*

5 februar 2025
 
 
 
Barneombudet 2
Barneombud Mina Gerhardsen med krigserklæring mot familier
 
Av Marianne Haslev Skånland
 
 
• • •
Denne artikkelen er en mer detaljert beskrivelse og kommentar av artikkelen Barneombudet 1 – Konklusjon: Barneombudet må avskaffes fra 7 januar 2025.
   Fotnotene med referanser er et større utvalg enn nødvendig i sammenheng med artikkelen, og er mest tenkt for videre lesning om ymse aspekter som måtte være av interesse.
• • •
 
 
 
Barneombudet uttaler seg ved nyttår 2025
 
Det er kommet programerklæringer fra barneombud Mina Gerhardsen i januar 2025.
 
Mina Gerhardsen, barneombud:
– Det må bli mindre håp og meir handling
Bø blad, 1 januar 2025
 
Mina Gerhardsen, barneombud:
Vi innfrir ikke godt nok når det gjelder å ivareta barns rettigheter
Altinget, 13 januar 2025
 
Innholdet innebærer et direkte angrep på familier. Mina Gerhardsen har ikke tatt til seg noe av kritikken som gjennom år nå er kommet fra mennesker som barnevernet har fart ille med.
   Heller ikke kan det egentlige innholdet ha gått opp for henne av de 24 dommene mot Norge i barnevernssaker felt i Menneskerettsdomstolen (EMD)(1), eller tilløpet til oppfølging fra Høyesterett.(2) De aller fleste av EMD-dommene er kommet i de aller senerste år, og man kunne ha håpet at de ansporet et barneombud til refleksjon og undersøkelser, selv hvis hun hadde vært uvitende på forhånd.
 
Det må registreres at barneombud Mina Gerhardsens forståelse av vern av barn er slik det norske barnevernets egen oppfatning har vært i årevis, og som vi fortsatt ser av mange nye barnevernssaker som rapporteres av ofrene. Hennes oppfatninger av hva som bør gjøres, går i motsatt retning av EMD-dommene og mange familiers beretninger om forfeilet norsk barnevern.
 
Mina Gerhardsen kan få ros for ikke å ha skjult sin holdning: Fra henne er det ingen hjelp eller sympati å få for familier som kjemper for sine barn mot barnevernet. Barnevernets tradisjonelle tenkemåte fremgår klart i de to artiklene til Gerhardsen. Jeg vil kommentere noen utsnitt.
 
 
 
Hva mener Gerhardsen skal gjøres?
 

Fra "Det må bli mindre håp og meir handling":
 
"Dei fleste barn i Noreg får besøk frå helsestasjonen den veka dei blir fødde. Då er det mogleg å sjå sårbarheit og risiko for det nye livet, med bustader som ikkje er eigna og foreldre som ikkje får til. I barnehagen ser dei barn som ofte har møkkete klede og ofte tunge bleier når dei kjem. På skulen ser dei at matpakken manglar, strev med konsentrasjon og mykje konflikt rundt barnet."
   Gerhardsen tror det er mulig å forutse alt ved et enkelt besøk når barnet er nyfødt, og at de 'barnefaglige' profesjonene er dyktige til dette?
   Og hvis et barn senere strever med konsentrasjon i skoletilværelsen, skal man da hoppe over spørsmål om hvorvidt dette skyldes forhold på skolen, for eksempel mobbing, eller at eleven er hyperaktiv, eller ikke liker skolen, eller ikke har den typen intelligens som er mest sentral for skolearbeid?
 
Ifølge Gerhardsen skal det da tydeligvis fra starten heller 'gripes inn' på en måte der man går helt utenom å assistere foreldrene? Foreldre som "ikkje får til"? Skyldes også hyperaktivitet foreldrene i hennes forestillingsverden?(3) Det er vanlig at barnevernet mener sykdom eller 'avvik' skyldes sviktende foreldre.
 
Det er neppe for sterkt å si at denne beskrivelsen til Gerhardsen er en nedrakking av foreldre. Når foreldre 'ikke får til' det myndighetene mener de skal, bør foreldrene og deres kjærlighet da regnes som verdiløst for barna?
 
