*
24 oktober 2014
Marianne Haslev Skånland:
Barnevern i Østre Totens budsjett
På sitt nettsted har Østre Toten kommune lagt ut redegjørelse for en handlingsplan som vedrører budsjettet for 2015-18.
Handlingsprogram - økonomiplan - budsjett
Østre Toten kommune, 23 oktober 2014
Kommunen uttrykker bekymring. Vi kan for eksempel lese:
"Økonomiplanen for 2014 – 2017 viste en ubalanse på 23,5 million for 2015. Med nye behov, endringer i forutsetningene og endrede rammebetingelser i forslag til statsbudsjett, er det en samlet utfordring på 36 millioner for 2015. I tillegg er det nødvendig å ha tilstrekkelige buffer for å kunne håndtere uforutsette hendelser og endringer i rammebetingelser, som for eksempel reduserte skatteinntekter, økte rettighetsutløste tjenester eller økte utgifter til barnevern."
"Samtidig er et godt lokalsamfunn også avhengig at vi tar et ansvar for fellesskapet. Østre Toten kommune må legge opp til at alle innbyggere tar et aktivt ansvar, både for sin egen og barns utvikling og helse."
Skal dette siste være moralisering om at foreldre ikke må bedrive omsorgssvikt som bebyrder kommunen med utgifter til barnevernets omsorgsovertagelser og vurderinger?
*
Et tips til planleggerne i kommunen: Hvis dere er bekymret for uforutsigbare barnevernsutgifter, så gå isteden etter disse romsteringene til barnevernet, og etter administratorer à la rådmenn som vanligvis støtter barnevernet i tykt og tynt. Belær dem om at de trenger forfriskende voksenopplæring i realiteter.
Et tips til: Håpet som uttrykkes i "En kommunereform kan også gi noen innsparinger." er nok ikke så realistisk. Det siktes sikkert til sammenslåing til større kommuner, og politikere som vil gjennomføre dette, er jo nå omtrent samstemte i at de tror det blant annet vil gi et mere effektivt og velkvalifisert barnevern. Slik vil det neppe gå. Med større kommuner øker barnevernets maktlyst og muligheter: De blir flere og mektigere, og de vil lettere kunne ta flere barn, for de som skal utføre det sitter da lenger borte fra familiene og kan skjule seg bak anonymitet. Det har barnevernere ønsket seg i mange år. Det er blant annet det de har sett som den store fordelen ved interkommunalt samarbeid om barnevern, ikke at det sparer utgifter. Sjefen(e) for disse større barnevernsenhetene blir å finne blant de mest "ideologisk korrekte" i barnevernskretser, de med en rotfestet tro på at mistenksomhet, fiendtlighet og aggresjon overfor foreldre alltid er på sin plass, og med utmerkede forbindelser til psykologer som kretser som fluer rundt matfatet.
Dette fører til en annen del av kommunens redegjørelse. Her sies det:
" En egen undersøkelse om frivillighet innenfor omsorgstjenestene i Norge viser at for å styrke frivillig omsorgsarbeid, er det fire forhold som gjennomgående trekkes frem:
Frivilligsentral
Frivillighetskoordinator
Økt dialog
Gi anerkjennelse
Dette betyr at tjenestestedene må legge til rette for økt dialog og at det også gis anerkjennelse for frivillig arbeid."
Godt uttrykt. Når det gjelder frivillig omsorgsarbeid for barn, er det foreldre og besteforeldre som utfører det aller, aller meste av dette. Og det gjør de virkelig frivillig, det er ingen sur plikt, men skriver seg fra kjærlighet. Så, Østre Toten kommune: Gi dem anerkjennelse, ikke hat og forakt slik barnevernet gjennomgående gjør! Det vil slanke barnevernsbudsjettet kraftig. I de ytterst få tilfellene barn virkelig ikke kan bo hos foreldrene: gå til besteforeldrene og slekten forøvrig! De hjelper gjerne til helt frivillig, uten å kreve en halv million i året for å ha sine unge slektninger boende, og barna slår seg best til ro der, så man trenger ikke politiaksjoner for å hindre flukt. Psykologutgifter er også helt unødvendige. Slutt å tro på barnevernets påstander - de har ikke rot i virkeligheten!
Kanskje hele Østre Toten kommune kunne ta et par timer til å lese Murray Ryburns artikkel
"Myndiggjøring og fagfolks rolle ved plassering av barn"
i boken Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familier, redigert av Mona Sandbæk og Gunnar Tveiten (1996, Oslo: Kommuneforlaget. ISBN 82-446-0290-2). Det ville gi mot til å begynne å stole på familiebånd igjen. Det fins også svært solid statistikk på at de har meget positiv effekt, til forskjell fra barnevernsaksjoner, som stort sett virker mot sin hensikt.
*