*
19 mars 2023
Marianne Haslev Skånland:
Jernhånden som styrer vuggen
• • • •
Artikkelen er en oversettelse av The iron hand that rocks the cradle (Jernhånden som styrer vuggen), som ble publisert i den indiske avisen The Hindu den 30 januar 2012.
I denne norske versjonen er det meste uforandret, men et par små tillegg og omformuleringer finnes.
– Om bakgrunnen for artikkelen og noen detaljer, se orientering nederst under selve artikkelen.
• • • •
Jeg må gi indiske aviser, og ikke minst The Hindu, kompliment for grundig dekning av saken om det indiske ekteparet som ble fratatt barna sine av det norske barnevernet.
Svært mange av kommentarene som folk har lagt inn under artiklene på nettet, er også helt relevante. Men kanskje indere trenger å bli klar over at det er slik det skandinaviske barnevernet går frem generelt. Sverige er faktisk det verste av de skandinaviske landene, i min erfaring.
En kommentator spør: "Det ville vært interessant å få vite hvor mange andre hvite, norske barn som blir tatt fra foreldrene sine bare fordi de ikke har 'ordentlige leker'."
Svaret er: tusener, med akkurat et slikt påskudd, eller et hvilket som helst annet. Foreldre som er redde eller som protesterer, blir stemplet med en psykiatrisk kvakksalver-diagnose.
Det er ikke så mye behov for ekte sosialt arbeid i Norge og det som trengs i hjemmene av nytte for barn (f.eks hjelpe til med praktiske oppgaver som vasking og matlaging i hjem der foreldrene er syke) ønsker ikke sosialarbeiderne å gjøre. Barnevernet, for å ha arbeid, vil ha tak i barn, og de angriper hvem som helst som er sårbare. Det betyr stort sett fattige mennesker, nordmenn så vel som utlendinger, fordi de er mest hjelpeløse til å forsvare seg. Den almene befolkningen velger å møte familiene rammet av barnevernet med mistro og forakt, de tror på barnevernets løgner, og tror at de selv aldri kan bli rammet fordi de er så gode foreldre.
Sannheten er: I nesten alle familier angrepet av barnevernet er det både gode og kjærlige foreldre. Noen trenger hjelp, for eksempel økonomisk; de fleste av dem trenger ikke annet enn å få være i fred for denne lumske organisasjonen og dens hjelpere. Barnevernet knuser familien og ødelegger individene. I deres ideologi er familiebånd uviktige; de snakker ikke om foreldre, men om 'omsorgspersoner'.
Barnevernet lever av å ta fra barn foreldrene deres. Det er en industri, som betaler utrolige beløp spesielt til psykologer for 'rapporter' og til foster'foreldre' (de annonserer etter folk til å være fosterforeldre og frister med en årlig lønn på f.eks. NOK 430.000 (≈ EUR 30.000) + betalte ferier og regelmessig 'fritid' vekk fra fosterbarna + ytelser til påbygging på huset eller kjøp av ekstra bil + pensjonsrettigheter. Virksomheten gir naturligvis ekstra inntekter og ekstrajobber for sosialarbeidere. Ofte vil sosialarbeiderne ta som fosterbarn hos seg selv noen av barna de fjerner fra foreldrene. Noen titusen lærere, barnehageansatte, helsearbeidere osv osv rapporterer sin 'bekymring' for et barn til barnevernet. Rettsprosessene er parodier på rettssaker.
Uansett hvor godt de av oss som kjemper mot dette, er i stand til å dokumentere hvor katastrofalt resultatet er for livet til både foreldrene og spesielt barna, så fortsetter alle endringene i lover og regler å gå i feil retning: Barna er statens eiendom, og enhver forelder som setter spørsmålstegn ved noe, blir anklaget for å være ugjerningsmann/-kvinne og en fare for sitt barn.