"Nokre møte med familierettleiar hjelper lite når behovet er å få familien inn på ein familieheim for tett oppfølging. Ved å komme tett på tidleg, er det mogleg å sjå behov for omsorgsovertaking, for å unngå å påføre barn traume frå langvarig omsorgssvikt."
   Det finnes særdeles mange beskrivelser av hvor ødeleggende opphold på "familieheim" er for mange, av hvordan denne 'heimen' mener seg å observere at foreldrene gjør alt galt, og av at det gjerne blir en marsj rett til offentlig krav om å overta omsorgen for barnet, gjerne ved akuttvedtak. Detaljer om slike opphold og "tett oppfølging" kjenner jeg til fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Fotnoter (4 og 5) viser et utvalg.
   Ettersom Trude Lobbens sak førte til at Norge ble dømt i en Storkammer-dom ved EMD, er Trudes opphold på Vilde familiesenter i Horten er verdt å nevnes spesielt.(5) Familiesenteret hadde hevdet at Trudes sønn var i livsfare hos moren. Dette var bevist å ha vært usant. Allikevel brukte den norske regjering fortsatt argumentet ved Storkammerhøringen i Strasbourg.
 
"Dagens sosialhjelpssatsar er så låge at mange ikkje kan ete seg mette kvar dag, og Nav slit med å identifisere behovet til barna i dei familiane som søkjer hjelp."
   Ser ikke familiene selv, de som søker hjelp, barnas behov? Trenger Nav å slite med å identifisere det? Hvorfor blir behovet ikke avhjulpet, om det så var med offentlige hjelpemåltider for barna? Hvorfor brukes isteden millioner gjennom barnevernet & co til psykologutredninger, dyre tilskudd til fosterhjem, enda dyrere tilskudd til institusjoner hvor barn plasseres med tvang?(6)
 
"Framfor å prøve med det minst inngripande tiltaket og håpe på at det går bra, må vi investere mykje meir tidleg for barn vi veit lever med sårbarheit og risiko."
   Investere i hva? Ifølge Gerhardsen ikke i tiltak som ikke griper inn i familien men i tidlige tiltak som sprenger familien? Mina Gerhardsen er tydeligvis utålmodig, og vil ha barn under offentlig omsorg omgående.
 
 
Fra "Vi innfrir ikke godt nok når det gjelder å ivareta barns rettigheter":
 
" Barneombudet er også svært bekymret over en trend vi har sett de siste årene der: antall varsler til barnevernet har gått ned, hjelpetiltak i hjemmet har gått ned, omsorgsovertakelser har gått ned og adopsjoner har gått ned."
   Men omsorgsovertagelser hadde tidligere gått betydelig opp(7) (se videoen ca 31:30), uten at det berøres av Gerhardsen.
 
" I tillegg ser vi at barn i Norge har få muligheter til å klage dersom de opplever seg urettferdig behandlet."
   Riktig det, men hva skjer hvis barn klager til barnevernet og sier at det vil hjem? Hvis barn klager over det offentlige, over barnevernet og tilknyttede etater?(8)
   Jo, det vendes mot foreldrene. ... foreldre som 'ikke får til'?
 
"Med flere eldre og kamp om ressursene, frykter vi et økt press på tjenestene til barn og unge. Allerede er det hard kamp om budsjettene i mange kommuner."
   Men når eldre, gjerne besteforeldre, ikke prøver å karre til seg på bekostning av barn og unge, men hjelpe til med barnebarna, eller bevare båndene til dem, da skyves de ut. Et grovt eksempel er Averøy-saken.(4j) Barnevernet vil ha barna for seg selv, vekk fra barnas familie.(9) Og den virksomheten koster millioner.
 
Gerhardsen ser tydeligvis det offentlige som de eneste som kan og skal tre til hvis noe er problematisk for barn:
"Johan Castberg sin visjon var at barn skulle få samme muligheter, uavhengig av foreldrenes situasjon."
   Men nå som vårt samfunns økonomiske situasjon er langt, langt bedre enn på Castbergs tid, og mange problemer i foreldres situasjon derfor kan avhjelpes til beste for barna, skal foreldre fremdeles ikke få slik hjelp – skal det offentlige derimot ta barna?
 
