*
18 juli 2018
Barnevernet – nådeløse nordmenn
Av Arne Jarl Hatlem
• • •
Innlegget er trykket her med forfatterens velvillige tillatelse.
Det har opprindelig stått som kommentar under en artikkel av 20 juni 2018 i Haugesunds Avis. (Kommentarspalten er senere redigert slik at en del av kommentarene ikke lenger står.)
• • •
– Hvis ditt barn blir alvorlig syk, så vil folk tenke på deg og sende blomster, din familie vil komme på besøk, og støtte deg. Staten stiller med leger, og folk som virkelig bryr seg om barnet, og er svært omtenksomme mot foreldrene.
– Hvis ditt barn dør av sykdom, så vil alle forstå at du sørger og ikke er deg selv, og du ikke kan bidra for fullt i samfunnet.
– Hvis ditt barn dør i trafikkulykke, så stiller kommunen opp med traume-team, prest og det meste...
*
– Hvis ditt barn blir tatt akutt av barnevernet, uten at du forstår hva som skjer, så står du alene, med skam, med følelser, uten retten til å forsvare deg og raskt få avklart misforståelse. Du må bare vente, vente, vente, være følelsesløs, i møte med overgriperne, ikke vise sinne, fortvilelse, da har du mistet barnet ditt for godt....
Du får ikke vite hva du kan gjøre for å få barnet ditt tilbake, du må gruble, lære deg dette falske spillets "regler". Du må sette deg inn i barnevernets svært lave moral, for å klare å forstå. Du er fanget i et tankenett, som ingen vil gå inn i. Du er alene, med Hannibal, og hans venner rundt deg, og må drive å forhandle med overgriperne av ditt barn.
Ditt barn kan viske deg i øret på et samvær, at "fosterforeldrene gjør rare ting med meg når vi sover i samme seng", men du har ikke lov til å si noe, da "det vil ødelegge din sak".
– Du har ingen plass i ditt barns opplevelse.
– Du rives fra hverandre innvendig.
– Du sover ikke en eneste natt.
– Du våkner opp svett, varm, fra en rettsak du hadde mareritt om...
– Du drømmer om sorte gribber, lik advokater i sorte kapper....
Og langt inne i dette nådeløse helvete på jord, skal overgriperne som hensynsløst, med hjelp av kanskje mange uniformert politi, uten evne til å forstå hva de er med på, har stjålet ditt eget kjøtt og blod, og det kjæreste du har ....... disse folkene skal bedømme din kjærlighet, din omtanke, din mentaliseringsevne, og omsorg, din/Deres tilknytning til barnet.
Og på samvær sitter en ukjent person på 1-2 meters avstand, og bedømmer alt hva du gjør. Alt skal gjøres "riktig". Du har 2 timers eksamen. Og du må ikke vise at du revner innvendig .... Rapporten de skriver forteller alt de mener du gjorde galt, ikke alt som var så bra .....
Du får ikke lov til å si:
– Jeg savner deg .....
– Vi gjør alt vi kan for å få deg tilbake ....
Du får ikke bare sitte der med barnet i armene og holde rundt det.
Du skal observeres, i samspill med barnet, på gulvet, da det ikke er mulighet å sitte ved et bord, der dere skal møtes ....
Minst av alt får du gi ditt kjære barn håp .......
Midt i dette mentale og skammens helvete, uten mulighet til å gjøre noe, forlanger samfunnet at du skal fungere som normalt. "Det er jo selvforskyldt", tror alle ....
Midt i dette marerittet kommer tanken fra fysikktimen, og historietimen: "Historien har en tendens til å gjenta seg, og en energi forsvinner aldri, den bytter form ......"
Bøkene "Nådeløse Nordmenn", med titlene Hirden, Statspolitiet og Gestapo, forteller om norske personer som oppførte seg hensynsløst mot det norske folk, og torturerte uskyldige mennesker til døde, på de verste måter. Ingen turde å sette seg opp mot disse, og hjelpe dem som var kommet ille ut, i frykt for å få problemer selv.
Svært mye tyder på at denne skjulte makten ikke forsvant, men byttet navn til et mye mer kamuflert og skjult "merkevare".
Etter å ha studert barnevernet og endel av de som jobber der, og deres handlingsmønster, så er jeg sikker.
Barnevernet = Nådeløse nordmenn
Del gjerne! Vi må slutte å vente på at disse folkene skal komme på bedre tanker selv. De benytter ventetiden til sitt eget beste, og sier gjerne at "nå er tilknytningen til det nye hjemmet så god, at selv om vi først gjorde feil, så er det opprivende for barnet å bli revet bort fra sine nye kjære igjen .... Derfor må barnet bli i fosterhjem".
Denne galskapen må det bli slutt på!!!
**
*