*
9 desember 2024
Barnevernet i Moss – hva bør politikerne gjøre?
Av Marianne Haslev Skånland
Dårlig fungerende barnevern
Uansett hvor man retter blikket, mot kommunen (økonomi og befolkningens oppfatning), mot ansatte, eller især mot familier som kommer i kontakt med barnevernet, har det vært store problemer i Moss barnevern i mange år. Mot slutten av 2024 viser det seg igjen i forbindelse med budsjettbehandling.
Moss Avis har den 2 desember en artikkel "Barnevernet er i knestående, men politikerne vil kutte".
Det politikerne strides om, er især bemanning og organisering og penger, ikke hva barnevernet gjør overfor barn og foreldre i enkeltsakene.
Men situasjonen i Moss er egentlig ikke ulik slik den er landet rundt, i f.eks Horten, Fauske, Rogaland, Bergen, i myndighetenes barneverns-system. Og lignende problemer møter politikere som skal styre det. Også andre steder tror politikere og kommuneadministrasjon gjerne at løsningen ligger i bevilgninger og omorganisering. Det kan forutsies å ikke føre langt, for årsaken ligger annensteds.
Også i Moss har politikerne øyensynlig kun vage forestillinger om hva som kan være grunnen til krisen. Det er ikke så rart. Når det gjelder barnevern, har den jevne politiker samme holdning som storparten av andre politikere, pressefolk og norsk samfunn forøvrig: en nær automatisk tiltro til det de hører og leser om fra offentlig side. Få politikere ferdes sammen med familier som et feilrettet barnevern har ødelagt, og taler klart om dette. De få som gjør det, skyves gjerne ut. I standard-pressen er det for tiden mest en enslig svale som opplyser politikerne nokså systematisk: Asle Hansen i Dagbladet, som er ordentlig inne i emnet og har brakt flere artikler også om Moss barnevern, f.eks
"Barnevernet innrømmer lovbrudd: Beklager"
31 mars 2024
"Gransker barnevernet etter 'grovt misbruk' "
9 april 2024
"Barnevernet i Moss brøt loven
Slakter barnevernet"
17 juli 2024
"Barnevernet i Moss får krass kritikk
Plutselig kuttet barnevernet all kontakt"
14 november 2024
Det er nok til å kunne inspirere til kunnskap og innsikt, men gjør visst ikke det blant bestemmende politikere.
Hva må tiltak baseres på?
For å få til endring, må politikere åpne øyne og ører, bruke mer enn ti minutter på å komme forbi sementerte forestillinger, innse hva som foregår, og være modige når de blir upopulære i den politisk korrekte 'andedammen'.
"Barnevernet er i knestående ..." har kommentarer fra tre lesere. De er verdt å lese grundig, og politikerne bør begynne der.
Terje Johannessen skriver: "Ser ut til å være store utfordringer i barnevernet (av en eller annen grunn) ..."
Ja, sentralt spørsmål hva det skyldes. Men jeg mener svaret er klart: Grunnen er faktisk ikke noe mysterium; den ligger i opplæringen som gis i og om barnevern på høyskolene. Den er gal i selve fundamentet. Sentralt står nemlig en ganske subtil indoktrinering om at egne biologiske foreldre er verdiløse for sine barn som spesielle personer, og kan erstattes av hvem som helst som gir 'tilfredsstillende og stimulerende omsorg'.
Denne forakten for biologiske bånd nærer seg av en feilaktig ideologi, som dels er historisk (avsnitt 3 "Ideologisk bakgrunn" her). Men i moderne form skriver den seg fra en spekulativ klinisk psykologi med stor utbredelse i mange land. (Norge er ikke alene om å kjøre feil.)
Det fremgår åpent i f.eks det såkalte Raundalen-utvalgets innstilling fra 2012, som bl.a går inn for tidlige tvangsadopsjoner. Magne Raundalen uttaler: "Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som hverken bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine biologiske foreldre."
"Vurderingen av det biologiske prinsipp i Raundalen-utvalgets innstilling NOU 2012-5 og i presentasjonen av den".
Dermed tror man omsorgsovertakelse er bra for barn. Og man tror at barn som tas, må hindres i å opprettholde noen forbindelse med sin familie og hindres i å få bli tilbakeført dit, se Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen: "Det biologiske prinsipp – tilbake som førende prinsipp i barnevernet?", 27 desember 2019.
Barn skal isteden, omtrent lik planter, få 'ro' for sine 'røtter' der barnevernet plasserer dem, og slik 'knytte seg til' barnevernets fosterforeldre eller andre godkjente omsorgsgivere, mener man.
