*
12 august 2018
Far skal med?
Av familien-er-samlet
Barnevernet ved Bufdir viser nå noe som kan ligne på selverkjennelse:
Flertall av barnevernsansatte: Fedre bør bli mer involvert.
Vi vet at det er mange skuffede fedre som mister kontakten med barna sine i barnevernssaker, sier Bufdir-sjefen.
Aftenposten, 12 august 2018
Mari Trommald sier at man i større grad bør involvere far. Og en spørreundersøkelse viser at barnevernsansatte erkjenner det samme.
Skal vi tro at barnevernet denne gangen er på rett spor?
Nei. Fordi den erkjennelsen barnevernet kommer med, egentlig er erkjennelsen av en pågående katastrofe.
Men det er er lite nød eller katastrofestemning å spore av intervjuene.
Det barnevernet egentlig sier, er dypest sett at endel barn uheldigvis får lagt sine liv i ruiner fordi barnevernet systematisk gjør det de kan for å glemme at barna har øvrig familie - gjerne en far som er satt på sidelinjen - som kan ta seg av barna.
Det er sin egen fullkomne udugelighet - unnlatelse av selvfølgeligheter - barnevernet nå peker på.
Biologiens ABC, og det som skulle være barnevernets ABC, at barn har to foreldre - er det noe barnevernet har kommet på ganske nylig?
Det Mari Trommald ikke sier, er at mange fedre stigmatiseres og hetses, og aktivt presses ut av familien av nettopp barnevernet selv. Ikke sjelden forsøker barnevernet en splitt og hersk-teknikk for å få dette til. Og de krever gjerne at far prompte flytter ut av hjemmet med trusselen om omsorgsovertakelse som pressmiddel.
Barnevernet er eksperter på å få bort far, mange av sakene drives frem med dette som hovedstrategi. Og er ikke far voldelig, narkoman eller psykisk syk, kan barnevernet si at han har dårlig omsorgsevne fordi han mener at mor er en god mor.
Skal barnevernet nå plutselig gå i motsatt retning og ta far på alvor?
Jeg tror det ikke før jeg ser det.
Årsaken er at når begge foreldre sees på som potensielle omsorgspersoner, reduseres behovet for å bortplassere barna. Det er ikke min personlige erfaring at dette er noe barnevernet ønsker.
Når man leser statistikken er det ingenting som tyder på at barnevernet ønsker mindre inngripen i familiene.
Derfor tror jeg at dette er spill for galleriet.
Men denne påtatte "selverkjennelsen" kommer til å fungere. Den roer nok gemyttene en stund, og blir nå en av de tingene politikerne vil vise til når de hevder at barnevernet er under stadige forbedringer.
**
*