*
6 februar 2016
Ida-saken: Makt-etater og fagfolk fortsetter å bable
Av Marianne Haslev Skånland
Den såkalte "Ida"-saken har vakt oppsikt. Stavanger Aftenblad har gjort en usedvanlig innsats. Reaksjonene hos alle ansvarlige er prediktable: skade-begrensning og tilsynelatende vilje til å gjøre det bedre i fremtiden. At hele barnevernsindustrien forlengst burde vært nedlagt, blir ikke berørt. Det ville gå ut over jobb og inntekt for flere titusner av mennesker tilknyttet systemet, selvsagt. Mange artikler eksponerer det klart, især de fra Aftenbladet selv.
- Maktovergrep og systemsvikt
Maktovergrep. Systemsvikt. Moralsk og faglig forkastelig. Fagfolk og eksperter innen barnevern reagerer sterkt på barnevernets behandling av Ida (17).
Stavanger Aftenblad, 5 februar 2016
Hva om disse "fagfolkene" hadde reagert for noen tiår siden? Barnevernets – og fagfolkenes egen – virksomhet pågår i realiteten uendret hele tiden. Det er de selv som er skyldig i slike historier.
"Det er en uke siden Aftenbladet publiserte den 64 sider lange reportasjen «Glassjenta», om Idas to år under barnevernets omsorg. Det er historien om ei jente, ansett traumatisert etter voldtekter, og som ble sendt fra institusjon til institusjon inntil hun ble tvangsplassert alene på en høyt bemannet institusjon i Indre Troms, 130 mil fra hjemplassen Karmøy.
- Reportasjen Glassjenta er et historisk viktig arbeid, sier Dag Ø. Nordanger, psykologspesialist og forsker ved Uni Research Helse og RVTS Vest. Han er også nestleder i regjeringen barnevoldsutvalg."
Hvorfor er det et historisk arbeid? Hvorfor er det slik at det trengs spesielt moralsk mot fra noen få journalister og en enkelt redaktør for å bringe det frem i lyset? Sakene har florert hele tiden. Det "fagfolkene" gjør igjen og igjen, sammen med hele bølingen av politikere, myndigheter, politi, jurister, godtfolk - er å legge lokk på, og prøve å bekjempe barnevernsindustriens kritikere. Og så, når det kommer sjeldne reportasjer, så blir de så forbauset, og vil "ta det med seg og lære av det i sitt fortsatte arbeid".
Billedtekst: " – Ida skulle egentlig hjelpes av barnevernet. I stedet ble hun gjenstand for en retraumatisering satt i system, sier psykologspesialist og forsker Dag Ø. Nordanger. Her ved Skjold, hvor hun fortsatt er tvangsplassert."
Satt i system, ja. Og hva gjør så det barnevolds-utvalget han er medlem av? Annet enn nok en gang å rette skyts mot foreldre, og skjerme barnevern og andre "fag"etater, fosterfolk og "eksperter" og "spesialister" og alle andre enn barns egne familier for kritikk?
*
- Ikke gode nok
Barnevernleder Jakob Bråtå i Karmøy kommune er glad for at det blir debatt etter Aftenbladets reportasjeserie Glassjenta.
Stavanger Aftenblad, 5 februar 2016
" - Vi ser at vi ikke har klart å håndtere denne saken på en god måte. Vi klarte ikke å få til den trygge oppfølgingen av en ungdom som vi forventer at vi skal få til. Derfor er det bra det nå kommer en kritisk gjennomgang av saken som kan se på alle sider av saken. Det er ingen som ønsker en utvikling som vi har sett i denne saken, sier Bråtå.
Han er gjort kjent med innholdet i kritikken fra flere fagfolk Aftenbladet har pratet med."
Vi ser? Jaså, når Aftenbladet viser det i klartekst, så "ser" de. Barnevernet skal forestille å være en faglig kompetent etat. De ser altså intet selv. (Nei, det har vi jo visst lenge at de ikke gjør.)
Har ikke klart ? !
