*
28 april 2014
Marianne Haslev Skånland:
Sex i beredskapshjem - ikke så uventet
I et beredskaps'hjem' er en elleve år gammel pike blitt utsatt for sexovergrep. Og dette har pågått 'over tid'. Akkurat, ja. Slett ikke uventet, hvis man ikke er hjernevasket av barnevernsidyllisering.
Jente misbrukt i beredskapshjem
Vårt Land, 28 april 2014
Med en del debatt:
Jente misbrukt i beredskapshjem
Nettavisen, 28 april 2014
(30.04.2014: Oppsan, de svært berettigede kommentarene er forsvunnet. Ble de for myndighetskritiske for Nettavisen?)
Når det gjelder pikens eget hjem, var ifølge NTB 'mistanke om omsorgssvikt' øyensynlig nok til at hun ble berøvet hjemmet og familien. Kontrasten er som vanlig stor: Barnevernet stiller ganske andre krav til foreldre enn de stiller til seg selv og sine 'godkjente' hjelpere, og har ingen rutine for eller interesse i å avdekke overgrep når det skjer i regi av fosterpersoner og beredskapspersoner. Overfor virkelige foreldre har de heller ingen rutine eller metode for å finne frem til reell mishandling av barn, men her utviser de klar interesse av å 'finne noe', og bruker langvarig press og ikke sjelden fordreininger og regelrett løgn.
Den foreliggende saken er langt fra noe unntak, hverken i Norge eller i andre land. Barnevernets fiendtlighet mot biologisk familie og deres uberettigede selvtilfredshet overfor sine egne rekrutter har vært klar opp igjennom barnevernets historie internasjonalt. Den svenske juristen Siv Westerberg gjør blant annet oppmerksom på den her:
"Der hvor det lokkes med så store pengesummer, melder det seg mange interesserte. At mange av dem har eller har hatt alkoholproblemer eller er tidligere straffet, forhindrer på ingen måte at sosialmyndighetene gjør dem til fosterforeldre. Til forskjell fra biologiske foreldre, som får sin bakgrunn, sine meninger og sitt liv gransket i detalj, blir fosterforeldrene, selsomt nok, knapt kontrollert."(Fosterbarn som god butikk).
Et konkret eksempel som direkte angår sexovergrep utført i et fosterhjem: Sverige ble i en graverende barnevernssak for en god del år siden klaget inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Da saken ble behandlet der, visste det svenske utenriksdepartementets representanter i Strasbourg at hjemme i Sverige var foster'faren' i det fosterhjemmet sosialmyndighetene hadde plassert familiens datter i, under tiltale for sexovergrep mot en annen fosterpike i fosterhjemmet. Dette holdt de svenske representantene tett om i Strasbourg. Da det senere kom til familiens kjennskap, og myndighetene måtte 'forklare' det overfor Justitiekansleren, svarte de at de ikke syntes sexovergrepet mot en annen pike var relevant når det gjaldt piken hvis sak Menneskerettighetsdomstolen behandlet. Justitiekansleren sa at dette ikke var selvsagt, men foretok seg ingen ting (jf Brita Sundberg Weitman: Fosterbarns rättslöshet, 2006).
En av kommentatorene i Nettavisen, Jørn Andresen, viser til et tilfelle hvor noen nærmere gulvet i barnevernet faktisk vil slå alarm, men hvor myndigheter høyere oppe ikke tar på seg skyld for hva som skjer under barnevernets maktutøvelse:
Norway. Tvangsplassert hos en overgriper (2013)
AntiJuJuAgency, 8 juni 2013
Ifølge et internt notat hos kommunen får sosiallederen i Sør-Odal etter samtale med fylkesmannen henstilling om å holde seg unna fosterfamilien.
*
I den aktuelle saken om beredskapshjemmet, merk: Piken har ikke fått flytte hjem, derimot er hun nå parkert i et annet beredskapshjem! Slike skal jo være 'hjem' med spesielt sterk beredskap og kvalifikasjoner, opplært av barnevernet? Det kan trenges beredskap, for stikk motsatt av hva populær overtro i våre dager fabler om, er faren for sexovergrep mot barn meget større fra alle andre voksne enn egne foreldre. Men barnevernet har rutine for å lukke øynene for dette, utvilsomt i egeninteresse.
Og så skal piken tas i dommeravhør. Rimeligvis utført av 'eksperter' på å forhøre barn? Det norske rettsapparatet kan ikke akkurat dokumentere noen respektabel tilstand når det gjelder juristene selv og de 'barnefaglige' de gjerne benytter til å klarlegge sex med/mot barn. Aha, det dreier seg om Rogaland. Da skaffer man seg sikkert 'ekspertise' til å hjelpe dommerne fra det herostratisk berømte Stavanger barnevern (jf Tyrkia-saken og India-saken), med sjefen Gunnar Toresen i energisk aktivitet? ? I Tyrkia-saken har vi også en fosterfar som allerede var anklaget av to tidligere fosterpiker for sexovergrep, uten at barnevernet eller norske myndigheter ville ta affære. De hjalp ham derimot å gå i skjul i Tyrkia og smugle fosterbarna ulovlig tilbake til Norge. Senere ble han dømt for sexovergrep og barneporno. (Dokumentasjon, blant annet fra intervju med advokat for moren i Tyrkia-saken, Arnhild Skretting, er mere enn klar nok, og fremgår av artikler lenket til i Tyrkia-saken på Forum Redd Våre Barn. Forøvrig er dokumentasjon fra straffesaker som kjent offentlig.)
Stavanger Aftenblad har en lenger artikkel (også den fra 28 april 2014) om saken, med plenty av urimeligheter fra barnevernet. Igjen: ikke så uventet. Blant annet har foreldrene, som hele tiden har kjempet for å få datteren hjem, i denne situasjonen ikke engang fått treffe henne. Barnevernssjef Toresen sier at løftet om et møte sist fredag eller lørdag ble brutt og at et møte søndag 'ikke lot seg gjennomføre'. Toresen påstår også om sexovergrepet at 'slike hendelser er svært sjeldne'. Det er de imidlertid ikke, og Toresen har ikke i noe tilfelle belegg for å late som om han vet noe bestemt om det; barnevernet setter seg ikke inn i holdbare statistikker, som faktisk foreligger fra flere land. For å klarlegge hvor hyppig det er, må man kun gjøre en enkel sammenligning: 1) Hvor mange barn blir utsatt for sexovergrep av egne foreldre, i forhold til hvor mange barn som bor hos egne foreldre. Dette gir forholdstall (a). 2) Hvor mange barn utsettes for sexovergrep i fosterhjem / beredskapshjem, i forhold til hvor mange barn som bor i fosterhjem / beredskapshjem. Dette gir forholdstall (b). Hvis (b) er større enn (a), betyr det at det er større sannsynlighet for overgrep i beredskapshjem og fosterhjem, og når man da – som Norge gjør – kjører opp tempoet i tvangsfjernelser av barn fra deres egne foreldre, vil antallet overgrep øke tilsvarende sterkt.
*
Det norske folk får alt i alt de politikere og de offentlige ordninger de ber om. Sove i timen her i velferdsstaten kommer nok nasjonen fortsatt til å gjøre. Så da er det vel ikke noe annet å gjøre enn å ønske lykke til med de konstruerte 'familiene' som er så 'utviklingsstøttende' – eller var det til og med 'utviklingsfremmende'!
*