*
16 august 2024
Brukerundersøkelse om barnevernet i Fauske
– og noen aspekter til
Av Bjørn Bjøro
• • • •
Dette innlegget ble opprindelig postert som en kommentar i Avisa Nordland den 13 august 2024, under Bodil Solbakks artikkel Fire styremedlemmer trekker seg fra 12 august (også her). Solbakks artikkel var kommet etter at styremedlemmer i partiet Rødt lokalt hadde trukket seg fra styret i kjølvannet av et forslag i kommunestyret om at man burde få foretatt en undersøkelse av hva brukerne – mennesker som hadde praktisk, egen erfaring med barnevernet i Fauske – syntes om tjenesten.
Innlegget er publisert her med forfatterens velvillige samtykke.
• • • •
Før jeg ble alderspensjonert jobbet jeg 19 år i Oslo kommune, halvparten av tiden med sterkt multifunksjonshemmede og halvparten av tiden i byomfattende barnevern. Jeg har vært tillitsvalgt på høyt nivå. Jeg har også hjulpet til på fritiden i en del saker. Jeg skal kommentere ut fra mine erfaringer.
Jeg tar bare opp enkelte sider ved Bodil Solbakks innlegg.
Et velferdsgode skal tjene brukerne
For det første er jeg sterk tilhenger av brukerundersøkelser. Det er ikke mer skummelt enn at det ble gjennomført administrativt i Barne- og familieetaten, og det var til stor nytte. Også i barnevern er det viktig å få fram hva brukerne mener. Det er mye god kunnskap å hente der. Kunnskap som er viktig når man skal forsøke å få best mulig tjeneste.
Så er det velkjent at innen barnevern, som er meget komplekst, har det altfor ofte sviktet. Statens helsetilsyn avdekket deler av svikten i en omfattende rapport (fn 1). Senere rapporter har forsterket det. I Bergen nedsatte bystyret det såkalte Fjeld-utvalget, som gransket 10 saker (fn 2). Bare i én av disse var det greie referater. I de 9 andre var det gjennomgående surr, med synsete notater, og så ille at barn mistet tillit til barnevern. Sannsynligvis var tilstanden i Bergen bare litt verre enn snittet i Norge.
Norge har tapt en rekke saker i Menneskerettsdomstolen (EMD) (fn3), selv om dette bare er en overflate. Høyesterett har justert seg, og lagmannsrettene har i en god grad fulgt etter. Tingrettene er det verre med, og Barnevern- og helsenemndene henger etter.
En virkelighet som bør undersøkes
Et gjennomgående problem er kvaliteten på skriftlig materiale. Ensidigheter og slurv forplanter seg opp i rettsapparatet, og advokater får ikke betalt for å avdekke forholdene. Derfor har vi i Norge i barnevern bare en formell rettssikkerhet og ikke en reell.
Min oppfatning er at kommunalt barnevern bør endres til å bli et lavterskel hjelpetilbud, mens all tvang og halvtvang blir på statlig nivå. Men mine fagforeningskolleger yter sterk motstand mot en samfunnsriktig endring. Ved en slik endring ville de bli nødt til å yte reell hjelp, og mange har ikke egenskaper eller er kvalifisert til det. Da klorer de seg heller fast til makten.
Politikernes rolle
Som sosialdemokrat må jeg innrømme at barnevern i Norge sluker svært store ressurser, ikke minst når man tar inn langsiktige konsekvenser og skadevirkninger i en del saker. Det er viktig å ikke pøse inn mer ressurser når ledelse er svak, og fagligheten i forhold til oppgaver er dels sviktende. Det bør ryddes først, og her er brukerundersøkelser til en viss hjelp. Økt vekt på redelighet og rettssikkerhet vil også hjelpe.
Rødt har en ikke uviktig rolle, da partiet framholder fattigdomsproblematikk m.v., som er vesentlige elementer vedrørende barnevern. Jeg er noe forundret over at enkelte partimedlemmer er så vidt hårsåre at de trekker seg og ikke arbeider for bedring i barnevern.
*
Fotnoter (referanser):
(1)
Helsetilsynet:
Det å reise vasker øynene
Gjennomgang av 106 barnevernsaker
Statens helsetilsyn, januar 2019
jf
Olav Terje Bergo:
Selvpålagt blindhet hos tre barnevernsforsvarere
MHS's hjemmeside, 20 februar 2019
(2)
Utvalg for gjennomgang av barnevernssaker i Bergen kommune (Rune Fjeld et al):
"Det kan høres ut som en bagatell, men ikke for meg da"
Gjennomgang av ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i Bergen kommune
Rapport
Universitetet i Bergen, 5 mars 2020
(3)
Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, oppdatert per 12 september 2023
**
Se også
Bjørn Bjøro:
Knusende nederlag for Norge i Menneskerettsdomstolen (EMD)
MHS's hjemmeside, 15 september 2019
– : Høyre-ordfører mot Høyre-ordfører
Skal det offentlige bruke 'foreldelse' som argument i barnevernssaker?
MHS's hjemmeside, 21 mars 2024
Fauske barnevern
Noen artikler og videoer fra 2023 og 2024
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, 14 august 2024 med tillegg 16 august
Redaksjonen, Norge IDAG:
– Behov for lovendring om Barnevernet
Intervju med advokat Sverre Kvilhaug
MHS's hjemmeside, 8 oktober 2016
Sverre Kvilhaug:
Hensynet til barnets beste i barnevernsaker i lys av forskningsbasert kunnskap
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2022
Noen kommentarer til en avisartikkel skrevet av en barnevernsleder
Av Kari Bjørnaas, Kjell Småbrekke, Bjørn Bjøro, Inger Johanne Kippersund, Odd S. Flock, Olav Terje Bergo og Bjørg Mannes
MHS's hjemmeside, 9 juli 2020
Jane-Mette Kile:
Ja, Mari Hagve, vi har mislykkes som samfunn
MHS's hjemmeside, 24 mars 2019
Arne Jarl Hatlem:
Barnevernet – nådeløse nordmenn
MHS's hjemmeside, 18 juli 2018
Marianne Haslev Skånland:
Barnevernet – hva må gjøres og hva ikke?
MHS's hjemmeside, 14 august 2023
Anita Skippervik:
Norske granskingsmetodar i barnevernsaker held ikkje internasjonal standard
MHS's hjemmeside, 27 februar 2019
Marita Eriksen:
Har vi egentlig realitetsbehandling i barnevernssakene?
MHS's hjemmeside, 14 august 2021
*