Derimot har de klart å ødelegge, så godt de kan – på typisk barnevernsmåte.
*
Faktor hjertevarme
Stavanger Aftenblad, 6 februar 2016
"LEDER: Rapportering, reguleringer og lukkethet kan være store hindre for å få mer menneskelighet inn i barnevernet.
Ingen er uberørt av historien om "Ida", glassjenta, som Aftenbladet har fortalt i tekst, lyd og bilder den siste uken. Vi har sett at det ikke er noen samlet oversikt over maktbruk og tvangsinngrep overfor barn. Barnevernet loggfører hver enkelt hendelse, men samler dem ikke noe sted. Politiet gjør ingen av delene. Det er nitid arbeid av Aftenbladets journalister som har kommet fram til det rystende tallet på minst 87 tvangsinngrep mot Ida på under to år.
Hvis vi hadde hatt bedre ordninger for registrering, ville selvfølgelig statistikken vært en tankevekker for de som har lov til å anvende makt og tvang. Paradokset er likevel at all tvangsbruk, rapportert og ikke rapportert, avdekker et system som både oppfører seg skråsikkert og er mer opptatt av å følge rigide regler enn å ivareta grunnleggende menneskerettigheter."
Det eneste jeg har en grunnleggende innvending mot i denne lederen, er at det er et "paradoks". Det er det beklageligvis ikke, når men ser på hva barnevernet generelt er. Ida-saken er ikke noe unntak, det er virkeligheten.
*
Inn i bildet av Ida-saken kommer også leder for Spesialenheten, med en troskyldig (ihvertfall tilsynelatende troskyldig) uttalelse:
Spesialenheten kritisk til politimakt i barnevernet
Spesialenheten for politisaker mener politiet kan planlegge bedre og vurdere hvor mye maktbruk som er nødvendig overfor barnevernsbarn.
Kommunal Rapport – NTB , 5 februar 2016
"Spesialenheten mottar årlig anmeldelser der mindreårige under barnevernets omsorg mener de er utsatt for unødig maktbruk fra politiet, sier leder for Spesialenheten, Jan Egil Presthus"
Og hvorfor går ikke alarmen hos Spesialenheten, da? Hvorfor har de ikke gjort noe forlengst, blant annet sunget ut til Stortinget om resultatet av de lovene Stortinget vedtar, som gjør tvangen i regi av barnevernet stadig verre for barn og foreldre?
"– Det er vår oppfatning at det kan legges mer arbeid i planleggingen av bistandsoppdrag til barnevernet, da blant annet med henblikk på å unngå inngripende makt"
Jaså, gitt. Så barnevernet og politiet skal godsnakke med barnevernsfangene og få dem til å bli tilfreds? Vel, kanskje ikke så rart at politiet tror det går, for barnevernets egen propaganda om alt de får til og all den kjærlige hjelpen de gir barn, har utvilsomt blitt grunnfestet i norske politisjeler.
Hun ville noe lignende i 2001, Karita Bekkemellem (Orheim) også, da hun satt på Stortinget – etter at hun selv hadde vært statsråd for Barne- og familiedepartementet og hadde forsvart barnevernet fra a til å, selvfølgelig. Hun var så sjokkert over at barn ble tatt med makt av politi og barnevern og ført dit barnevernet ville; hun ville at "man burde ta slike flyttinger over en del dager, snakke rolig med barnet, osv" (se En debatt om politi og presse som sporet av: Hvorfor blir 2 av 3 barn fjernet fra sitt hjem uten at de selv eller foreldrene varsles om flyttingen på forhånd?)
" – Foreldre har anledning - og faktisk plikt - til å bruke en viss makt for å unngå at barna deres skader seg selv eller andre. Barnevernstjenesten tar ikke alltid dette ansvaret, men ringer politiet der foreldre flest selv ville grepet inn."
Aha, skal foreldre nå pålegges enda sterkere plikt til å få til det barnevernet og politiet ikke får til? Plikt for foreldrene til å "gripe inn", enda resultatet blir at barnevernet tar barna vekk fra foreldrene og hjemmet, og gjerne medvirker til å få foreldrene stilt for strafferett og fengslet for det?