"Hva er denne konfidensialiteten for noe?" spør en annen kommentator. Svar: I relasjon til den indiske saken, prøver den norske stat å presse alle til å holde kjeft om norske barneverns-grusomheter, som en betingelse for at det offentlige skal slippe de indiske barna ut av sitt grep. På den måten kan Norge: a) få saken dysset ned ved å la barna reise tilbake til India, b) hindre kraftige kommentarer i utlandet og unngå at flere av disse landene kanskje slår seg sammen, c) fortsatt beskytte sine sosiale 'tjenester', som barnevernet er en viktig del av - en industri som altså gir inntekt til noen titusen mennesker som utfører dels uproduktivt og unødvendig 'arbeid', og d) unngå å få på nakken haugevis av andre saker som ligner på Stavanger/Kolkata-saken, mange som angår norske familier, noen som angår utenlandske.
En annen sak som angår India, fordi barnets mor er indisk (faren er svensk), er den om Domenic Johansson, som ble tatt av svensk politi på vegne av det svenske sosialvesenet, geleidet ut av et fly for å hindre ham og hans foreldre fra å reise til India, og deretter bortført av svensk sosialvesen. Anklagen mot foreldrene var at de ønsket hjemmeundervisning for Domenic:
The Domenic Johansson Case. Home schooled boy snatched from plane in Sweden. (Domenic Johansson-saken. Hjemmeskolegutt grepet fra fly i Sverige).
Sakene med lignende eller identiske detaljer som Stavanger/Kolkata-saken er nær uendelig mange. Det fins selvfølgelig folk som prøver å kjempe mot dette kriminelle overgrepet fra vår stat, men de selv blir ofte truet. De som prøver å hjelpe barn som flykter fra barnevernet blir tiltalt og fengslet.
Pressen her er svært myndighets-tro, så det er ikke så lett å få spredd informasjon om barneverns-overgrep. Desto mere oppmuntrende er det å se, på et bilde fra den store demonstrasjonen i Kolkata som sto i Stavanger Aftenblad, en flik av en tegning av et 'uhyre' med teksten "barnevern", i nederste høyre hjørne på en stor plakat båret i demonstrasjonen. Tegningen av 'barnevern-uhyret' kommer nemlig fra nettstedet Forum Redd Våre Barn, så noen gløgge indere ser ut til å ha oppdaget 'oss protestanter'! Det varmer våre hjerter, og nå kan man se et foto fra nettopp Kolkata-demonstrasjonen på forsiden av dette forumet; bildet er ovalt og står et lite stykke ned på forsiden, over en seksjon som heter "Internasjonale konflikter og skade på Norges renommé".
(Flere bilder fra Kolkata-demonstrasjonen – Den røde teksten tvers over bildene av folkemengden sier "La oss okkupere det norske konsulatet @ Kolkata - Okkupér Barnevernet!" Av India's SMILE NGO. – (NGO, non-governmental organisation, kalles på norsk ikke-statlig organisasjon)).
Selv om barneverns-forfølgelse i Norge hovedsakelig skjer mot norske familier, er utenlandske familier overrepresentert. En sak, med samme leder for barnevernet i Stavanger som i den indiske saken, Gunnar Toresen, gjelder to tyrkiske barn, en sak jeg har mange detaljer fra. Jeg skrev om den i 2006: The Manavgat case in Turkey – Norway is the kidnapper (Manavgat-saken i Tyrkia – Norge er kidnapperen), på nettstedet «Forum Redd Våre Barn».
Den saken har nylig våknet til liv igjen fordi en Stavanger-avis endelig har interessert seg for noen detaljer om at Stavanger by har betalt ut en halv million kroner som skal brukes til å ta barna ulovlig ut av Tyrkia. Mannen som fikk til dette er en privatetterforsker som tidligere arbeidet for det norske kriminalpolitiet og nå gjorde denne jobben for barnevernet.
