*
21 februar 2025
Barnefaglig kompetanse om barns liv og behov
Av familien-er-samlet, Bjørn Bjøro og Marianne Haslev Skånland
• • • •
Deler av disse innleggene om barnevernets vurderinger og hvordan barnevernsnemndene aksepterer dem, ble publisert i 2015 i en noe annen form, dels i en avisartikkel, dels i debatt på nettet.
Da de opprindelige innleggene ble skrevet, het instansen som gjorde vedtak om omsorgsovertagelse og annen tvang 'fylkesnemnd'. Jeg har oppdatert det her til 'barnevernsnemnd', som er den nye betegnelsen.
Redigering og publisering er gjort med de to øvrige skribenters samtykke.
Marianne Haslev Skånland
• • • •
familien-er-samlet – 2015:
Da vi selv var i kontakt med barnevernet, hadde jeg en samtale hos en ansatt der. I løpet av samtalen kom det frem positive sider jeg hadde som far. Jeg spurte om hun kunne være snill og skrive disse punktene i referatet fra samtalen. Nei, det kunne hun ikke, men jeg kunne selv skrive ned disse punktene og bruke det i forhandlingene i Fylkesnemnda som skulle være noen måneder senere.
Jeg sa til denne personen at det virket som om barneverntjenesten bare var opptatt av å få med seg det negative, og ikke ønsket å notere det positive. Pussignok innrømmet hun at det var slik de arbeidet.
Samspill
Hun var forresten hjemme hos oss for å se på mitt samspill med barna. Mesteparten av tiden brukte hun til selv å leke med barna, slik at det ble lite tid til observasjon av samspill.
Uken etter var jeg på møte med henne igjen. Hun sa da: "Jeg så noe veldig alvorlig hjemme hos dere da jeg var på besøk." "– Hva var det da?" spurte jeg.
Hun svarte: "Da Per kom inn i stuen så du ham ikke!"
"– Men satt ikke jeg med ryggen til døren og underviste Kari i pianospill da han kom inn da?" spurte jeg.
"– Det har ingenting med saken å gjøre," svarte hun. "Per kom inn i stuen, og du så ham ikke. For et barn er det å ikke bli sett, svært alvorlig. Det er gjort mye forskning på dette," sa hun, og henviste til en forskningsrapport som hadde vist akkurat dette.
Ensidighet og negativt fokus
Denne fokuseringen på det negative gikk igjen også i dokumentene som ble brukt. Dokumentasjon som gikk imot barneverntjenestens saksoppfatning, ble til dels holdt unna saksgangen inn mot Barnevernsnemnda.
Hadde det ikke vært for at barnevernet hadde makt til å ta ifra oss barna, hadde dette vært komisk. For oss ble det bare skremmende.
Den sakkyndige gjorde forresten også samspillsobservasjoner. Sakkyndig ble sittende i sofaen og notere, uten å ta del i samspillet med barna, slik at jeg selv var nokså fornøyd etter seansen, og syntes at vedkommende hadde opptrådt profesjonelt. Da rapporten kom, var samspillsobservasjonene utelatt.
"– Sakkyndige er ikke dum," sa min advokat. "– Når sakkyndig ikke finner noe galt med samspillet, blir ikke samspillsobservasjoner tatt med i rapporten."
Bjørn Bjøro – 2015:
Barnevernet
Slik forholdene er i dag, kan barnevernet slippe unna med ikke å opptre til barnets beste.
Når barnevernet mener at det kan være grunnlag for å vurdere å ta omsorg, og ofte før det stadiet, er det vanlig at barnevernet systematisk utelater vesentlig av de positive sidene fra sine dokumenter, men fordreier virkeligheten ved i størst grad å ta med det negative.
Dermed bygges opp et ufullstendig og systematisk skjevt bevisbilde.
I stedet for å gi en balansert oversikt velger barnevernet i for stor utstrekning å legge opp til å bryte biologiske bånd mellom foreldre og barn, og får gjennomslag i barnevernsnemnda for å ta omsorg.
Barnevernsnemnda
Barnevernsnemndas bidrag er at den svært sjelden og i liten grad går inn i dybden med avdekking av de systematiske manipuleringene og fordreiningene.
Stort sett er det ingen bevisprøving for å finne sannheten bak det som kan framstå som systematisk manipulering. I all hovedsak er det nok med bevisframlegging. Dermed svikter Barnevernsnemnda fundamentalt i rettssikkerheten. Den er formell, nesten uten realitet.
Marianne Haslev Skånland – 2015 og 2025:
Saksgangen og instansene som skulle kontrollere
De fakta som er belyst ovenfor, er velkjente for mange som har sett barnevernet på nært hold opp igjennom årene.
Det er tragisk at den norske befolkning generelt ikke vil undersøke dette på noe vis, men er fornøyd med det offentliges tåkelegging.
Mest tragisk er det etter mitt syn at norske jurister ikke i flokk for mange år siden har gått ut med fulle opplysninger og sørget for at galskapen opphører. De er nemlig slik plassert at de har utmerkede muligheter til full innsikt. Noen av dem prøver å informere så godt som mulig, men de fleste er fullstendig myndighetstro.
