*
11 april 2019
Forsvaret for barnevernet og kritikken av det
Av Jan Myhre
• • •
Deler av denne artikkelen har tidligere stått som kommentarer under to artikler i Aftenposten: Mari Hagves Foreldre må ikke skremmes fra å søke hjelp, 21.02.2019, og Mari Trommalds Hvorfor denne skepsisen til det norske barnevernet?, 03.04.2019.
• • •
Etter slakt på slakt fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen og tapte saker i retten skulle man tro man slapp å lese slik propaganda igjen og igjen som i disse to artiklene i Aftenposten. Man skulle tro barnevernet var modne for selvkritikk og ydmykhet. Men akk, nei – behovet for selvskryt er åpenbart stort innen barnevernet. Hvorfor?
Mari Hagve er bekymret over at familier skyr unna. Mari Trommald forstår ikke at folk er forbeholdne mot norsk barnevern. Forstår du virkelig ikke skepsisen, Trommald? Det tror jeg du gjør, men du vil ikke innrømme det. Du er jo sjefen.
Skepsisen bunner i at barneverntjenesten pr i dag har plassert flere tusen barn utenfor hjemmet unødig og ulovlig. Enkelt å forstå skepsis og frustrasjon da, om man vil.
Hovedårsaken til barnevernets tillitsproblemer er uegnete ledere og ansatte. Ledere og ansatte med helt feil holdninger. Holdninger som forsterkes under utdannelsen der en skremmende ideologi kan beskrives med uttalelsen fra psykologiprofessor Lars Smith, en svært anerkjent mann innen systemet: "Det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep". Omvendt rettsprinsipp i barnevernet altså.
Og løgnene gjentas og gjentas. Den verste er denne: "Omsorgsovertagelse er alvorlig og skjer sjelden. Barnevernstjenesten forsøker i det lengste å gi foreldrene frivillige hjelpetiltak, samt mobilisere slekt og nettverk rundt barnet. Det skal mye til for at barnevernstjenesten kan fremme sak for fylkesnemnda om å pålegge hjelpetiltak eller omsorgsovertagelse. Sånn skal det være".
Men sånn er det ikke! Hvordan forklarer man at barnevernstjenesten i Kongsberg reduserte akuttvedtakene med 90% over natten dersom det er slik at "det skal mye til før man fremmer en sak for fylkesnemnda"? Når man reduserer noe med 90% forstår jo alle at barnevernet tidligere har produsert akuttvedtaksaker for nemnda totalt unødvendig. Hvordan forklarer man at barnevernet taper i retten om de ikke har grepet inn uten god grunn?
Hvordan forklarer de systemtro at over 200 fagfolk har signert en bekymringsmelding mot barnevernet, hvor nettopp kritikk av at alt for mange omsorgsovertakelser skjer er et sentralt punkt?
*
Alle disse unødige omsorgsovertakelsene koster tid og penger. Ressurser man burde brukt på å hjelpe de mest sårbare barna, de få som virkelig har behov for offentlig omsorg. Gale holdninger og vedtak fører til at man sløser med tid og penger på de mange, og ikke har nok til å hjelpe de få trengende. Da mister også disse tilliten til barnevernet. For ikke å snakke om prisen barna og familiemedlemmene må betale for ulovlige inngrep, mentalt og økonomisk.
*
Den debatten som er kommet rundt barnevernet er det først og fremst barnevernet som ikke vil ha. De forsøker å kneble kritikerne på mange måter. En metode som er blitt mer og mer vanlig er å melde dem til politiet for "hatytringer". En annen, og mer benyttet metode er å kamme alle over en kam, forsøke å fremstille samtlige kritikere som ekstreme tullinger. En tredje er den barnevernssjef Hagve her benytter: "Stakkars oss, hvis vi får kritikk, vil ikke foreldrene kontakte oss".
Nå forsøker man å kneble kritikerne ved å betegne dem som hetsere og hatere. Er det slik at barnevernet er blitt ei hellig ku, og ikke skal kritiseres? Hva er det man er redd for kommer frem?
Noen ytterst få av kritikerne er ekstreme tullinger, som fremmer hatytringer og det som verre er. Men disse er så utrolig få. De aller fleste er helt vanlige foresatte, barn og fagfolk som har opplevd barnevernets omsorgsovertakelse som et stort offentlig overgrep, totalt unødig.
*
Hvor mange gale vedtak om omsorgsovertakelse er det egentlig? Nei, se det vet man ikke, for så langt har ingen objektivt gransket disse sakene! Er ikke det utrolig? Et av de desidert største inngrepene i en familie – og så granskes det ikke grundig én gang på 50 år om noen av de var unødige? Hvorfor? Du snakker om manglende innsyn og kontroll!
Ved utgangen av 2016 var 15 820 barn og unge plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Jeg har i flere diskusjoner bedt de systemtro kommentere mitt regnestykke som viser at det i dag kan være over 10.000 (63%) av dem som aldri skulle vært det. Så langt har ingen vært villige til å gå inn i tallene. Jeg forstår godt unnlatelsen. Det er et svært ubehagelig regnestykke. Nå har dere to, Hagve og Trommald, sjansen til å være de første overordnede i etaten som gjør jobben.
En rekke fagfolk advarer mot at antallet omsorgsovertakelser er for høyt. Advokat Kvilhaug, som har gjort en undersøkelse av dette, hevder at minst 80% av omsorgsovertakelsene kunne funnet sin løsning i hjemmet, eller vært henlagt uten hjelpetiltak. Omgjort til barn er 80% 12.656. Om prosenten gale vedtak er 60% ville det betydd at 9.492 barn hadde sluppet å bli adskilt fra sine. Ved 30% feil 4.746, og 2.373 barn om 15% av omsorgsovertakelsene er feil.
Hagve og Trommald, ta dere nå litt tid til å reflektere litt over tallene, og skjebnene bak! Tør vi tenke tanken på hvor mange "Glassjenter" vi høster av dette?
Det kan umulig være 63% gale vedtak, sier dere? Vel, Kongsberg barneverntjeneste reduserte som sagt nylig antallet akuttvedtak med 90% "over natten". Hva gjorde de? Endret holdningene og derved praksisen ved kontoret. Inviterte familiene til å hjelpe. Hovedprinsippet skulle være at barnet først og fremst skulle få hjelp fra nær familie.
Et tilsyn som Fylkesmannen i Oppland gjennomførte med Land barneverntjeneste viste at de brøt loven i 89 prosent av sakene de behandler.
Helsetilsynet og Riksrevisjonen har gransket så og si alle umiddelbart synlige sider ved barnevernet, og kommet med knusende kritikk av praksis og saksbehandling. Men de har aldri gransket grunnlaget for omsorgsovertakelsene. Når barnevernet gjør så mye feil på alle områder, er det da sannsynlig at de gjør alt rett når de vedtar omsorgsovertakelse?
Hvor mange tusen barn og unge tror du barneverntjenesten pr. i dag unødig og ulovlig har plassert utenfor hjemmet? Er det rart foreldre skremmes av fakta? Barnevernet må totalreformeres. Opplæringen endres. Holdningene endres. Uegnete ledere sparkes. Man får ikke tillit ved å skryte av at man er verdens beste. Man må faktisk være det.
**
Vedrørende professor Lars Smith, som artikkelen nevner, se også
Marianne Haslev Skånland:
Noen barnefaglige eksperter (3)
Lars Smith, professor emeritus i psykologi
*