*
8 mai 2014
Marianne Haslev Skånland:
Om barnevernet med motstridende funksjoner
En bra artikkel i Dagsavisen i dag tar opp spørsmålet hvorvidt barnevernet som en hjelper for barn, og barnevernet som bruker tvang overfor barn, er forenlige funksjoner. Forfatter er den svenske vitnepsykologen Lena Hellblom Sjögren.
Lena Hellblom Sjögren:
Hvordan skal vi verne barna?
Dagsavisen, 8. mai 2014
Det er helt riktig at barnevernet som hjelpeinstans og barnevernet som instans med makt til tvang står i motsetning til hverandre. Det er også sannsynlig at en adskillelse av funksjonene ville være en vei å gå.
Mere tvilsomt er det om det uten videre vil hjelpe å la det nåværende barnevernet være "organisert som et landsdekkende rådgivningssenter" og opprette en annen etat med tvangsmyndighet som skal utøves ved hjelp av "dyktige etterforskere med kunnskap om barns behov og utvikling, kulturkompetanse og pålitelige avhørsteknikker - og med standardiserte etterforskningsmetoder basert på nasjonale retningslinjer".
Hva med personale til disse oppgavene? Status i dag er jo at både barnevernets folk og deres hjelpere, i politi, rettsapparat, helsevesen, skolevesen, alle slags rådgivnings- og hjelpeinstanser, osv osv, alle sammen er grundig innpodet med den samme ødeleggende ideologi.
Hverken de barnevernere eller kliniske psykologer som finnes i dag har som gruppe noen faglig ballast som gjør dem til brukbare rådgivere.
Og ingen som kan etterforske med de angitte kunnskaper finnes til den andre etaten. Det lukter av "barnefaglig" utdannede folk av forslaget, og igjen er hverken nåværende barnevernere eller kliniske psykologer generelt i nærheten av å ha grunnlag for å kunne fungere til barns beste. Aller minst er de kompetente til å foreta pålitelige avhør, de har jo sviktende eller ikke-eksisterende forhold til empiri og vitenskap. Eventuelle nasjonale retningslinjer ville sannsynligvis bli omtrent som barnevernsloven er i dag, og den er helt ubrukbar til å ivareta barns sikkerhet og lykke, det har jo praksis vist ihvertfall i 30 år og nye bevis leveres hver dag. Også her har den "faglige" opplæringen som drives og har vært drevet i årevis, satt en sperre for at man ville kunne bygge på noen gruppe fagfolk som eksisterer.
Sjögren sier i sin artikkel om etaten som skulle ha makt: "Et slikt myndighetsorgan vil bedre være i stand til å utarbeide et solid faktagrunnlag for å fatte velbegrunnede avgjørelser om tvangsinngrep - avgjørelser som så kan overprøves i en uavhengig domstol. I et slikt medmenneskelig og rettssikkert system ville tillit kunne bygges."
Begrunnet tillit kan bare komme som resultat av pålitelig oppførsel over lang tid. Det finnes ingen "barnefaglig" yrkesgruppe i dag som kan levere dette, bare av og til enkelte enslige røster som kritiserer dette og hint ved barnevernssystemet.
På kortere sikt er derfor eneste sannsynlige løsning at samfunnsmakt overfor barn og foreldre bare blir lovlig ved kriminell adferd overfor barn. Det må etterforskes av politiet (enda også politiet i dag har vært igjennom en helt gal opplæring om at det er foreldre som er farlige og barnevernets aktører ufarlige hjelpere), og det må innskjerpes at det hele tiden skal brukes krav til bevis og etterforskningsmetoder som er standard for andre kriminalsaker - ingen antagelser om barns behov og utvikling (slike antagelser som er kurante i dag kommer fra psykologiske "skoler" og "teorier" som til stor skade regjerer feltet). På denne måten får man forsåvidt delt de motstridende oppgavene som barnevernet i dag skal ivareta. Det må samtidig helt nye instrukser til overfor advokater og ikke minst domstoler, ettersom disse aktørene også er oppflasket med den samme virkelighetsfjerne ideologien om hva som gavner barn, og gjennom sin feilaktige tro på en ideologi som ikke er vitenskap, gjør rettsvesenet langt fra uavhengig.
Et annet helt nødvendig grep er å komme til livs den nåværende altomfattende meldeplikten, som støtter seg på godtfolks og "fagfolks" troskyldige antagelse om at alt blir bedre når de melder fra til barnevernet om allehånde problemer og mistanker. Til hvilken av de nye etatene skal det rapporteres? Hva skal rapporteres? Skal hjelpeetaten ha taushetsplikt eller meldeplikt til tvangsetaten? Om hva?
Det ville dessverre måtte kraftigere lut til enn bare funksjonsdeling for å stoppe barnevernets ødeleggelser av barn, det må helt nye folk til, som har fått en helt annen opplæring og utdannelse. Og det vil ta lang tid, og antagelig kreve helt andre strømninger med solid realisme i "barnefagene" internasjonalt. Hvorvidt slike noensinde vil komme er høyst usikkert. Realisme ville medføre at det ble klart at våre samfunn trenger langt færre sosialarbeidere og psykologer enn den nåværende overskuddsproduksjonen lærer opp. De er stort sett overflødige og skaper derfor "arbeid" for seg selv.
Det nåværende barnevernet må nedlegges, og deres aksjoner, som de har vært overfor barn i alle år hele veien til i dag, må behandles i straffesaker, ikke bare som billighetserstatninger for tidligere ofre, med en uuttalt forestilling om at "alt er helt anderledes i dag".
En hjelpe- og rådgivningsetat må bygges opp på basis av en helt ny utdannelse og opplæring, og til det trengs det også fullstendig nye lærebøker og helt nytt personale til å utdanne disse hjelperne/rådgiverne.
*
*