*
17 august 2014
Marianne Haslev Skånland:
Når barnevernet og BUP en sjelden gang er uenige
BUP på Nedre Romerike mener ikke at barna bør tvangsfjernes fra sin mor:
– Barna har det best hos mor
Romerikes Blad, 16 august 2014
Seksjonssjef Bjørn Hegde sier det helt riktige:
"– Vi mener definitivt ikke at barna har best av å komme i fosterhjem. Så lenge de biologiske foreldrene kan fungere så er det alltid det beste".
Barnevernet, derimot, vil ha familien ødelagt, og nå blir det altså uenighet mellom 'fag'etatene. Dette presenteres i avisen nærmest som noe frapperende, hvilket svarer godt til hvordan majoriteten av det norske folk sikkert oppfatter det. Tenk, barnevernet er uenig med BUP.
Men helt riktig som mange av kommentarene under avisartikkelen sier: Ikke bare må man la være å søke hjelp hos barnevernet, det gjelder samtlige "slike instanser", også BUP, for de er dessverre stort sett mye av den samme ulla, alle disse etatene. De som har kommentert, vet altså mere enn de fleste, og dette er et stort fremskritt: de siste årene er det begynt å bre seg en mere realistisk oppfatning av barne- og familieetatene i Norge. Det er internett som er å takke for denne økte forståelsen.
*
Det burde være noe som alle vet: Barnevernet er alltid enig med psykologer, psykiatre, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og alle mulige andre 'sakkyndige', når disse går inn for fjerning av barna fra hjemmet. Barnevernet har derimot som standard at de aldri er enige med noen av disse instansene når disse andre ikke anbefaler å berøve barna sitt hjem. Barnevernet sier nok at det "ikke er alltid vi er enige med BUP", men det betyr i realiteten ikke at barnevernet gjør sine egne godt begrunnede vurderinger, bare at de ikke er enige når de en sjelden gang møter motstand mot å ødelegge familien.
Intet mysterium at det er slik, for barnevernet sikler alltid etter å knuse hjemmet og sende barna på vidvanke. Det er forutsigbart - barnevernere som mener og gjør noe annet er en dråpe i havet.
*
Så hva med BUP?
At barnevernet er en skadevolder hvis status og innflytelse hviler på at de bruker makt til å sprenge familier, har BUP-avdelinger rundt omkring ingen unnskyldning for ikke å vite. Det som er mest kritikkverdig her, er at BUP ikke tar lærdom av hva de selv har gjort. Det er altså BUP på Nedre Romerike som begynte galskapen, ved å melde familien til barnevernet. Det driver de vel med i andre saker også, vær sikker! Når skal det de har gjort, få konsekvenser for dem? De må vite at barnevernets folk er så ufaglige og uanstendige som de er, ingen tvil om det. Når skal de mere fornuftige menneskene som øyensynlig befinner seg i BUP på Nedre Romerike, manne seg opp til å ta det ansvaret de selv har for hvordan barnevernet har fått lov å utvikle seg? For hvordan det er fatt med den psykologien og psykiatrien både barnevernet og de selv praktiserer? Reiser de bust, systematisk og i hver eneste sak, og roper som én mann opp om hvordan det står til? Denne saken presenteres som et unntak, og det er forsåvidt riktig nok at BUP sjelden er uenig med barnevernet på noe stadium som familiene merker noe til. Derimot er det ikke sjeldent at BUP melder folk til barnevernet. BUP og barnevernet samarbeider svært så nært.
*