*





23 september 2015



Røyken og Hurum kommuners barnevern
på vei i konstruktiv retning

Av Marianne Haslev Skånland


Røyken og Hurums Avis har i løp av litt over et år hatt noen artikler om barnevernet i de to kommunene, som i norsk sammenheng egentlig er en sensasjon. Sist ute er Hurum:

Best på barnevern
I fjor var det Røyken som var gode på barnevern, men Hurum har steget fra 218 til 64. plass på Kommunal Rapports kommunebarometer … Hurum kommune har all grunn til å være fornøyde med plasseringen innenfor barnevern i kommunebarometeret.
Røyken og Hurums Avis, 23 september 2015

Et barometer hos Kommunal Rapport kan ikke ventes å gi opplysninger som er av særlig interesse for dem som er forfulgt av avsporet norsk barnevern. Til det er nordmenn altfor dypt inne i en beundring for gjeldende ideologi til at gjengse statistikker går til innholdet av det som måles.
    Men denne artikkelens innhold bringer frem at det ikke denne gangen dreier seg om noe automatisk likhetstegn mellom hva som hjelper barn og frenetisk aktivitet hos barnevernet – som om alt norsk barnevern foretar seg, automatisk er bra. Innholdet av det Hurum barnevern nå er begynt med, er faktisk av stor interesse.

"Barnevernet i Hurum har lagt opp til at barna skal være det Pallin kaller informanter i sin egen utredning, og hva barna har behov for.
    – Når vi har ulike tiltak inne, skal de være med å utforme målene i tiltaket. Vi har også et evalueringsopplegg der foreldre og barn får si hvordan det har gått, basert på målene som er satt, sier barnevernslederen."

"Noe av årsaken til at budsjettene ser ut til å holde i år, er at de har satset mer på familieråd og mindre på svært dyre institusjonsplasseringer.
    – Vi hadde på det meste 11 institusjonsplasseringer i 2011, men nå er vi nede i to. Med familieråd kan vi enten unngå plasseringer, eller så har barnet fått sin plass hos en i familien. Det er ofte en mer skånsom løsning for barnet, sier Pallin."

Tenk det! Familieråd, barnet får sin plass hos en i familien …
Det som sparer penger, er det unødvendige og feilrettede og skadelige. Det som koster (søler bort) svimlende summer til
uvirksomme 'tiltak', er det som samtidig raserer familier, berøver barna sine foreldre og sin slekt, og gir dem en dyster fremtid.


Hurum følger Røykens eksempel

Man kan merke seg noe i ingressen i artikkelen ovenfor: "I fjor var det Røyken som var gode på barnevern ..". Aha, Røyken har vi lest om før:

En gylden mulighet
17 oktober 2014   (Røyken og Hurums Avis's artikkel er fra 22 mai 2014)

Så hører vi fra Røyken og Hurum
27 august 2015

Mer om Røyken
27 august 2015   (Røyken og Hurums Avis's artikkel er fra 18 november 2014)


Er det virkelig sant?
Hele den nåværende forbedringen ser ut til å ha begynt med en enkelt mann, en med mot og stamina. Røyken kommune var i såpass trøbbel med sitt barnevern:
"– Barnevernet lå nede for telling. Vi leide inn masse folk. Og arbeidsmiljøet var dårlig, forteller barnevernslederen."
 
– at de dristet seg til å ansatte en 'ukonvensjonell' person som ikke kom fra den vanlige hjernevask-fabrikken:
"Han omtaler seg selv som en av de svært få barnevernledere som ikke er kjørt gjennom 'kjøttkvernen' barnevernpedagog eller sosionom."

"Tor Monsen er egentlig dansk, han tilbrakte sine første år på et barnehjem i København, der han lød navnet Ib Hansen. Som treåring ble han adoptert av en sjømann, og fram til lille Tor var fem år, fartet han rundt på verdens hav med faren."

Om sin inntreden i barnevernet i Røyken:
"Det ble rabalder. Men etter hvert innså man at det å jobbe utradisjonelt – med barnets beste i fokus – er bedre enn å tygge paragrafene så fint at man til slutt er redd for å gjøre noe i det hele tatt."

"Så Monsen brukte øks. Han fjernet så godt som alle eksterne aktører, både på saksbehandling og tiltak. Dermed forsvant underskuddet. Han ansatte nye folk."

*

For et lyspunkt! Vi får absolutt håpe den gode nytenkningen fortsetter, slik at Røyken og Hurums personale kan bli pionérer i hele tenkningen om barn.

Kanskje Røykens og Hurums nåværende barnevern
virkelig er på en farbar vei og bør få lov å fortsette som de stevner! – når vi engang kommer så langt at Norges barnevern forøvrig avvikles, all den nåværende utdannelsen nedlegges, alle barnevernsentusiastene i departementet og fylkeskommunale og kommunale etater sies opp som overtallige, fylkesnevndene dertil, all kvakksalverpsykologien feies vekk, og man begynner helt fra grunnen å bygge opp en forstandig sosialtjeneste til barns og deres familiers tjeneste av nasjonalt omfang.





*