*
1 oktober 2016
Hva betyr egentlig "barnets beste"?
Av familien-er-samlet
• • •
Artikkelen er også publisert på Forum Redd Våre Barn,
i en diskusjon av et forslag til ny barnevernslov.
Den er publisert her med forfatterens velvillige samtykke.
• • •
Hva betyr egentlig "barnets beste", som nå skal vektlegges ytterligere i en ny lov?
Jeg har tidligere ment at ordet er innholdsløst, at det er en floskel.
Det er imidlertid ikke det.
"Barnets beste" betyr egentlig "slik barnevernet tror er best for barnet". Uttrykkets innhold er også en innbakt garanti for at barnevernets saksforståelse stort sett vinner gjennom.
"Barnets beste" er et uttrykk for at definisjonsmakten for hva som er best for barnet, er gitt barnevernet.
At en avgjørelse er fattet til barnets beste, betyr nesten alltid at barnevernet har fått definere innholdet i begrepet, fordi barnevernet i praksis sitter med eiendomsretten til det. Barnevernet mener at de alene har denne retten gjennom sin såkalte barnevernfaglige kompetanse, og derfor overprøver de også hvem det skulle være - lekfolk, spesialister eller professores - for å tvinge gjennom sin oppfatning.
Ettersom troen på egen kompetanse vanligvis er omvendt proporsjonal med kunnskapsnivået og selvinnsikten, blir resultatet av å etterstrebe "barnets beste" ikke sjelden katastrofalt.
Så katastrofalt at de som skulle reagere og som simpelthen må vite bedre - fylkesleger, ordførere, rådmenn, kommuneadvokater og andre - velger blind fornektelse og medløperi istedenfor å gå i rette med den galskapen de er vitne til.
"Barnets beste" er en kamuflert vetorett som barnevernet har i barnevernssaker.
Når "barnets beste" er fastslått er videre argumentasjon nytteløst.
Der ungene i gaten roper "Fordi, så!" når de har sluppet opp for argumenter, sier barnevernet "til barnets beste!" Begrepet er barnevernets sikreste vinnerkort, og de spiller på det hele tiden.
Derfor er "barnets beste" et bedrag, og endring av lovverk med økt vektlegging av dette begrepet er, som allerede nevnt i denne tråden, i realiteten en styrking av barnevernets makt i forhold til familiene. Det betyr at barnevernets oppfatning skal veie enda tyngre i avgjørelsene.
Fordi barnevernets arbeidsform medfører at de regelmessig ender opp i konflikt med familiene de skulle hjelpe, - et faktum som i seg selv burde diskvalifisere barnevernet fra å ha noe inngripende mandat - bruker de også den makten som de nå antagelig får mer av, begjærlig.
**
*