*
30 mars 2023
Hun bør beklage alvorligere ting også
Av Ole Henriksen
• • •
Artikkelen er en bearbeidet versjon av "Hvorfor bryr vi oss ikke?", publisert på Ole Henriksens nettside Bondetampen den 26 september 2022.
Den er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
• • •
Barne- og familieministeren tar til orde for offentlig unnskyldning i skoleverket der skoler har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet når skolen har sviktet med å ivareta barn i alle ledd.
Med "ledd" menes ikke bare undervisning, men også å observere barns trivsel og at barn med spesielle behov blir ivaretatt.
Bekymring uten grunn?
Barne- og familieminister, Kjersti Toppe, viser til at barnevernet mottar over 20 tusen bekymringsmeldinger fra skolene som barnevernet mener ikke er berettiget. En bekymringsmelding blir en belastning for foreldre og ikke minst for barna. Det er på grunn av alle uberettigete bekymringsmeldingene fra skolene at Barne- og familieministeren ber om unskyldning for belastningen dette påfører familier.
Beklager til foreldre som er meldt til barnevernet uten grunn: – Det de har blitt utsatt for, har vært en stor feil
Dagsavisen, 5 september 2022
"Falske" bekymringsmeldinger = feilslåtte dommer?
Barne- og familieminister Kjersti Toppes store feil er å begrense seg til falske bekymringsmeldinger fra skolene. Norge er dømt en rekke ganger i EMD for brudd på menneskerettigheter i barnevernssaker. Grunnlaget for alle feilslåtte dommer har et direkte utgangspunkt i barnevernets feilvurderinger. Feilvurderinger som ikke blir etterfulgt/gransket av domstoler, med den følge at barnevernets påstander og antakelser blir til en fellende dom. En feil eller en pandemi som har fått eskalere i barnevernet og domstolene siden ordningen med fylkesnemnder ble opprettet for 30 år siden.
Barnevernet skaper familiære katastrofer
Feiltrinn i barnevernsystemet har fått katastrofale følger for mange familier, kan hende flere tusen familier i dette landet. For noen mer og for noen mindre. Et barn skal ikke være mange år før barnet forstår hva som er rett og galt og ikke minst rettferdig. Hvor mange barn som er i barnevernet i dag og plassert på institusjoner og i fosterhjem, får ikke allmuen innsyn i, all den tid at det fra 2001 ikke blir offentligjort statistikk lenger.
Unfallenhet fra media gjør vondt verre
Media er unnfallen i sitt ansvar som den fjerde statsmakt. Ikke før tragedien er fullkommen og blir kjent for offentligheten vises det interesse med store overskrifter, som senere dør hen. "Glassjenta" var en stor sak som omhandlet en ung jente som ville hjem til sine, men barnevernet brukte både politi og institusjoner for å hindre jenta kontakt med sitt biologiske opphav. Julianna, som også kalte seg "Alex", som rømte mange ganger fra institusjoner for å komme hjem til foreldre og søsken, ble så deprimert og fortvilet at hun helte tennvæske over seg og brente seg til døde, 13 år gammel. Julianna må bli et barnevernsoffer som hedres som en martyr, en helgen i kampen mot barnevernet og samfunnets overgrep.
Statistikken viser et faktum
Jeg har tidligere vist til NIBR-rapporten fra 2005:
Lars B. Kristofersen:
Barnevernbarnas helse
Uførhet og dødelighet i perioden 1990-2002
NIBR-rapport 2005-12, september 2005
Jeg vil igjen vise til side 60 i denne rapporten. Fra 1990 og frem til 2001 døde det 702 barn under barnevernets omsorg. 2001 var det verste året da døde det 114 barn av de 702. Mens dødstallene for alle barn i same årskull «1-17 år», var 168 barn! Barnedødeligheten i hele befolkningen var da 0,17 promille.
Nå virker statistikk som tørre tall, men som Kristofersen sier: Statistikken viser altså at:
"Mange av de barna 1-17 år som døde i 2001, var da i barneverntiltak eller hadde vært i barneverntiltak tidligere (1990-2000)."
Tilbakehold av statistikk og fakta?
Om stigningen i dødstallene for barn under barnevernets omsorg fra 2001 og fram til i dag har steget like bratt som tallene viser i NIBR-rapporten fra 1990 og til i 2001, så vil dødstallene i dag langt overstige 200 barn pr år. Spørsmålet blir da: Er dette grunnen til at slike rapporter som NIBR-rapporten ikke er lett tilgjengelig for offentligheten i dag?
Feil fokus retter ikke på problemene som står i kø
Som Barne- og familieminister har Kjersti Toppe mere alvorlige hendelser å granske og å be om unskyldning for enn feilkonstruerte bekymringsmeldinger fra norske skoler. Iberegnet familien Collin som sitter på åttende året i kirkeasyl på Finnsnes. Alt i alt, en skamplett og dårlig reklame for rettsstaten Norge.
**
Se også
Ole Henriksen:
Hvorfor blir vi beskyldt for trusler og trakasering?
MHS's hjemmeside, 19 januar 2020
Bente Ohnstad og Mette Sønderskov:
Strenge vilkår for å melde til barnevernet
MHS's hjemmeside, 22 mar 2019
– : Bekymringer for bekymringsmeldinger i Nord-Gudbrandsdalen
MHS's hjemmeside, 14 november 2022
Knut Kvelland:
Barnevernet fører til tap av barns liv
BarnasRett, 31 oktober 2006
Elisabeth Johannessen:
Ligg unna barna
BarnasRett, 28 juni 2007
Olav Terje Bergo:
Menneskerettsjurister: Bryr seg ikke om barnas rett
MHS's hjemmeside, 27 februar 2020
– : Ingen nyhet at barnevernet svikter
MHS's hjemmeside, 3 juli 2020
Marianne Haslev Skånland:
Statistikk og barnevern
BarnasRett, høsten 1995
Jan Simonsen:
Måtte sitte i salen
MHS's hjemmeside, 3 desember 2015
Irene Hov:
Er den norske menneskerettighets-institusjonen NIM en syklubb?
MHS's hjemmeside, 10 april 2019
Jane-Mette Kile:
Mail til justisminister Anders Anundsen om menneskerettigheter
MHS's hjemmeside, 28 januar 2015
*