*
7 september 2019
Kommersiell og offentlig barnevernsdrift på Dagsnytt 18
Av Marianne Haslev Skånland
Dagsnytt 18 hadde i går 6 september et innslag om offentlig kontra privat, kommersiell barnevernsdrift (fra ca 18 minutter ut i programmet):
Vil kaste ut kommersielle aktører fra barnevernet
nrk radio og tv, 6 september 2019
Debatten gikk mellom politikerne Inga Marte Thorkildsen (SV) og James Stove Lorentzen (H). En representant for en kommersiell barnevernsaktør deltok også, og hevdet naturligvis at bedriftene var kompetente og drev både effektivt og billig. Som ventet var Thorkildsen imot det sosialistene regner som 'profitt'.
Men det viktige var hvordan politikerne eksponerte den sørgelige tilstanden i norsk barnevern.
*
Private, kommersielle selskaper driver ikke bare institusjoner, men har også knyttet til seg diverse eksperter til å bedømme hvorvidt barn skal fratas foreldrene, fosterfolk som mottar disse barna som fosterbarn, og andre 'hjelpere'. De sitter altså både som bedømmere, tjenesteytere, og så igjen bedømmere av hva de selv har bedømt og ydet.
Jeg er helt enig med sosialistene i at de kommersielle firmaene bør ut av barnevernet.
Ideologien som praktiseres av både kommersielle, offentlige og ideelle aktører
Det jeg er uenig i, er allikevel også viktig: den avsporingen som i årevis har vært dominerende i denne krangelen mellom politikerne av forskjellig kaliber: De argumenterer som om privat kontra offentlig organisering er selve grunnlaget for hvorvidt barnevernet blir storartet.
Selve ideologien som barnevernere og andre i den industrien arbeider etter, er imidlertid den samme avsporete misèren uansett.
Men på toppen av dette kommer ganske riktig at de private, kommersielle selskapene er enda farligere, fordi det for dem ikke bare er på lang sikt at deres jobber og profesjoner og bedriftenes inntekter trues hvis barna blir fri og sannheten kommer frem. De trues umiddelbart. De har derved enda sterkere insentiver til å tale usant og uten grunnlag om hvorvidt et barn bør holdes under tvang hos dem, om hva som feiler barnet, og om hvilke forbedringer de selv utvirker.
Høyre-mannen i programmet, James Stove Lorentzen fra Oslo bystyre, skvaldrer i vei om selskapenes kompetanse og anbudenes storartethet, og forsikrer naturligvis at de legger ‘barnets beste’ til grunn. Det burde være umulig å si så mye uriktig som han gjør, men det 'synet' han uttrykker, gjennomsyrer partiet Høyre. Vi trenger bare å se på forslaget til ny barnevernslov som nå er på trappene:
Høringsnotat – Forslag til ny barnevernslov
Barne- og likestillingsdepartementet, (april 2019, ingen klar dato)
Selve lovforslaget finnes fra side 443 og utover.
Blant mange dystre videreføringer av skadelige ordninger, som dels foreslås og dels støttes av hørings-instanser, vil man ha det udefinerte ‘barnets beste’ til å være det eneste ‘kriterium’ for hvordan barnesaker skal avgjøres. Det betyr i praksis at de myndigheter og barneeksperter på alle nivåer som håndterer en sak, skal stå fullstendig fritt, og med lovgivningens støtte, uansett hva de gjør og bestemmer, for de kan henvise til at de bedømmer det å være til barnets beste. Sånt som Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), og for den saks skyld FNs Barnekonvensjon, blir da satt ut av spill fullstendig. Og det er det de vil; regjeringsadvokat Sejersted har på vegne av den norske stat stått foran EMD (Den Europeiske Menneskerettsdomstol) i Strasbourg og sagt til dommerne, og til Asle Hansen i Dagbladet som intervjuet ham, at Domstolen skal holde seg unna norske barnevernssaker, som Norge anser som "rene norske anliggender".
"Under onsdagens høring i Storkammeret var også moras franske advokat, Gregory T.D. Dieudonne, opptatt av at Norge, i likhet med Storbritannia og Danmark, som støtter Norge i denne saken, ønsker å utvide nasjonenes skjønnsmargin.
