*
5 februar 2021
Hvem skal betale for barnevernets omsorgsovertakelser – kommune eller stat?
Av Marianne Haslev Skånland,
professor emeritus
• • •
Litt ulike versjoner av artikkelen, alle noe kortere enn den herværende, har vært publisert, i hhv Samningen den 4 februar 2021, i Grafen.media, i Norge IDAG og i Fjordingen.
• • •
Innsatsen som nåværende kommunestyre i Samnanger i Hordaland har gjort med barnevernet, særlig vår og sommer 2020, er etter hvert bra kjent. Den kommer i et enda klarere lys sammenlignet med noen andre kommuner.
Tre er omtalt nylig. Det er likeartede klager fra kommunestyringen i Årdal i Sogn og Lavangen sør i Troms:
To barn budde der i tre veker – kommunen sit att med millionrekning
NRK Vestland, 2 desember 2020
Ned i knestående: Tidligere innbyggere koster den lille kommunen 73 millioner kroner
NRK Troms og Finnmark, 9 desember 2020
De to kommunene mener det er urettferdig at de må betale for barn som deres eget barnevern har satt under offentlig omsorg, og vil ha staten til å ta utgiftene.
Den tredje, Sogndal, er kjent erstatningspliktig i tingretten:
Sogn barnevern må betala erstatning i Bratteteig-saka
Grafen Media, 22 desember 2020.
*
I Lavangen har man bl.a latt barna til en familie bli "spredt rundt i landet". Å skille søsken er noe russisk barnevern ble dømt for av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i 2020. Jenten som ble skilt fra far og søsken som liten (sak 2 i Samnanger, jf kommunens sluttrapport), fortalte til granskerne at hun var svært redd mens hun måtte bo på barnevernets institusjon. Sånt kan være relevant for klage til EMD for krenkelse av Artikkel 3 i Menneskerettskonvensjonen (EMK) om tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, kanskje? Mange barn, i mange kommuner, som tas fra sin familie av barnevernet, opplever det på lignende måte.
Ordføreren i Årdal tror at utgifter kan hindre barnevernet i å foreta omsorgsovertakelser, og det mener man ville være ille.
Det mener Sogndal også, og har argumentert for at kommunen ikke burde være erstatningspliktig, selv når inngrepet gjøres uten rettslig grunnlag i fakta og barnevernet har grepet inn i en familie der det ikke var nødvendig. Dette har tingretten ikke akseptert, men viser til at det krenker barns og foreldres rettigheter etter EMK og dermed er ulovlig.
Sogndal kommune vil anke; man vil altså fortsette med samme slags barnevern som før, og med å bruke penger på dette og på rettssaker for å få ryggdekning for det:
Ankar Bratteteigsaka til lagmannsretten
Sogn Avis, 29 januar 2021
Kanskje Sogndal isteden skulle merke seg høringen i EMDs Storkammer den 27 januar i år, i nok en sak mot Norge?
Abdi Ibrahim v. Norway
Grand Chamber Hearing 27 January 2021
Webcast of hearing
European Court of Human Rights, 27 januar 2021
En fjerde kommune, Vestnes i Romsdal, forsøkte i 2019 å drive igjennom en tvangsadopsjon som lagmannsretten hadde stoppet. I sin anke til Høyesterett ville Vestnes ikke beskjeftige seg med dommer fra EMD, skjønt en fersk dom derfra som felte Norge, nettopp gjaldt en annen sak av samme type i Vestnes, jf
Jubler etter barnevernsdom: – Helt suverent
Dagbladet, 7 november 2019.
Anken fra Vestnes ble avvist behandlet av Høyesterett.
*
Ingen av de ovennevnte fire kommunene kan sees fra beskrivelsene å ha undersøkt seriøst om de har latt sine barnevern drive ulovligheter overfor familier. Presseartiklene viser klart nok hva kommuner ofte gjør: river ned familiers liv; påfører især barna store belastninger som kan gjøre dem vondt i årevis; hindrer samvær, hjelp og tilbakeføring; legger bevisst opp til brutte familiebånd og tvangsadopsjon med varig adskillelse fra foreldre og søsken. Det finnes fyldig med EMD-dommer, både mot Norge og andre land, for at nettopp slikt er krenkelser av elementære menneskerettigheter.