Men etter mitt syn fins det noen langt viktigere fakta: Tyrkia-barna var blitt plassert av barnevernet hos en norsk foster'far' som allerede var blitt anklaget av to tidligere fosterjenter plassert hos ham for å ha misbrukt dem seksuelt. (Det ble selvfølgelig ikke tatt hensyn til dette, siden barnevernet ikke aksepterer kritikk av sine foster'foreldre'.) Guttene ble kidnappet og ført tilbake til Norge, til den samme foster'faren' og hans partner. Det er først nå at denne foster'faren', Carsten Flo, har vært tiltalt for barnepornografi og seksuelle overgrep mot barn, og er blitt funnet skyldig (det har vært full publisering av rettssaken). Tilbake i 2006 opptrådte det norske barnevernet og deres norske advokat i en tyrkisk domstol og hånet guttenes foreldre for å ha kommet med slike påstander om overgrep, de ironiserte mot foreldrene, mente at moren ville ha guttene tilbake av prestisje og ikke av kjærlighet, siden hun ikke gjorde noe forsøk på den tiden på å få tilbake datteren. (Moren hadde bare vært 14 år da datteren ble født, og barnevernet hadde umiddelbart tatt datteren på grunn av morens 'umodenhet' og hadde aldri latt henne få vite hvor datteren var. Sønnene ble født mye senere og hadde bodd sammen med foreldrene sine i flere år før de ble tatt, og dessuten var det mulig for foreldrene å finne dem, mens norske myndigheter hadde gjort det umulig for dem å finne datteren.)
Jeg er full av beundring over det familiene til det indiske ekteparet Bhattacharya har gjort, og over aksjonene til det indiske folk og indiske aviser generelt. Dere må fortsette å være på vakt: Man kan ikke stole på noe som helst som norsk barnevern sier, eller den norske utenriksministeren eller noen annen politiker eller offentlig tjenestemann.
Det var påregnelig at Norge ville prøve utpressing i form av å stille som betingelse for å returnere de indiske barna til familien, at alle må love å holde munn om saken. På den måten kan Norge fortsette det de gjør, narre-rettssakene kan fortsette som før, fosterforeldrene og psykologene kan fortsette å tjene penger, de mange barnevernsarbeiderne som utdannes hvert år kan få jobb. Det er vel unødvendig å si at jeg håper Norge ikke lykkes med denne utpressingen.
Så la meg applaudere en annen kommentar til en av artiklene i The Hindu: "Verden bør fordømme Norge for dets barbari".
Ja absolutt. Det burde verden. Vær snill hjelp flere ofre ved å gjøre det!
**
Artikkelens bakgrunn
Artikkelen ble først skrevet på engelsk i 2012, og ble publisert av avisen The Hindu, hvis hoved-redaksjon ligger i Chennai men som leses nasjonalt, som The iron hand that rocks the cradle, 30 januar 2012. Den ligger på MHS's hjemmeside med samme datering.
Jeg har beholdt (en oversettelse av) den tittelen The Hindu hadde gitt artikkelen, selv om den i norsk ikke er helt god. Den engelske henspiller på en skrekkfilm, "The Hand that Rocks the Cradle", hvor en barnepike familien stoler på viser seg å ha farlige hensikter.
Saken det gjaldt, var at ekteparet Sagarika Chakraborti og Anurup Bhattacharya var blitt fratatt sine to barn av barnevernet i Stavanger. Saken var blitt svært kjent i India, og ble debattert og skrevet om i aviser og på nettet. Barnevernets behandling av familien var ille (jeg ble etter hvert godt kjent med saken). Indere fikk saken opp på politisk nivå, etter hvert både i parlamentet og regjeringen, og forlangte at Norge skulle sette barna fri og la dem komme hjem til India.
Min artikkel ble publisert 30 januar 2012, og brakte meg mange henvendelser fra India og noen fra andre land, noe som hjalp arbeidet med barneverns-kritikk i flere deler av verden (problemene er av samme art i de fleste Vestlige land, og spres gjennom idéer og ideologi i sosialt arbeid og klinisk psykologi).
