*
26 mars 2020
Ministeren fraskriver seg ansvaret
Av Nathalie H. Brinkmann, advokat
• • • •
Artikkelen har tidligere vært publisert som som debattinnlegg i Aftenposten den 2 september 2018. Ministeren som omtales, er daværende barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).
Artikkelen er trykket her med forfatterens sjenerøse tillatelse.
• • • •
Er Norge virkelig best?
Barneministeren uttalte seg i onsdagens avis(1) som om hun har foretatt en komparativ studie av verdens barnevernstjenester når hun blant annet hevder at norsk barnevern er best. Videre mener hun at resten av verden vil se til Norge fordi vi splitter så mange familier, og at dette er et slags pionérarbeid som kan sammenlignes med 70-tallets likestillingskamp.
Sammenligningen er nærmest komisk. Det skjedde aldri at tunge aktører nasjonalt og internasjonalt arrangerte protestmarsjer og kritiserte den norske likestillingen. Det får meg til å stille følgende spørsmål til ministeren:
Hva er det som tilsier at feilene i norsk barnevern er noe resten av verden vil takke oss for?
Selvopptatt eller kunnskapsløst
Ministerens syn på feil og mangler i egne rekker synliggjør hvorfor det er vanskelig å forbedre dagens system. Det er i beste fall navlebeskuende. I verste fall vitner det om omfattende kunnskapsløshet.
Det er berettiget å stille spørsmål ved hvilken virkelighet ministeren lever i. Vet hun hvor mange familier som splittes uten at det er snakk om rus, vold eller alvorlig psykisk sykdom? Er hun kjent med at Norge, mot foreldrenes vilje, overtar omsorgen for ca. 18 prosent av barna som kommer i kontakt med dem, mens tilsvarende tall i Sverige og Danmark er ca. 11 prosent og 4 prosent?
Ikke ansvarlig for 'enkeltfeil'?
Hun konstaterer at hun er kjent med at det begås grove feil, men at hun som ansvarlig minister nekter å ta ansvaret for feilene der enkeltpersoner står bak. Det burde være unødvendig å påpeke at som ansatt i barnevernstjenesten representerer man etaten også de gangene man gjør grove feil.
Familier som mottar hjelp fra barnevernet, er i det vesentlige samfunnets minst ressurssterke. Det siste de trenger er en minister som ikke vedkjenner seg at det er problematisk at de utsettes for urett.
Det som behøves er en radikal holdningsendring
Samtidig som ministeren fraskriver seg ansvaret for feilene som begås, er hun freidig nok til å bekrefte at det er igangsatt et "historisk kompetanseløft" for barnevernet. Således vedgår hun likevel at dagens situasjon er lite holdbar, uten å fornærme etaten som sådan. Det kan imidlertid ikke lenger herske noen tvil om at det barnevernstjenesten trenger er en radikal holdningsendring.
Barnevernspedagogene må innse at de kan ikke hjelpe et barn uten å hjelpe den familien barnet er en del av.
(1)
Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss.
Aftenposten, 29 august 2018
**
Se også
Erik Bryn Tvedt:
Hvem ivaretas i barnevernssaker?
MHS's hjemmeside, 5 februar 2019
Jan Pedersen:
Statsråd Helleland med selvskryt – Barnevernloven må bort!
MHS's hjemmeside, 18 september 2018 October 2018
Nathalie H. Brinkmann:
Nav-skandalen kaster lys over norsk barnevern
MHS's hjemmeside, 29 november 2019
Marianne Haslev Skånland:
Myndighetenes statistikker og generaliseringer om barnevern
MHS's hjemmeside, 19 oktober 2018
– : Bravo for en retoriker som karakteriserer det å nekte å gå inn i enkeltsaker
MHS's hjemmeside, 3 september 2017
– : Ytringsfrihet i barnevernssaker
MHS's hjemmeside, 16 april 2016
– : Some comments to a speech by Norway's former ambassador to the Czech Republic Siri Sletner
at a seminar about Norwegian child protection 22 October 2018
MHS's hjemmeside, 14 December 2018
– : A new BBC documentary on Norwegian child protection
MHS's hjemmeside, 15 August 2018
Olav Terje Bergo:
Barneombudet tar feil
MHS's hjemmeside, 10 mars 2020
– : Selvpålagt blindhet hos tre barnevernsforsvarere
MHS's hjemmeside, 20 februar 2019
"Det kan høres ut som en bagatell, men ikke for meg da"
Gjennomgang av ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i Bergen kommune
Bergen kommune, 5 mars 2020
*