De aller fleste artikler som har noen som helst innvendinger mot barnevernets praksis, kritiserer bare formalia: frister som ikke holdes, for mange barn som ikke får 'hjelp'. Sakenes reelle innhold kommer ikke frem gjennom prosessen i barnevernsnevnd og rettsapparat, fordi barnevernet og tilknyttede 'barnefaglige' instanser skader familiene med bestemte mål for øyet, den offentlige part fordreier saken i det videre saksløpet, og den konvensjonelle pressen stort sett unnviker å gå inn i hvor omfattende, belastende og vanvittig dyr den avsporede barneverns-industriens virksomhet er.
Er det til barns beste uopphørlig å 'bli sett'?
At en 'profesjonell, barnefaglig kompetent person' – som jo barnevernere har papir på at de er – hevder (se ovenfor) at det er 'svært alvorlig' at Per ikke blir sett av sin far når han på et tilfeldig tidspunkt kommer inn, er mer enn latterlig. Det er eventyrlig inkompetent.
Hvis Per aldri blir 'sett' av sine foreldre, lar de nok Kari, eller andre gjøremål, få for mye av sin tid. Men det er slett ikke tilfelle her. Tvert imot hadde faren opplyst barnevernet om hva familien gjorde: de gikk på turer, faren leste for dem når de hadde lagt seg om kvelden, tok seg av hver av dem ved behov. Hva med Kari? Skal undervisningen hun får i pianospill, avbrytes fordi Per kommer inn i stuen, uten at Per har noe spesielt behov for faren der og da?
Av 'barne-ekspertene' i barnevernet overfokuseres det på at barn skal beskyttes og dadda-es og forstås til døde, og på at enhver detalj i deres liv skal blåses opp i unaturlig grad.
Barn skal i virkeligheten også forberedes på hvordan verden og almindelig liv er for oss alle, blant annet oppleve at de selv ikke er verdens navle men at alle andre har interesser, ønsker og synspunkter som kan gå på tvers av deres egne, og at de selvfølgelig må takle det. For ikke å nevne at de voksne må arbeide for at familien skal få en inntekt å leve av, og ordne alskens ting og tang som trengs i barnas og de voksnes liv. Det går ikke hvis barna læres opp til å tro de fremdeles kan få mat og klær og hus og utdannelse hvis foreldrenes voksne verden beskjeftiger seg bare med dem hvert sekund 24/7.
Er det godt og naturlig for et barn å ha voksnes oppmerksomhet henvendt på seg uavbrutt? Neppe. De skal også ha passe doser med ro, finne frem leker og bøker alene fra tid til annen, til tider ikke bli observert men observere hva andre mennesker gjør og sier uten at de selv deltar aktivt.
Fritt for å ikke være det barnet som blir 'sett' av denne 'barnefaglige' figuren! – hun med en 'forskningsrapport' hun åpenbart har misforstått (hvis ikke rapporten har en like skjev-utviklet tro som hun selv) og som hun ikke har evnen til å sette i en realistisk sammenheng.
Hva bør gjøres?
Det burde være hinsides å måtte forklare våre myndigheter det enkle:
En profesjon som tillater denslags 'barnefaglige' personer å oppta folks tid og liv, bør ikke tilføres mastergrader og enda flere millioner til å 'undervise' i 'metoder' for hvordan foreldre bør fin-justere sin handlemåte i 'samspill' når to barn er til stede samtidig. Profesjonen og etaten bør vekk.
Barnevernsnemnder som ikke tar initiativ til at barnevernsaktører som fremmer saker basert på slike 'observasjoner' og 'vurderinger' av familier blir stillet for strafferett, de bør også vekk.
**
Se også
familien-er-samlet:
En serie artikler om en families liv i utlandet i perioden 2013-2021, som flyktninger fra norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 2 januar 2025
Bjørn Bjøro:
Det må komme lovendring som gir klagerett overfor barnevernets tiltak, uansett hva tiltakene kalles
MHS's hjemmeside, 30 august 2024
– : Direktoratet for barnevern bestiller skjev forskning – for å beskytte seg selv?
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2024
– : Brukerundersøkelse om barnevernet i Fauske – og noen aspekter til
MHS's hjemmeside, 16 august 2024
Marigona Jahaj:
Utviklingen i barnevernssaker er skremmende
MHS's hjemmeside, 17 februar 2020
Sverre Kvilhaug:
Hensynet til barnets beste i barnevernsaker i lys av forskningsbasert kunnskap
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2022
Sigrunn Braatlund:
Er barnet mitt samfunnets eiendom?
MHS's hjemmeside, 30 mai 2024
Marianne Haslev Skånland:
Averøy barnevern og oppvekstetat, Møre og Romsdal
BarnasRett, 20 juni 2005
– : Noen barnefaglige eksperter
(1) Kari Killén, (2) Kjell Olaf Edvardsen, (3) Lars Smith, (4) Karen Hassel, 5) Vigdis Bunkholdt
MHS's hjemmeside, 26 august 2018 –
– : Enda en barneverner med gamle påstander
MHS's hjemmeside, 29 juli / 1 november 2015
Henriette Sandven:
Barna våre overbeskyttes
nrk, 27 juli 2015
Erik Bryn Tvedt:
Bollywood og norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 18 mars 2023
Bodil Solbakk:
På jakt etter barn til systemet
MHS's hjemmeside, 4 august 2024
*