Men 2012 var ikke første gang dette kom frem som statsautorisert lærdom. I kapittel 7, "Utviklingspsykologisk perspektiv", i "Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndene for sosiale saker", NOU 2005:9" syv år tidligere, er det enda tydeligere at det er vel etablert tro i barnevernskretser. Her sies det f.eks: "Biologiske bånd har betydning først og fremst fordi vårt samfunn tillegger dem en slik betydning." Man trivialiserer biologiske bånd, som om følelsesmessige bånd mellom nære slektninger er noe helt annet for mennesker enn det er for andre dyrearter der avkommet må ha nær kontakt, hjelp og beskyttelse og får det nettopp fra foreldrene. Å avskrive biologiens betydning for dette må regnes som uforstand om hvordan vår art har overlevet.
Barnevernet oppfatter altså samhørighet mellom barn og egne foreldre kun som et sosialt og nokså tilfeldig fenomen. Det hjelper derfor ikke at barnevernet sier til oss at det kun er i alvorlige tilfeller, når barna ikke kan bo hos sine foreldre, at de skiller barn og foreldre. Virkeligheten er en annen.
'Barnefaglige' kadrer har i årevis fortsatt å praktisere det de er opplært til å tro, uten at tragediene får dem til å tenke nytt, og uansett hvor mange krenkelser Norge blir dømt for ved Menneskerettsdomstolen (inntil nå 38 krenkelser fordelt på 24 dommer).
Barnevernet gjør foreldrene til fiender, og styrer barn slik de vil ha dem til å leve og utvikle seg. 'Barnefaglige' kretser har over år også instruert fosterforeldre i det samme – noen få fosterpersoner skjønner at det offentlige bildet ikke stemmer, men også dem skyver barnevernet ofte ut.
Resultatet
Det går dårlig med den slags 'omsorg'; all statistikk viser komparativt forferdende resultater på nesten alle livsområder for et stort antall barn som har vært under barnevernets tvang og bearbeiding, sammenlignet med barn som vokser opp hos egne foreldre, eventuelt besteforeldre, også hvis forholdene der er problematiske og foreldrene trenger hjelp.
En rekke forhold og symptomer på hvordan det ligger an, omtales og gjentas i de opplysende kommentarene fra Kari Bjørnaas og Bjørn Bjøro under Moss Avis's "Barnevernet er i knestående... ".
Til politikerne:
Les nå ordentlig – ikke løp til eders politiker-kolleger for å bli enige om nok en gang å avfeie kritikken av barnevernet som irrelevant! Begynn så å lese om alle enkeltsakene uten å være nedlatende og forutinntatt – det fins bl.a mange viktige saker beskrevet i sosiale media. Ta kontakt med familiene, la dem dokumentere hvordan virkeligheten er. Les også noe av all litteraturen som faktisk finnes om dette. Selv begynte jeg å interessere meg for barnevern tidlig på 1990-tallet, og ble overveldet over alt det seriøse, kritiske som har vært skrevet og er tilgjengelig. Legg nå bort den fullstendig lovstridige 'bestemmelsen' om at politikere 'ikke kan gå inn i enkeltsaker'. Visst kan og må de det, de er jo ansvarlige for dem.
Og så: Når dere har virkeligheten å bygge på, så snakk klart om systemet som må nydannes, og stå fast i stormen fra alle som vil at det nåværende skal fortsette.
**
Se også
Marianne Haslev Skånland, med et tillegg av Bjørn Bjøro:
Moss barnevern – godt eller dårlig?
MHS's hjemmeside, 6 mai 2024
– : Nei, fosterforeldre har ingen unnskyldning
MHS's hjemmeside, 28 januar 2014
– : I barnevernets fokus: barns egne foreldre
MHS's hjemmeside, 12 november 2016
– : Om Stortingets behandling av barnevernsspørsmål i 1995-96
MHS's hjemmeside, 8 februar 2024
– : Barnevernet – hva må gjøres og hva ikke?
MHS's hjemmeside, 14 august 2023
familien-er-samlet:
Hva er galt med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 31 desember 2017
Svein Otto Nilsen:
Er Barnevernet hva vi tror?
MHS's hjemmeside, 24 februar 2024
Arne Seland:
En oppskrift på katastrofe
MHS's hjemmeside, 10 mai 2016
Are Jarl Hatlem:
Barnevernet – nådeløse nordmenn
MHS's hjemmeside, 18 juli 2018
Ingebjørg Jakobsen:
Barnevernet – hjelpeinstans eller ond maktutøver?
MHS's hjemmeside, 26 mars 2023
Beate Kvammen:
Ville barna våre ha samvær med familien da de var under barnevernets omsorg?
MHS's hjemmeside, 21 november 2020
Rolf Brennskag:
Hva gjør barnevernet for å følge disse meget klare kravene fra høyesterett?
MHS's hjemmeside, 15 november 2020
Olav Terje Bergo:
Alt er som før i barnevernet
MHS's hjemmeside, 29 august 2022
Bjørn Bjøro:
Direktoratet for barnevern bestiller skjev forskning – for å beskytte seg selv?
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2024
*