*



28 mai 2016


Video intervju og norsk tekst

Til stede: Elisabeth Augdahl og Marianne Haslev Skånland


*



Barnevernet og tykke brødskiver



Videoen:
Barnevernet og tykke brødskiver
Norwegian Barnevernet and thick bread slices
Marianne Haslev Skånland intervjuer Elisabeth Augdahl
Norsk tale, engelsk tekst på filmen, norsk tekst nedenfor
Evgeni Dyakonov på youtube, 28 mai 2016



Intervjuet:


MHS:
Det er jo blitt veldig mye kritikk av norsk barnevern i utlandet i senere tid. Og særlig så har mange av utlendingene vist interesse for kriterier som det norske barnevernet bruker for å frata barn deres foreldre.
   Den 16. april 2016 ble det holdt store protest-demonstrasjoner flere steder omkring i verden. Og like etter, den 21. april, så var det et program på nrk tv, hvor de først hadde intervjuer, og så hadde de et panel som skulle diskutere norsk barnevern.
   Programleder Ingunn Solheim åpnet med et spørsmål til Mari Trommald.
   Mari Trommald er leder for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir, som det ofte kalles), altså det direktoratet i Departementet som har øverste ansvar for barnevernet.

Programleder Solheim sier følgende:
Og Mari Trommald, påstanden om at "skjærer du brødskiva for tjukk eller steiker omeletten feil og i strid med ernæringsråd, så kan du bli fratatt ongane dine i Norge".
   Ka kan du svare på noke sånt?
Trommald svarer:
Ja, det er jo helt konkret til det, så er det jo ingen tvil om at det å skjære brødskivene for tjukke eller for smale eller å steke omeletten feil, det medfører ikke noe til grunnlag for omsorgsovertagelse. Og det tror jeg at på en måte alle i dette panelet også vil være enig om.
Og så fortsetter hun:
Det er ingen tvil om at den debatten vi ser ute nå, er krevende for Norge. Sånn som dere var innom selv også. Det er jo også blitt storpolitikk. Det er noe som man engasjerer seg på, fra statsminister og hele utenriksapparatet i Norge. Det har jo nettopp også preget mye av de store diskusjonene som kommer ute.
   Og det som er viktig å få frem her, er at veldig mange av de påstandene som kommer, de er av akkurat den typen som du sa: for tynne brødskiver, eller andre veldig – eh, – hva skal vi si – eh, feil faktainformasjon, som ikke har rot i norsk virkelighet.

*

MHS:
Nå sitter jeg her og har en liten samtale med Elisabeth Augdahl. Hallo, velkommen, takk for at du er kommet.
Hvilket år var det barnevernssaken din startet mer eller mindre?

EA:
I 1990.

MHS:
Og vi kan jo fortelle at det var i denne saken at beskyldningen om for tykke brødskiver kom opp, var det ikke så?

EA:
Jo.

MHS:
Hvordan kom den?

EA:
Det var en uttalelse i rapporten til barnehagen som ble brukt videre, som fulgte hele saken.

MHS:
OK.
Et retorisk spørsmål:
Er det mange husmorferdigheter som er avgjørende for omsorgen for barn? For at foreldre skal få lov å ha barna hos seg, syns du?

EA:
Tydeligvis.

MHS:
Så det stemmer altså ikke helt da, det Mari Trommald sa, at den type argumenter ikke blir brukt i barnevernssaker, at de ikke har noen rot i norsk virkelighet?

EA:
Det er mulig at Trommald ikke har noen rot i norsk virkelighet.
Det som skjedde i min sak, var at de samlet sammen en rekke sånne argumenter, og så utgjorde det en del av dokumentasjonsgrunnlaget som var grunnlaget for beslutning.

MHS:
Kan du huske om de uttalelsene ble fremlagt i retten, eller sto de i dokumentene, eller begge deler?

EA:
De sto i dokumentene. De ble ikke nevnt spesifikt i retten muntlig, men fulgte med saken helt fra starten.

MHS:
Vil familiens advokat den gangen huske det fortsatt?

EA:
Ja. Den uttalelsen fra barnehagen er vid-kjent.

MHS:
Sånn at det er ikke tale om at det er oppspinn eller fantasier?

EA:
Nei.

MHS:
Og barna ble tatt av barnevernet?

EA:
Ja.

MHS:
Du vet jo at jeg kjente dine foreldre.
   Jeg har en stor beundring for det arbeidet de gjorde den gangen, ikke bare for å hjelpe deg og barnebarna, men også for andre mennesker som barnevernet hadde angrepet.
   Og jeg husker godt at de fortalte meg om brødskivene.
   Og andre lignende beskyldninger som kanskje ikke var fremkommet i din sak men også i andre saker, blant annet om en som ikke kunne steke omelett, og en psykolog som da bedømte omeletten å være for dårlig. Sånn var det.

Jeg synes egentlig at det er noe spesielt graverende ved akkurat den saken. Og det er at de huker seg opp i den slags sludder, vil jeg kalle det, mens jo den ene av dine døtre helt åpenbart led av en utviklingshemming, som da barnevernet ikke sørget for ble diagnostisert.
   Har jeg oppfattet det riktig?

EA:
Ja, du har oppfattet det helt riktig. Det var jo helt fra starten av at vi kunne se at noe var galt med henne. Jeg søkte da hjelp. Og da oppsøkte jeg jo barnevernet, men også Nic Waals institutt, for å gripe fatt i hennes forsinkede utvikling. Da saken kom opp, så sloss Nic Waal [fagpersoner fra instituttet] og jeg sammen for å få henne utredet. Det nektet de. Barnet skulle være i ro. Jeg sto på som bare det, men kom ingen vei. Til slutt så fikk hun en slags utredning hvor de fant ut at hun hadde en form for autisme, men det skjedde ikke noe mer enn det.
   Da hun var 18 år, og skulle over i tilrettelagt bolig, og barnevernet ikke lenger hadde omsorgen for henne, så måtte hun utredes skikkelig. Og det tok hun initiativ til å få gjort selv. Og da fikk hun diagnosen sin: Hun har en svak grad av autisme, og cerebral parese.
   Denne cerebral paresen skulle ha blitt fanget opp da hun var bitte liten.

MHS:
Det er graverende, dette her, at barnevernet dels hever seg over medisinske diagnoser, og dels saboterer å få medisinske diagnoser. De bruker tiden på brødskiver.

EA:
Ja. Jeg må nok føye til også at i denne saken her så var det veldig sterkt fokus på min datters atferd, men de påsto da at hun var understimulert. Og så mente de ingen ting om min yngste datter, som bare fulgte med i saken.

MHS:
Det er jo også ille.

Det er ikke den eneste saken hvor barnevernet har drevet en sånn slags egen-virksomhet når det gjelder medisinske diagnoser, eller har forhindret det.
   Jeg vet ikke om du har hørt eller lest om, helt nylig, at i Sogn og Fjordane har det vært en sak med en 12-årig pike som var blitt tatt fra sine foreldre, og plassert i en annen kommune i fosterhjem.
   Hennes foreldre hadde tigget og bedt barnevernet om å få noe medisinsk hjelp til henne, for de trodde at hun antagelig hadde epilepsi eller noe sånt. De ble bare viftet av. Så, den morgenen da hun skulle fylle 13 år, så ble hun funnet død i sin seng, i fosterhjemmet.

*

Da sier vi takk for besøket til Elisabeth. Jeg er glad for at du kom og bidro til dette. Det er veldig viktig å få frem sannheten om hva barnevernet gjør og sier.


**



*