*
7 september 2017
Morten Ørsal Johansen:
Barnevernet, en stat i staten?
• • •
Morten Ørsal Johansen har vært representant for FrP i Vestre Toten kommunestyre og er nå stortingsrepresentant for Oppland fylke for partiet.
Artikkelen sto publisert som leserinnlegg i avisen GD (Gudbrandsdølen Dagningen) den 6 september 2017.
Den er trykket her med forfatterens vennlige tillatelse.
• • •
Barnevernet fjerner ikke barn fra foreldrene uten grunn, eller gjør de det? Jeg må innrømme at jeg selv har vært av dem som har tenkt at det MÅ ligge en svært god grunn bak en omsorgsovertakelse. Det første man tenker er at foreldrene antagelig har utøvd vold mot barna sine, vanskjøttet dem, rusproblemer i familien eller på annen måte utsatt barna for grov omsorgssvikt. I løpet av mitt politiske liv har jeg fått inngående kjennskap til barnevernet og mange av de familiene som er rammet av etaten. Faktisk vil jeg gå så langt som å kalle det kriserammet.
Her i Oppland har jeg blitt kjent med saker, sett dokumenter og hørt opptak som har fått meg til å undres over hva i all verden slags etat barnevernet er, hva slags mennesker det er som jobber der, og hva slags kommuner det er som lar barnevernet ture fram som de vil.
I fjor høst brukte barneverntjenesten i Østre Toten fire ansatte på å vokte en eiendom i sju timer, med hjelp fra to politipatruljer. Årsaken var at de som bodde der kjente en mor hvis sønn hadde stukket av fra et fosterhjem. Det er ikke rart barneverntjenesten rundt om i kommunene koster skattebetalerne milliarder hvert år når man ser hvilke ressurser de har tilgang til. Jeg stiller også spørsmål ved politiets ukritiske bistand i slike oppdrag, og til deres bruk av ressurser, når de kan bemanne en innkjørsel til en eiendom i timevis, dagen etter at et drap er funnet sted i samme kommune.
Land barnevern har fått sine runder i media, med sine 89 % lovbrudd i sakene sine. Fylkesmannens rapport avdekket lovbrudd, grove feil og mangler. Min erfaring er at ting har ikke bedret seg i Land.
Jeg har kjennskap til en sak som i sommer gikk til fylkesnemnda. Forhandlingene ble avbrutt av nemndsleder fordi Land barnevern ikke hadde en god nok sak. Barnevernet nekter å trekke saken, men fikk den utsatt, og jobber nå med å forsterke sine argumentasjoner for omsorgsovertakelse.
Jeg har også hørt opptak fra et møte hos Valdres barnevern, hvor en saksbehandler sier rett ut at de ikke jobber med å tilbakeføre barn. På spørsmål om å holde seg til lovparagrafen om tilbakeføring, svarer saksbehandler at «vi kjenner til loven, men den følger ikke vi». Samme saksbehandler har også uttalt at «barnevernloven kun er veiledende».
Jeg har selv vitnet i en sak i fylkesnemnda, og det var da det virkelig gikk opp for meg hvor galt dette systemet er. Det ble ført til sammen 13 vitner, fra barnevernet selv, BUP, PPT, skole, helsesøster, sakkyndig og familie. Lillehammer barnevern var de eneste som gikk for omsorgsovertakelse, de resterende 12 vitnene var imot. Fylkesnemndas vedtak ble omsorgsovertakelse!
I Gran kommune opplevde en familie at barna, uten varsel, ble hentet ut fra skole og barnehage mens foreldrene ble hentet av politiet fra jobben. Årsaken var at en voksen hadde meldt bekymring til barnevernet, fire måneder tidligere (!), da hun overhørte det ene barnet si at hans pappa blir like sint som faren til Emil i Lønneberget.
Det jeg mener er mest suspekt og frustrerende i barnevernssaker er at det ikke kreves noen form for beviser, grunngivende årsaker eller konkrete svar. Det blir lagt fram påstander uten noen dokumentasjon, kun utrykk som «vi mener» og «vår vurdering». Fylkesnemndene og retten godtar svevende, udefinerbare påstander og argumenter uten å forlange videre kvalitetssikring og konkrete grunner for barnevernets konklusjoner. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest, og hørt, at barnevernets svar på spørsmål er at det er foretatt en «barnevernfaglig vurdering», som er et udefinerbart uttrykk som også departementet sier ikke er en konkret forklaring på noe som helst, eller at det er «vurdert til å være til barnets beste». Hva disse «vurderingene» består i, hva som ligger bak disse «vurderingene» og hvilke konkrete punkter vurderingene bygger på, det sies det ingenting om.
Jeg kjenner til et utall eksempler på hvordan deler av barnevernet opptrer. De har, etter min mening, blitt en stat i staten, som ikke forholder seg til de lover og regler som gjelder. Det virker på meg som om de kun har et mål, og det er flest mulig omsorgsovertakelser. Det er ikke slik barnevernet skal operere.
Når jeg også blir kjent med at en rådmann, med ordfører tilstede, har uttalt at kommunen ikke har råd til langvarige hjelpetiltak og at omsorgsovertakelse derfor er rimeligere, da blir jeg en smule opprørt.
Barnevernet trenger en skikkelig opprensking, og det vil jeg bruke mye tid på i kommende stortingsperiode hvis jeg får velgernes tillit.
* *
Se også:
Marianne Haslev Skånland:
Kommentar til Morten Ørsal Johansens artikkel nederst her
7 september 2017
Geir Fauchald:
Tale om barnevern på FrP's landsmøte 6 mai 2017
11 mai 2017
Roy Kanestrøm:
Barnevern og rettssikkerhet
19 mai 2017
*