*
28 april 2018
Møte om barnevernet – politikerne ut av boblen?
Av Marianne Haslev Skånland
professor emeritus
• • •
Artikkelen sto som leserinnlegg i lokalavisen Inderøyningen fredag 27 april 2018. Det er en respons til avisens artikkel Barnevern på dagsordenen.
• • •
Det kommende møtet 15 mai som Inderøyningen skriver om 20 april 2018 høres faktisk lovende ut (uventet for slike skeptikere som meg). Enten er det kommunens politikere eller lokalavisen som har forstått noe som vanligvis undertrykkes fra offentlig side: at barnevernets tiltak for å hjelpe barn ikke fungerer som virkelig hjelp.
Det er derfor det koster enormt med alle disse tvangtiltakene og "sakkyndige" psykobabbelvurderinger av foreldre og barn. Millionene pøses ned i et sort hull, ingen positive resultater kommer ut, altså sender man ytterligere millioner samme vei, fordi etaten hevder de mangler ressurser.
Det er barneverneres opplæring og ideologi som forårsaker gjeldende praksis. Det er derfor intet behov for å konsultere flere fagfolk i systemet. Det er de som har kjørt "barnevern" i økende grad fast i den synkemyren det er i. Heller ikke er det nok å få høre fra barnevernet og deres administratorer hvorvidt frister overholdes, og hvor mange barn som får "hjelp".
Det er ingen vei utenom å gå ut av det beskyttende skallet og ut i virkeligheten: nøyaktig sette seg inn i innholdet av saker, kvitte seg med ansvarsfraskrivelsen som ligger i at de ansvarlige, politikerne, tror de kan la være å gå inn i enkeltsaker og samtidig la være å ha ansvaret for dem. Gå direkte til rammede familier, de har rett til all dokumentasjon og til å offentliggjøre den. Det er ikke til skade for noe barn at det dokumenteres hvordan barnevernet har skadet dem og deres familie.
Hvorfor nå?
Det som får frem utgiftsspørsmålet, riktig stilt sammen med hva som kommer ut av pengebruken, er antagelig at det politisk bærer i retning av en reform. Hittil har kommuner selv måttet bekoste hjelp til barn så lenge de bor i sitt hjem, mens de har kunnet velte det meste over på staten når barna fratas sine foreldre og tvangsmessig plasseres i fosterhjem eller på institusjon. Det nye: kommunene vil selv måtte bekoste de skyhøye summene ved omsorgsovertakelser også. Som en debattant skrev på nettet for et par år siden: Hvis kommuner ble pålagt å dekke alle omsorgsplasseringer, fosterhjem, beredskapshjem, institusjoner, direkte fra egen kommunekasse, ville omsorgsovertakelser og akuttplasseringer forsvinne på dagen.
Det er ikke nok å ligge på landsgjennomsnittet i omsorgsovertakelser. Mange av dem er grove menneskerettighetskrenkelser, uansett hvor få eller mange de er.
Hva bør gjøres?
Det meste angående barnevern er forskjellig fra det som predikes fra det offentlige systemet, og som må stoppes for å oppnå et virkelig barnevern. Men ett sted må man begynne. Jeg foreslår at de som skal delta på møtet 15 mai forbereder seg litt ved å lese noen få ting:
Sverre Kvilhaug:
"Barnevernet i Norge – Befringutvalget
Internasjonal barnevernforskning av betydning for spørsmålet om omsorgsovertakelse er til barnets beste"
7. juni 2000
Sverre Kvilhaug:
"Atskillelse barn og foreldre – det fortidde traume?"
2007 / 2008
Litt ubeskjedent kanskje en av mine egne artikler:
"Samarbeid med barnevernet?"
18. september 2014
Murray Ryburn:
"Myndiggjøring og fagfolks rolle ved plassering av barn"
i Sandbæk og Tveiten (red): Sammen med familien
Kommuneforlaget 1996
Dernest bør man kontakte advokat Kvilhaug og spørre om han kan komme og holde foredrag for kommunen, naturligvis med invitasjon til kommunens innbyggere til å komme og høre hva vi burde betale for gjennom skatter, og hva vi isteden betaler for som skader barn og foreldre: direkte utgifter til barnevernet ca 20-25 milliarder per år; til fylkesnevnders og rettsapparatets behandling av barnevernssaker: ukjente summer; gjennom negative konsekvenser for barn og foreldre som skades av barnevernet: ukjente summer, jeg trenger kanskje ikke å minne om ett blant mange eksempler: "Glassjenta" (se Stavanger Aftenblad), en del andre eksempler mellom 2007 og i dag her:
" 'Hjemmehørende' harmoni på institusjon?"
Og så bør Inderøy absolutt tilkalle barnevernsleder Tone Risvoll Kvernes, hvis hun ikke allerede har vært invitert til Inderøy, få henne til å fortelle hva de gjorde på Kongsberg, og spørre henne hvordan det går nå:
"Seier som "årets kommunale leder 2016" for en original barnevernsleder som har gjeninnført FAMILIEN!"
I intervju har Kvernes fortalt at omleggingen har redusert akuttvedtak og ekstern fosterhjemsplassering med 90%, at det har ført til at barnevernsfolkene gleder seg til å komme på jobb hver dag, og at kommunens utgifter er gått ned.
**
*