 
 
Mina Gerhardsen beklager følger av EMD-dommene
 
En tredje nylig artikkel viser til en uttalelse fra barneombudet. Det dreier seg om en 'åpen dag' som de tolv Barneverns- og helsenemndene har holdt nå i januar 2025:
 
Åpnet dørene. – Her har mange sin største krise
pressreader (fra Varden), 20 januar 2025
 
Barneombudets syn er det samme som i hennes egne artikler. Artikkelen i Varden åpner slik:
"Omdømmet til barnevernet er svekket etter flere kritiske dommer i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol de siste årene.
   Det har resultert i færre varsel, saker, tiltak og adopsjoner, som barneombudet mener er svært bekymringsfullt."
 
Ved den 'åpne dagen' har man vist en video med en appell:
"Barneombud Mina Gerhardsen og Inga Marte Thorkildsen ved Stine Sofies Stiftelse hadde spilt inn en appell på video, som ble vist under åpen dag. Der uttrykte begge en sterk bekymring etter at antall barnevernssaker har blitt redusert etter dommene i Menneskerettsdomstolen.
 – Vi ser færre varsel, saker, tiltak og adopsjoner. Om vi antar at samfunnet er det samme, er dette svært bekymringsfullt, sa Gerhardsen."
 
Gerhardsen mener altså at det, i samfunnet som det var og antagelig fortsatt er, har vært bra med all 'varslingen'(10), et høyt antall saker, diverse tiltak (hvis effekt ikke nevnes), og også et høyt antall adopsjoner. Hun har altså ikke tatt alvorlig at grupper av adopterte gjentatte ganger over mange år har gjort anskrik, i svært mange land har gått hardt på for å få arkivene åpnet slik at de kan finne tilbake til sine biologiske familier, og nå senest, her i Norge, at man endelig begynner å grave i utilstedelige forhold i forbindelse med adopsjoner.(1, 11)

Inga Marte Thorkildsen vil mange huske; hun var Barne-, likestillings- og inkluderingsminister i Stoltenbergs regjering i 2012-13, etter en settestatsråd da Audun Lysbakken fra samme parti måtte gå av.
   Det var Lysbakken som oppnevnte Raundalen-utvalget i 2011. Utvalget avga innstilling 6 februar 2012; Thorkildsen overtok som statsråd like etter. Antallet omsorgsovertagelser steg betydelig under Stortenbergs regjering og var spesielt høyt da Lysbakken og Thorkildsen var statsråder.(7) Thorkildsen har også vært svært aktiv med uttalelser som uforbeholdent støtter barnevernet.(12)
 
 
 
Stillingen som barneombud
 
Et ombud er en person som har som (offentlig) verv å fremme bestemte interesser.
 
Barneombudets nettside sier:
   "Barneombudet skal fremme barns interesser i samfunnet og følge med på utviklingen av barns oppvekstkår. Vi skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt i lovgivningen og at Norge overholder FNs barnekonvensjon.
   Barneombudet er uavhengig."
 
Store norske leksikon tar med at ombudet skal fremme barns interesser også overfor det offentlige, og skal være uavhengig av staten i sitt arbeid:
   "Barneombudet er et norsk ombud som har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, følge med i utviklingen i barns oppvektvilkår, og overvåke at Norge overholder FNs barnekonvensjon.
   Barneombudet er en statlig etat, men er i sitt arbeid uavhengig av staten."(13)
 
Altså kan barneombudet tilsynelatende arbeide uavhengig av barnevernet. Men Mina Gerhardsen har vist seg ikke å arbeide selvstendig i forhold til barnevernets synspunkter. Hun undersøker ikke hva de hviler på og hva de resulterer i. Det er alvorlig, når man har et barnevern i uføre som det norske.(1, 2)
 
 
**
 
 
 
Fotnoter / referanser:
 
 
(1)
 
(a)  Fellende dommer mot Norge ved Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssaker
v/ Marianne Haslev Skånland
MHS's hjemmeside, siste oppdatering 12 september 2023
 
