*
19 mars 2018
Ove Dag Knarvik:
Barnevernets fatale vedtak
Åpent brev til Inga Marte Thorkildsen
• • •
Artikkelen ble trykket i Bodøposten den 14 mars 2018 som leserinnlegg.
Den er publisert her med forfatterens vennlige tillatelse.
• • •
Inga Marte Thorkildsen nekter å svare på ubehagelige spørsmål. Derfor har jeg tillatt meg å skrive enda ett innlegg til henne i håp om en reaksjon. Hun utviser ingen empati med barneverns-offer, som en av arkitektene bak barnevernsloven som kun krever sannsynliggjøring av omsorgssvikt, ingen bevis kreves lenger for at barn kan og blir fjernet fra hjemmet.
Makt korrumperer, total makt korrumperer totalt. Barnevernet har gjennom våre politikere tilranet seg total makt over familiers liv og skjebne, en makt de ikke evner å forvalte. Det snakkes om å styrke barnevernsansatte ved kursing og lengre utdanning, en farlig utvikling som kun vil svekke barna og foreldras rettssikkerhet.
Det vil føre til at en ignorant dommerstand aldri vil tørre å dømme i disfavør av barnevernet. Det vil føre til enda flere katastrofale avgjørelser fra barnevernet som overhodet ikke fungerer som vern. Det er en total omlegging av systemet som må til, sammen med total endring av barnevernsloven.
Jeg ser at du nekter å svare på mine spørsmål fordi de er ubehagelige, finner ikke igjen noe av det jeg har fortalt deg på din Facebook tidslinje. Jeg er en «gammel» far og bestefar som alltid har vært en god og trygg omsorgsperson for mine barn og barnebarn. Har opplevd et barnevern så ondskapsfullt at det er som tatt ut av et skrekkscenario.
Jeg er velutdanna og sosialt engasjert. Grunnen til at jeg har engasjert meg for å endre barnevernet slik det er i dag er som følger: Barnevernet basert på Kari Killen sin kvasiforskning og syklige trang til liksom å hjelpe er ondskap satt i system. Barnevernet snakker nesten aldri sant, tar ting ut av sammenheng og setter ting inn i bestemte rollemønster for å fabrikkere historier som igjen skal danne grunnlag for omsorgsovertakelse.
Alt i.h.t. Kari Killen sin lære og oppskrift for å skape grunnlag for omsorgsovertakelse. Ja det finnes mange dårlige foreldre som trenger veiledning og hjelp, men da må en se på hvilke hjelpetiltak som virker.
Det verste som kan skje et barn er brudd med biologisk familie, dette oppleves svært traumatisk for bortimot 100% av barna som blir tatt med tvang. Denne form for traumer blir neglisjert av dere godtroende som tror at bare barna blir tatt fra foreldrene blir alt bra.
Nei, ofte bare forsterker dette barnas traumer. Det finnes nok tilfeller hvor barn skal og må bli tatt fra biologiske foreldre, men da må for guds skyld ikke samværsretter og kontakt med foreldrene brytes.
Barna har rett til å vite om sitt biologiske opphav. Skal barna bort fra biologisk familie er besteforeldre ofte det rette for disse barna, eller tanter osv.
Når det gjelder beredskapshjem og fosterforeldre, så må dette bare brukes i ytterste nød når ingenting annet er mulig. Dette fordi beredskapshjem, fosterforeldre og institusjoner på ingen måte er til barna sitt beste. Dette finnes det så mye forskning på og eksempler på at det ikke lenger hersker tvil.
Barn som vokser opp i sterkt dysfunksjonelle heimer gjør det i snitt langt bedre enn barnevernsbarna som plasseres utenfor hjemmet av barnevernet. D.v.s. i voksen alder er det de barna hvor barnevernet overtar omsorgen og plasserer de utenfor hjemmet, som i snitt kommer dårligst ut sammenlignet med alle andre grupper.
Barna under barnevernet sin omsorg er de som er mest utsatt for overgrep og omsorgssvikt i alle former. Det er et faktum at plasseres du av barnevernet er sjansene for å bli utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mange ganger høyere enn i biologisk kjernefamilie og hos biologisk storfamilie.
Ansatte på institusjoner, beredskapshjem og fosterforeldre har ikke den biologiske familiens sperre mot å forgripe seg på slike barn som er redde og svake.
Barnevernsbarna har ingen å betro seg til og tier om overgrep i mange tilfeller. En barnevernspedagog som besøker opptil 4 ganger i året er ikke en person barnet får noe form for emosjonell tilknytning og tiltro til.
Slutt å tro på et system som i generasjoner har sviktet nesten alle barna som blir tatt. Det finnes nesten ikke ett eksempel på barn plassert i institusjon som har fått hjelp av denne form for tvang. Beredskapshjem har heller ikke vært av det gode. Fosterhjem finnes det noen solskinnshistorier om, men også her er den store majoriteten av svært negativ karakter og ødeleggende for barna. Alt i alt grov omsorgssvikt over hele fjøla.
Derfor må dere som har innflytelse begynne å tenke nytt skal vi få et barnevern vi kan ha tillit til og være stolte av. Tiltak i hjemmet er det som er det mest effektive for barna og det desidert billigste for samfunnet.
Det ville også frigjøre enorme ressurser og langt flere kunne blitt berget. Tenkt dere om og svar på følgende spørsmål:
1. Hvorfor er selvmordsraten 8 ganger høyere før fylte 30 år av barn som er i barnevernet sin omsorg? (NIBR rapport 2005 – 12).
2. Dersom dere ikke tror på grove overgrep og omsorgssvikt av barn i barnevernet sin omsorg, hvorfor må den norske stat og fylkeskommuner ut med milliarderstatninger til barnevernsbarna?
3. Er det ikke et tankekors for dere som tror på dagens system at så mange utsettes for psykisk, fysisk vold inklusiv seksuelle overgrep i offentlig omsorg? Er det ikke på tide å se på tiltak og virkemidler?
4. Hvorfor fortsette med tiltak og virkemidler som i generasjoner har feilet og som nesten alle bortsett fra de som tjener grovt på systemet vet ikke virker?
5. Hvordan kan private bli brukt i den utstrekning det brukes i dag hvor de har millioninntekter hvert år? Det norske barnevernet er blitt en milliardindustri som er blitt 100% avhengig av tilførsel av nye barn hvert år for å bestå. Kan dere sitte stilltiende og godta dette?
Dette sammen med mye annet er en av grunnene til at jeg en relativt gammel mann har reist seg og er villig til å ofre alt for å få bukt med en offentlig form for ondskap uten sidestykke i nyere norsk historie.
Kari Killen, Willy Tore Mørch, Magne Raundalen og alle medlemmene i Raundalen-utvalget vil bli fordømt når nyere norsk historie skal skrives.
Dessverre er politikere, massemedia og folk flest lite interessert i det som skjer med barn som fjernes fra foreldre, men takket være sosiale medier kan ikke myndigheter og massemedia lenger totalt overse alle overgrep mot barn og foreldre.
Sannheten tvinger seg langsomt inn i bevisstheten til stadig flere. Håper at den norske dommerstanden snart tar til vettet og forlanger sannhetsbevis fra barnevernet og deres lakeier i retten.
Barnevernsloven må endres slik at bevis for omsorgssvikt blir et krav. Ikke slik som i dag hvor det kun sannsynliggjøres.
Det er viktig for rettssikkerheten, for den fysiske og psykiske helsa til barn og foreldre.
**
*