernet er nok til å beslaglegge barn på grensen
MHS's hjemmeside, 12 mai 2018
 
Kjetil Næss:
I politiet henter de inn den kompetansen de trenger uten å belaste mange fagpersoner. Kan barnevernet lære av dem?
MHS's hjemmeside, 29 august 2024
 
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Vi ser et mønster: Foreldre som kjemper for sine barn blir møtt av bekymringsmelding til barnevern.
Hva er barnevernets mandat?
MHS's hjemmeside, 19 oktober 2020




*