*
19 oktober 2020
Vi ser et mønster: Foreldre som kjemper for sine barn blir møtt av bekymringsmelding til barnevern
Hva er barnevernets mandat?
Av
Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer,
og
Ylve Gudheim, frilansjournalist og fagbokforfatter
• • • •
Artikkelen ble publisert i Agderposten den 11 oktober 2020, oppdatert 15 oktober 2020.
Den er trykket her med forfatternes samtykke, gitt av Bente Ohnstad på vegne av begge.
• • • •
I et innlegg publisert 09.10.20 i Agderposten og Grimstad Adressetidende, etterlyser ledergruppen ved Fevik skole bedre rammebetingelser for å kunne gi elevene den skolehverdagen de fortjener, samt en tydeliggjøring av skolens mandat. «Vi må drøfte hva som faktisk er skolens oppgaver, hva som er foresattes oppgaver, og hva som er helsevesenets oppgaver», skriver ledergruppen. La oss føre debatten inn et parallelt spor og føye barnevernet til listen: Hva er barnevernets oppgaver, og hvorfor nevner vi dette?
Gjennom arbeidet med boken Meldeplikt til barnevernet – er det nok å være bekymret?(1) har vi fått innsyn i en rekke saker, også fra Grimstad kommune, som følger et visst mønster: Foreldre til barn som mobbes eller har andre skolerelaterte problemer, kjemper for at barna deres skal få den oppfølgingen de trenger. Ofte innebærer dette kritikk av opplæringstilbudet. Skolehjem samarbeidet blir anstrengt, og det hele ender med at skolen melder foreldrene til barnevernet. Påfallende mange av det totale antallet meldinger vi er gjort kjent med, er inngitt etter at hjemmet har stilt krav til skolen og gjerne sendt klager lenger opp i systemet.
Foreldrene, som altså ikke har gjort annet enn å følge opp sine barns behov og benytte seg av klageretten, stemples som krevende og vanskelige.
Hvorfor ender det slik? I mange av sakene ser vi at skolen ikke har god nok innsikt i reglene om taushetsplikt og meldeplikt, og lovgivers intensjon. Dette følges ofte av manglende innsikt i barnevernets mandat. Barnevernets oppgave er i all hovedsak å verne barn mot alvorlig omsorgssvikt, eller å hjelpe foreldre med å forbedre mindre alvorlige omsorgssituasjoner der foreldrene selv ønsker dette. Vi ser likevel meldinger som grunngis med at skolen trenger hjelp til å løse situasjoner der relevante tiltak ligger innenfor opplæringslovens rammer, ikke barnevernlovens.
Andre ganger er argumentet at det trengs hjelpetiltak i hjemmet, for eksempel for å hjelpe et barn som lider av skolevegring tilbake på skolen, men skolen er ikke klar over at det kreves samtykke fra foreldrene for å koble inn barnevernet i slike situasjoner. Samtykkekravet henger sammen med at det er foreldrene som har foreldreansvaret, det vil si rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Det offentlige kan ikke gripe inn i denne myndigheten med mindre det er grunn til å tro at foreldrene svikter sitt omsorgsansvar i alvorlig grad, og at det derfor er grunnlag for bestemte tvangstiltak.
Barnevernlovutvalget som ble oppnevnt i 2014 etterlyste en tydeliggjøring av grensen mellom barnevernet og andre tjenester. Flere aktører hadde påpekt at barnevernet fikk henvendelser fra andre offentlige instanser som gjaldt tjenesteyting utenfor barnevernets ansvars- og kompetanseområde. Utvalget la til grunn at en tydeliggjøring ville bidra til å redusere forventningen om at barnevernet har ansvar for alle barn som trenger hjelp eller bistand på en eller annen måte.