Hva ville skje hvis barnevernet og politiet "unngikk å bruke inngripende makt", herr spesialenhetsleder? Jo, da ville barnevernets makt bryte sammen. For i et antall som Presthus øyensynlig er uvitende om, men som trolig er som et isberg, vil barnevernsbarn hjem. Og de flykter. I snitt flykter de hver dag. Og blir hentet tilbake med makt og vold, av politiet på vegne av barnevernet.
Det vil si: Hvis barn og unge som flykter fra barnevernets himmel, gir seg i lag med narkomane og andre utgrupper som lever på gaten, får de ikke sjelden være. Det er ett enkelt sted de aldri får lov å være i fred: hjemme. Foreldrenes hjem er det første stedet politi og barnevern ransaker for å finne barn og unge på flukt fra barnevernet. Og det er det stedet de fleste flykter til.
Det burde forlengst ha fortalt politiet hva som foregår i barnevernet, og politikamrene burde gått sammen om å si klart, offentlig, ifra om at politikerne ikke kan bemyndige barnevernet til å utkommandere politiet til den slags elementære menneskerettighetsbrudd som fengsel, slaveri og tortur av barn og deres foreldre.
Isteden har vi i alle år fått høre fra talsmenn for politiet at "Vi lever i en rettsstat. Politiet må effektuere lovlig fattede vedtak."
**
Når skal noen av alle disse som med sine vedtak og sitt prat, i kommunestyrer og kommuneadministrasjon, rundt om i avisredaksjoner over det ganske land – med få unntak, på Stortinget, osv osv – papegøye-gjentagelser om hvor mange som får hjelp av barnevernet og hvor mange fler som trenger det, alle de som dermed er med å skape forferdelige forhold og total ufrihet for barn og foreldre – – når har de tenkt å melde seg for statsadvokatene med begjæring om at de selv blir stilt for retten og fengslet? (Det vil si: Statsadvokatene er selv med i bølingen. Så hvem skal henge bjellen på katten?)
Det er på høy tid – egentlig mange tiår for sent – å nå komme til spørsmålet om tiltale og fengselsstraff for det de alle gjør.
**
Se også
Olav Terje Bergo:
Nordangers barnevernshatere
MHS's hjemmeside, 5 september 2018
– : Hva kan de folkevalgte gjøre med barnevernet?
MHS's hjemmeside, 10 oktober 2022
Hjelpearbeidere skremt over utviklingen
Stavanger Aftenblad, 22 juli 2008
Ole Henriksen:
Hvorfor blir vi beskyldt for trusler og trakassering?
MHS's hjemmeside, 19 januar 2020
Marianne Haslev Skånland:
Voldelige ungdommer og skolenes ansvar
Gudbrandsdølen Dagningen, 15 april 2019
– : Barnevernets bruk av tvang og makt mot barn
MHS's hjemmeside, 22 november 2016
– : Hva skal en politiker være?
MHS's hjemmeside, 11 august 2019
– : Politikerne må styre barnevernet
MHS's hjemmeside, 8 desember 2018
Ivan Gerling:
Opråb fra maskinrummet!
BarnasRett, uten dato (ca 2002 – 2005)
Nina Elin Hauge:
Hva er "grov omsorgssvikt"?
BarnasRett, 18 februar 2005
familien-er-samlet:
Hvorfor klarer ikke politikerne å stoppe og reversere barnevernskrisen?
MHS's hjemmeside, 4 oktober 2018
tetris:
Å lese barnevernssaker
Å lese barnevernssaker: noen forbehold
Hvorfor lese barnevernssaker – en analyse
BarnasRett, 2 april 2008
Brita Sundberg-Weitman:
Oskarshamnsfallet – Är domstolsprövning en garanti för rättssäkerhet?
BarnasRett, 2 april 2006
– : Fosterbarns rättslöshet
BarnasRett, 16 januar 2006 / Medborgarrätt nr 2, 1995
*