(2) 
 
(a)  Advokattungt i Høyesterett når spørsmålet om reparasjonserstatning etter EMK skal opp for første gang
Advokatbladet, 29 mai 2024
 
(b)  Høyesterett ba om advokatenes syn på kursendringen i barnevernssakene
Advokatbladet, 1 novmber 2024
 
(c)  Slik har EMD forandret barnevernet
Dagbladet, 21 juni 2020
 
(d)  Slakter barnevernet
Dagbladet, 17-18 juli 2024
 
(3)
 
(a)  Bodil Solbakk:  På jakt etter barn til systemet
MHS's hjemmeside, 4 august 2024
 
(4)  Om mødrehjem / familiesentre:
 
(a)  Alvheims ti bud – til dem som kommer i barnevernets søkelys
MHS's hjemmeside, 11 oktober 2022
Bud nr 5
 
(b)  Arnfinn Wiksaas: Statlige overgrep
MHS's hjemmeside, 21 januar 2017
 
(c)  Åge Simonsen: Barnevernets asyl
Forum Redd Våre Barn, 17 desember 2007
 
(d)  – : Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre, 2. utgave
BarnasRett, 2003
Mange eksempler fra mødrehjem / familiesentre. Se avsnitt 3.8, 3.16-3.19, 3.22, 330, 4.2.
 
(e)  familien-er-samlet: Hva er galt med barnevernet? 4 og et halvt år borte fra Norge. Analyse av barnevernet vi flyktet fra
MHS's hjemmeside, 31 desember 2017
Se punkt 6.
 
(f)  Marianne Haslev Skånland: Når media løper barnevernets ærend
MHS's hjemmeside, 15 april 2004
Se 6. avsnitt under "Åpenhet?"
   Samme sak er 2. sak i Del 3 her:
(g)  Marianne Haslev Skånland: Norske media mestrer ikke barnevern
MHS's hjemmeside, 30 mai 2023
 
(h)  John Hollen: Formynderterror – Historien om en barnevernssak
Trondheim, 2005: Communicatio Forlag. ISBN 82-92400-16-8
   Boken, om en særdeles stygg barnevernssak fra Averøy, beskriver bl.a tvangsplasseringen (ulovlig, s 135) av en mor med epilepsi og hennes mann og baby på mødrehjemmet Viktoriasenteret i Trondheim, hvor barnevernet vil tvinge dem til å være i ukevis (s 83, 86-89, 92). Her gis det ingen hjelp, derimot har familien ikke adgang til å bevege seg mer enn en time per dag utenfor mødrehjemmet. Moren drives til dødens rand og må hasteinnlegges på sykehus.
 
(i)  Artikler om Averøy-saken
BarnasRett, samlemappe 2004-2006
(En del av artiklene er slettet fra nettet, men BarnasRetts egne publiseringer står.)
(j)  Marianne Haslev Skånland: Averøy barnevern og oppvekstetat, Møre og Romsdal
BarnasRett, 20 juni 2005
(k)  – :  Urettferdig behandling av barnevernerne og barnevernet i Averøy?
BarnasRett, 17 september 2005
 
(l)  Om Vilde Mødrehjem i Horten, jf (5a) nedenfor :
Målfrid Schartau Viken:
Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie
Trude Helén Hole, 7 september 2017
 
(m)  Tvangsplasseringer – mødrehjem, familiesentre
Forum Redd Våre Barn, seksjon med innlegg 2006-2017
 
(5)  Lobben-saken og Abdi Ibrahim-saken.
         (I begge saker deltok mødrehjem / familiesentre i
          å starte aksjoner fra barnevernet overfor mødrene
          som førte til at barnevernet tok barna.)
 