Mange problemer er det verken skolen eller barnevernet som skal løse. Eksempelvis er helseproblemer helsetjenestens bord. Av den grunn skal ikke høyt skolefravær som skyldes dokumenterte helseplager meldes til barnevernet. Vi erfarer likevel at det rutinemessig skjer. Skolen skal på sin side ikke gå inn i en behandlerrolle når barn har psykiske utfordringer, men det er skolens oppgave å ta hensyn til barnets spesifikke utfordringer i utformingen og utøvelsen av opplæringen. I slike situasjoner vil skolen som regel være avhengig av samhandling med helsetjenesten, og opplæringsloven § 15–8 gjør samarbeidet forpliktende.
I en fersk tilsynsrapport slår imidlertid Fylkesmannen i Agder fast at Grimstad kommune ikke sikrer at det legges til rette for systematisk samhandling mellom relevante instanser rundt barn og unge med psykiske utfordringer. Desto mer tankevekkende er det at foreldre meldes til barnevernet med påstand om at de er vanskelige og krevende når de nettopp etterspør slikt samarbeid, og klager på manglende tiltak eller på tiltak i skolen som helsetjenesten mener er helsemessig uforsvarlige.
Ledergruppen ved Fevik skole har sikkert rett i at det hviler høye krav og forventninger på skolen i dag, kanskje for høye i enkelte sammenhenger, og for alt vi vet er det bedre rammebetingelser eller en tydeliggjøring av skolens mandat som må til.
Det ligger imidlertid ikke i barnevernets mandat å overta skolens oppgaver der den selv kommer til kort, enten det dreier seg om å få skolehjem samarbeidet på rett kjøl eller om å tilrettelegge bedre for et barn på skolen.
Slike utfordringer må løses med klokskap innenfor de rammebetingelsene skolen til enhver tid har. Det krever i første omgang kunnskap, gode holdninger, og en klar forståelse av eget og andres ansvarsområde. Konsekvensen av grunnløse meldinger kan bli mindre ressurser på barn som virkelig trenger barnevernets beskyttelse. Fra tid til annen kan det derfor være nyttig med en mandatoppklaring.
(1)
Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:
Meldeplikt til barnevernet
Er det nok å være bekymret?
Lillehammer: Ordskifte forlag, 2019. ISBN 978-82-691748-0-9
**
Se også
Bente Ohnstad:
Strenge vilkår for å melde til barnevernet
MHS's hjemmeside, 22 mars 2019
– : Meldeplikten til barnevernet tolkes feil
Juristen, 3 januar 2020
Sverre Kvilhaug:
Barnevernets livsløgn
BarnasRett, 2003
Anita Skippervik:
Norske granskingsmetodar i barnevernsaker held ikkje internasjonal standard
MHS's hjemmeside, 27 februar 2019
Else Sommer:
Hjelpetiltag
MHS's hjemmeside, 29 januar 2008 / 22 juli 2013
familien-er-samlet:
Kristelige skolefolk forført av barnevernet?
MHS's hjemmeside, 20 april 2017
Rune Fardal:
Barnevernet i Florø igjen i søkelyset
Video
Familiekanalen, 19 oktober 2020
Marianne Haslev Skånland:
Voldelige ungdommer og skolenes ansvar
MHS's hjemmeside, 22 april 2019
– : I barnevernets fokus: barns egne foreldre
MHS's hjemmeside, 12 november 2016
– : Skole og oppdragelse og Pedagoger og foreldre
MHS's hjemmeside, 7 november 1995 / 22 april 2019
– : Norsk Lærerlags holdning til barneoppdragelse
MHS's hjemmeside, 22 april 2019
– : Barnestatsråd Horne skikkelig på jordet angående barnevernsbarns skolegang
MHS's hjemmeside, 28 august 2014
– : "Forandringsfabrikken" klager over psykologene som diagnostiserer dem?
MHS's hjemmeside, 6 februar 2018
Jan Pedersen:
Voldsbølgen og barnevernet
MHS's hjemmeside, 16 desember 2017
Anne Brit Raaen:
Omsorg for barn – er det statens ansvar?
BarnasRett, 16 mai 2007
*