*
29 juni 2014
Marianne Haslev Skånland:
Barnevern som hjelpemiddel?
To avisopppslag fra 29 juni 2014 kan med fordel sees i sammenheng:
1)
Mindreårige gutter gjorde hærverk for titusenvis
En 13-åring og en 14-åring ble lørdag kveld tatt på fersken av politiet mens de bedrev omfattende skadeverk.
Lierposten, 29 juni 2014
Det fremgår av artikkelen at "De to guttene tilhører en barnevernsinstitusjon i nærheten."
Da de ble tatt av politiet, ble de naturligvis brakt tilbake til institusjonen. Politiet innrømmer: "– Hærverket vil bli anmeldt, men det er jo lite vi får gjort når guttene er så unge, sier Gundesø." Politiet har altså få illusjoner om at oppbevaringen på barnevernsinstitusjonen er til noen hjelp.
Det er en illusjonsløshet som burde få politiet til å tenke seg bedre om i en rekke saker hvor de kritikkløst går til barnevernet istedenfor til foreldrene når unge begår lovbrudd. Men nei, når barn og unge gjør ulovlige ting og er ugreie, blir barnevernet varslet, som her:
2)
Beruset 15-åring stjal fars lastebil
sa.no, 29 juni 2014
Når barnevernet "tar seg av" dem, skal det liksom hjelpe.
Resultatet av barnevernets "stabilitet og omsorg" er vel regelmessig det motsatte: de unge mister fotfestet fullstendig. Det avspeiler seg i den høye forekomsten hos barnevernsbarn av opprør, flukt, kriminell adferd og "karriere" i psykiatrien.
Altså: Klarer barnevernet det bedre enn foreldrene? Er barnevernet i Norge i det hele tatt egnet til å ta seg av barn eller unge?
*