(a)  Rune Fardal:  Trude Lobben endret norsk barnevern
Rune Fardal, på youtube, 7 november 2019
 
(b)  Human rights lawyer Marius Reikerås in conversation with Vision (m)  Norway about the Lobben judgment (intervjuet er på norsk)
Theoisx, på youtube, 3 oktober 2019

(c)  Norge mot Trude i EMD
(flere artikler)
Dagbladet, 5 april 2019
 
(d)  Case of Strand Lobben and others v. Norway
European Court of Human Rights, Grand chamber, 10 September 2019
 
(e)  Grand Chamber hearing:  Strand Lobben and Others v. Norway
European Court of Human Rights, 6 September 2018
 
(f) Case of Abdi Ibrahim v. Norway
European Court of Human Rights, Grand chamber, 10 December 2021
 
(g)  Marianne Haslev Skånland:  Statens tolkning av EMD-dommene om barnevern
MHS's hjemmeside, 6 mars 2020

(6)
 
(a)  Marianne Haslev Skånland:  Hjelper barnevernet fattige familier?
MHS's hjemmeside, 21 september 2011l
 
(7)
 
(a)  Jan Myhre:  60% av omsorgsovertakelsene i barnevernet er ulovlige!
Menneskerettighet MR-N, 27 februar 2023
(b)  Videoen
Rune Fardal, på youtube, 2023 / 2024 

(c)  Bjørn Bjøro:
Direktoratet for barnevern bestiller skjev forskning – for å beskytte seg selv?
MHS's hjemmeside, 6 oktober 2024
 
(8)
 
(a)  Olav Terje Bergo:  Hvem skal man lytte til?
MHS's hjemmeside, 26 mars 2019
 
(b)  – :  Hvor mye må barn i Bergen tåle?
MHS's hjemmeside, 4 oktober 2022
 
(c)  Marianne Haslev Skånland:  Borte fra mor og far
MHS's hjemmeside, 18 november 2005 / 19 november 2010
 
(9)
 
(a)  Klem førte til refs fra barnevernet
Drammens Tidende, 7 juli 2007
 
(10)
 
(a)  Bente Ohnstad:  Strenge vilkår for å melde til barnevernet
MHS's hjemmeside, 22 mars 2019
 
(b)  Bente Ohnstad og Ylve Gudheim:  Vi ser et mønster: Foreldre som kjemper for sine barn blir møtt av bekymringsmelding til barnevern. Hva er barnevernets mandat?
MHS's hjemmeside, 19 oktober 2020
 
(c)  Bente Ohnstad og Mette Sønderskov:  Tilsyn og rettssikkerhet
MHS's hjemmeside, 17 desember 2020 
 
(11)
 
(a)  Stjålet fra fødestuen
nrk, 5 oktober 2024
 
(b)  Human rights lawyer Marius Reikerås in conversation with Vision
Norway about the Lobben judgment (intervjuet er på norsk)
Theoisx, på youtube, 3 oktober 2019
 
(c)  Granskingsutvalg: Kraftig kritikk av norske adopsjoner
Adopsjonsutvalget kritiserer både norske myndigheter og foreningen Adopsjonsforum for adopsjoner fra Ecuador og Colombia
VG, 22 januar 2025
 
(d)  Adopsjonsorganisasjonen Verdens Barn avvikler driften
VG, 25 januar 2025
 
(e)  – Det var aldri min tanke at Mona ikkje var mi dotter
nrk, 22 november 2024
 
(f)  Guri Hjeltnes:  Helt nydelig! Anmeldelse – Johan B. Mjønes: "Spuria"
VG, 9 januar 2025
 
(12)
 
(a)  Inga Marte Thorkildsen går av – har vært misnøye i Ap
nrk, 19 oktober 2021
 
(b)  Samtale: Inga Marte Thorkildsen: Det vi så, var et svik mot barna
KRSBIB, 19 oktober 2023
 
(c)  Inga Marte Thorkildsen til Stine Sofies Stiftelse: – Vil bidra til å redde liv
Stine Sofies Stiftelse, 7 juni 2023

(d)  Ivar Johansen: Byråd Inga Marte Thorkildsen: Flere fosterbarn burde få muligheten til å bli adoptert
Ivar Johansen, 20 mars 2019
 
(e)  Du ser det ikke før du tror det – et kampskrift for barns rettigheter
Av Inga Marte Thorkildsen
Ark bokhandel, 2015
 
(13)  

(a)  
"Barneombudet"
Store norske leksikon, sist oppdatert 26 november 2024

 



*