Jeg har ikke tidligere publisert noen norsk versjon av artikkelen. Når jeg synes det kan være aktuelt på dette sene stadium, skyldes det vesentlig at saken ligger til grunn for en film, produsert i India (Bollywood), sendt ut på kinoene nå den 17 mars 2023:
Mrs. Chatterjee Vs Norway
Official Trailer
Zee Studios & Emmay Entertainment, 23 February 2023
Det var noen skrivefeil i mitt opprindelige manuskript sendt til The Hindu og i den publiserte engelske versjonen. Én av dem har jeg ikke rettet her, fordi den gamle artikkelen på engelsk fortsatt fins, og også fordi pengeverdiene er forandret, og en retting nå kunne føre til forvirring og feilaktige konklusjoner. Det gjelder et sted midt i artikkelen, hvor det står at NOK 430.000 (altså norske kroner), som var årlig lønn fristet med for foster'foreldre', svarer til €30.000 (Euro). Det skulle ha stått €50.000 (en Euro var omtrent lik 8 kroner på det tidspunktet). Den lønnen det offentlige betaler for frikjøp av en fosterforelder, altså for at vedkommende skal ha som fullt betalt jobb for å ta seg av fosterbarnet (istedenfor å ta seg annet arbeid), endres også.
Naturligvis skammet jeg meg over at jeg ikke hadde lest korrektur skikkelig. (En unnskyldning var at jeg ikke egentlig hadde ment å sende det inn som artikkel; jeg ville bare sende det i full fart som en orientering til redaksjonen i The Hindu, fordi det hadde vært mye debatt i avisen, og mange indere åpenbart trodde saken nærmest var oppspinn og at ingen sosialetat kunne komme med de mange påstandene fra Stavanger barnevern mot familien. Redaksjonen i The Hindu skrev imidlertid til meg at de ville publisere det jeg hadde skrevet som artikkel på OpEd-siden – avissiden som står rett overfor siden der leder o.l. står. Det var uventet for meg, og jeg kom meg ikke til å lese ny korrektur. Men det var jo bra uansett å få publisitet i India om at ikke alle nordmenn syntes barnevernet var nyttig og hjelpsomt for barn.)
Men kanskje det var like godt at jeg ikke oppdaget feilen den gang? €30.000 er ille nok fra indisk perspektiv, selv når man poengterer at prisnivået er høyt i Norge. Hvis artikkelen hadde sagt €50.000, kunne nok mange i India ha tenkt at det umulig kunne være sant, og ville mistenkt meg for å være sinnssyk og ha løyet om alt.
**
Se også
Marianne Haslev Skånland:
Norske ikke-mennesker. Stavanger barnevrn, India-saken, og nå en Bollywood-film
MHS's hjemmeside, 15 mars 2023
Erik Bryn Tvedt:
Bollywood og norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 18 mars 2023
Indiske barn konfiskert – Såkalt barnevern ignorerer ambassade
Forum Redd Våre Barn, tråd med posteringer over 18 sider, 24 desember 2011 – 7 november 2015
Barnevernssaken Tyrkia - Stavanger aktuell enda en gang
Forum Redd Våre Barn, 19 september 2018
Tsjekkisk familie hardt rammet av det norske barnevernet
Forum Redd Våre Barn, tråd med innlegg over 7 sider, 11 desember 2014 – 10 desember 2017
De fem barna til en rumensk-norsk familie tatt av barnevernet i Norge
Forum Redd Våre Barn, tråd med posteringer over 18 sider, 21 november 2015 - 2 januar 2018
Konflikten med det somaliske miljøet i Norge
Forum Redd Våre Barn, posteringer 26 januar 2012 – 13 januar 2018
Rumenske Andras Dugeniuc brakte familien i sikkerhet
Forum Redd Våre Barn, 18 august 2016
Norske ambassader i utlandet og norsk barnevern
Forum Redd Våre Barn, 22-23 januar 2015
Utviklinger i Tsjekkia, Romania og Latvia
Forum Redd Våre Barn, posteringer 2 januar – 28 januar 2018
Marianne Haslev Skånland:
Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge
MHS's hjemmeside, 13 desember 2011, med tillegg 28 desember 2011
Norske barnevernsflyktninger i Polen
Forum Redd Våre Barn, tråd med innlegg over 2 sider, 29 oktober 2017 - 22 oktober 2018
*