*
4 desember 2014
Marianne Haslev Skånland:
England - myndighetene foretrekker lyntogsfart til bortadoptering
Det er 10 år eller mer siden myndighetene - av alle politiske farger - i England 'ble lei' alle vanskelighetene (for myndighetene selv) med barn som bodde på institusjoner og i fosterhjem i årevis og kostet myndighetene penger og skapte 'problemer'. For å få slutt på dette, fant de på at barn som ble tatt av barnevernet, skulle bortadopteres i toppfart. Ingen parlamentering fra foreldre, takk!
Og så stolte, og stoler, alle engelske politikere (med et eneste oppmuntrende lyspunkt av et unntak: John Hemming) og myndighetene rørende på sosialarbeiderne. Så de gav dem lov til å bestemme nærmest på egen hånd hvilke barn som ville 'ha fordel av' å bortadopteres, og sette opp farten med å ekspedere barn i dette kvikk-systemet. Aha, for hurtig og 'vellykket' adopsjon får sosialarbeiderne bonus!
Familiedomstolene (slike som fylkesnevndene her i Norge, som nå skal opphøyes til domstolsstatus) praktiserer strengt hemmelighold av all informasjon om sakene, og foreldre trues til taushet og straffes med fengsel hvis de snakker om sakene sine. (England er jo berømt som det ærverdige hjemland for et respektabelt, hederlig rettssystem.)
Nok av det, her er en artikkel fra 2008 om tilstanden i England:
How social services are paid bonuses to snatch babies for adoption
Daily Mail, 31 januar 2008
Som den engelske artikkelen viser: De hjertegode sosialarbeiderne fant det ikke lett å finne villige adoptivforeldre til alle disse barna på barnehjem og i fosterhjem - de var vel for 'vanskelige'. Derimot var det hunger etter babyer. Så sosialarbeiderne konsentrerte sitt adopsjonsarbeid om babyer og lot de eldre barna være hvor de var. Med sin barnefaglige utdannelse og store erfaring i hvordan verden og mennesker bør være, har sosialarbeiderne kjørt på og fjernet nyfødte fra sine mødre på hospitalene og ellers - svisj, så det går!
Deres barnefaglige kompetanse gir dem da også prima typer argumenter: faren for mishandling og vanskjøtsel en gang i fremtiden. Fra Sue Reids artikkel (min oversettelse):
"… foreldre er blitt fortalt av sosialarbeidere at de må fratas sine barn fordi det er en mulighet for at de vil mishandle dem en gang i fremtiden.
En mors sønn ble bortadoptert med den begrunnelse at det var en risiko for at hun kunne skrike til ham når han ble eldre."
Helt uetterrettelige og uriktige prediksjoner om 'omsorgssvikt' dette (igjen akkurat som i Norge), men denne mangelen på faktisk grunnlag er nå en gang typisk for opplæring og praksis i sosialt arbeid, så hvorfor skulle vi spesielt bebreide engelske sosialarbeidere? Vi kunne jo, mere nærliggende, stoppe denne 'utdannelsen' og praksisen som går over stokk og sten her hjemme.
Christopher Bookers mange artikler om barnefjerning i England er også meget viktige og illustrerende, jf
British press discovers the child 'protection' racket?
22 april 2012
Og som en viktig bekreftelse på at det står ille til i England, ikke bare i 2008 men også i dag i 2014: Ved Strasbourg-domstolen strømmer det på med klager mot nettopp engelsk barne'vern' for tiden.
*