I Tysvær ble det i november 2019 fremlagt en svært opplysende rapport. Skjønt den ikke var fokusert og konkret om hver enkelt sak, omtalteden til dels alvorlig negative handlinger mot familier. Men rapporten ble, etter først å være lagt på nettet av kommunen, øyensynlig fjernet igjen, og ingen videre utvikling kan sees å ha nådd media iallfall.
Selv uten veiledning fra EMD har Samnangers nåværende kommunestyre handlet anstendig og samfunnsbyggende. De har sørget for:
a) å få foretatt en saklig granskning av konkrete barnevernssaker, saker som har vært ille for barn og familier;
b) at rapporten om granskningen ble publisert, slik at det kan bli synlig for alle at familiene er blitt galt og skadelig behandlet – ikke minst gjelder det barna;
c) å vedta å utbetale en oppreisning til de skadelidte;
d) å begynne arbeidet med å få etablert en ny type barnevern, som hverken fortsetter med gale holdninger og handlinger i eksisterende saker eller skaper nye saker av samme art.
De andre kommunene (og flere til) bør begynne å rydde opp på lignende måte. Når man er dømt av EMD, er man faktisk ikke bare forpliktet til 'å lære av det' for fremtidig virksomhet, man har plikt til å rette opp krenkelser i eksisterende og eldre saker også. Dette er en del av EMK, som EMD forvalter og som alle land tilsluttet Europarådet er forpliktet til å følge. Hittil har staten Norge prøvet å vifte av de tallrike dommene mot oss som om de var bagateller og kun angikk formalia. Det er ikke tilfelle. Norge har nå i EMD og Europarådet fått status som gjentatt/vanemessig menneskerettskrenker (repeated/habitual offender) mht barnevern, jf gul-merkede saker.
Når disse andre kommunene er kommet dit hvor Samnanger er, vil det med stor sannsynlighet vise offentlig det som mange barnevernskritikere vet allerede: at barne'vern' som krenker dem det skal beskytte, har vært nokså ensartet rundt om i landet, og ikke skyldes tilfeldige enkeltfeil men skriver seg fra – og styres av – staten. Da er tiden inne til å slå seg sammen med Samnanger og forlange at staten betaler for den tragedien barnevernet har vært, i det videre løp med reparasjoner og erstatninger.
**
Se også
Rapport og artikler om barnevernet i Samnanger
Ved Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 28 mai 2020, oppdatert 4 september 2020
Anita Skippervik:
La oss ordne opp i det stille, slik at ingen merker det!
MHS's hjemmeside, 26 februar 2018
Øistein Schjønsby:
Barnevern og budsjetter
MHS's hjemmeside, 31 desember 2019
Marianne Haslev Skånland:
Hvordan gransker man barnevernets virkelighet?
MHS's hjemmeside, 7 januar 2020
– : Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020
– : Når minoriteters barn fratas foreldrene
MHS's hjemmeside, 12 april 2015
Tonje Omdahl:
Man opplever å miste litt av seg selv og tilhørigheten når barnevernet skiller søsken også
MHS's hjemmeside, 19 desember 2020
familien-er-samlet:
Så har vi feiret jul igjen her i "Ytre Mongolia"
MHS's hjemmeside, 1 januar 2020
– : Det glemte voldsperspektivet
MHS's hjemmeside, 10 desember 2016
Tre rapporter om barnevernssaker hvor familiene er blitt spurt
Tysvær, Bergen, Samnanger
MHS's hjemmeside, 26 juni 2020
Randi Iren Rettedal:
Barnevernsrapporten i Tysvær
MHS's hjemmeside, 5 februar 2021
Johannes Idsø:
Barnevern og maktmisbruk
MHS's hjemmeside, 16 mars 2019
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, oppdatert per 22 desember 2020
Jan Simonsen:
Måtte sitte i salen
MHS's hjemmeside, 3 desember 2015
Marius Reikerås:
Ordføreren i Bergen
Varsel om oversendelse av Samnanger-sak til EMD
MHS's hjemmeside, 5 juli 2020
*