- Norske myndigheter ønsker å begrense Menneskerettsdomstolens mulighet til å overprøve vurderingene fra nasjonal rett. De ber egentlig EMD om å ligge unna, sier Dieudonne."
Norge ber Strasbourg ligge unna i betent adopsjonssak
Dagbladet, 17 oktober 2018
Det er som å høre en hvilken som helst diktaturstat si at andre ikke har noen rett til å kritisere deres ‘indre anliggender’.
Tilbake til Dagsnytt 18
Det er sjelden jeg nikker ja til hva Inga Marte Thorkildsen sier, men på Dagsnytt 18 i går får hun frem mye riktig, og det er bra uttrykt. Hun klarer også å si litt om foreldrenes bitre situasjon: De lever i fortvilelsen ved å være fratatt sine barn, og må så konstatere at andre tjener store summer på barna.
Hvis Thorkildsens innsikt gikk enda litt lenger, kunne hun tilføyet at foreldre selv ofte blir nektet langt billigere bistand. Kommuner vil ikke gi praktisk hjelp, og barnevernets eneste 'tilbud' er å flytte barna ut av hjemmet:
Ble nektet hjelp til barnestellet og bedt om å gå til barnevernet
Moss Avis, 22 juni 2015
Disse synsmåtene med sterkt innslag av fordømmelse av fattige foreldre er ikke nye, jf Gerd Benneche i 1986:
"Etter det mildeste inngreps prinsipp må nemnda kunne sørge for at familien får den trygde- eller sosialhjelp som den tilkommer. Utelukkende svak økonomi kan ikke hjemle omsorgsovertakelse."
Hjelper barnevernet fattige familier?
Ikke så få foreldre har opp igjennom årene fått sin egen dårlige økonomi rettet mot seg som et argument for at deres barn ikke har det stimulerende nok hos dem og bør tas av barnevernet. Flere, også blant relativt ubemidlede (og når barnevernet har belastet en familie en del tid, blir de fleste tappet for midler, om de ikke var det før) blir tilpliktet å betale oppfostringsbidrag til barna som holdes tvangsmessig i fosterhjem og på institusjoner (Child protection in Norway: Making parents pay).
Men Inga Marte Thorkildsen har, som vanlig også for flere politikere enn henne, konferert kun med grupper som ikke er sterkt og grunnleggende kritiske til barnevernets arbeidsmetoder generelt: arbeidstager-organisasjoner, barnevernsbarn som ikke er negative til omsorgsovertagelse, etc. Hun sier at barnevernet er i krise, men spør ikke foreldre som sier at barnevernet er den største skadevolderen. Lyver foreldre? I noen tilfeller ja, men barnevernets usannheter er faktisk betydeligere, og det er graverende at de kommer fra offentlige aktører. Informasjonen fra ganske mange tusener familier er konvergerende, og ganske ofte verifiserbar. Hvorfor utelater Thorkildsen deres evidens?
Mere ideologi
Inga Marte Thorkildsen heiet også frem Raundalen-utvalget, som ble nedsatt med tydelig formål å kaste ut det biologiske prinsipp fra lovgivning som angår barn. Dette ekspert-produktet er et av grunnlagene for forslag i den påtenkte nye barnevernsloven; noe av det er gått igjennom allerede i mellomtiden:
NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling – Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet
Magne Raundalen sto den gangen også i Dagsnytt 18, og sa selvsikkert at utvalget ikke hadde funnet noen forskning overhode som tydet på at biologiske foreldre var av noen spesiell betydning for barn.
Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd
*
Og hverken Thorkildsen eller Stove Lorentzen sier et ord i Dagsnytt 18 om at selve grunnpåstanden er gal: den at det 'selvsagt' er gode grunner til at barna blir fjernet fra sine foreldre, at alle barn som barnevernet finner på å 'bekymre' seg for og som blir tatt under barnevernets 'omsorg', må bort fra foreldrene og at det er godt for dem. Denne forestillingen utvikles gjennom utdannelsen og den ideologien den bygger på, og er blitt kraftig spredt i samfunnet. Derfor må den nåværende opplæringen i barnevern helt bort.
**
*